Da har vi campet igjen... Jadda, vi lar oss ikke skremme saa lett. Vi er nemlig tilbake i Argentina, naermere bestemt ElChaltèn, fjellturenes hovedstad. Men först var vi en natt i turistbyen El Calafate for aa se den storslaatte isbreen Periot Moreno. Den var litt av et syn ogsaa, med 50 meter paa sitt höyeste, en vegg altsaa. Et vakkert syn, noe annet en byen El Calafate som eksisterer kun pga av denne breen.
Tilbake til El Chaltén. Her er det 200 mennesker som bor og byen er ca. 20 aar gammel. Altsaa...den overlever ogsaa paa turister. Herifra er det en del fine gaaturer, noe lettere og kortere enn den vi gikk i Chile. Vi bestemte oss for aa campe to netter og gaa tre dager. Förste maal var Fitz Roy, et höyt fjell med saa bratte sider at det ikke legger seg snö paa det. Denne gangen trengte vi heller ikke saa mye mat, saa vi hadde bare en stor sekk og en liten. Macho Espen ville selvfölgelig ikke la meg baere den store sekken i det hele tatt (for flaut visstnok), saa jeg har hatt noen fine dager. Mus her ogsaa, saa folk hadde hengt maten sin i traerne. Etter aa ha vaert vitne til et fugleangrep, et utspekulert et, paa et par poser, bestemte vi oss for aa henge opp hele den lille sekken. Ingen hull i teltet, ingen mat spist.
I morgen blir det en spennende dag. Da tar vi buss og baat ut av Argentina. Der venter forhaapentligvis en mann med navn Hans Silva paa oss sammen med tre hester, saa rir vi inn i Chile. Herlig! Etter grensa skal vi overnatte för en baat og en buss tar oss til Villa O`Higgins. Det er den söligste byen i Chile med veiforbindelse til resten av landet. Derifra skal vi jobbe oss oppover til Santiago. Tror det venter oss noen annerledes dager med lite turister/backpackere og mye spansk.
27. mars 2008
21. mars 2008
Vel hjemme fra paaskefjellet!
Da er vi tilbake i Puerto Natales etter aatte dager i nasjonalparken Torres del Paine. Det har vaert en fin paaskeferie, med baade kjente og ukjente opplevelser fra det norske paaskefjellet. Vi manglet appelsiner og kvikklunsj, men mandler, rosiner og sjokolade var med. Det er sensommer/höst her, men det tok ikke mange dager för vi ble paaminnet hvordan vaeret kan variere i paaskeferien. Vi har tilbakelagt ca. 140 km og föler det enda i leggene. Her kommer turen dag for dag, saa haaper dere ikke har lest dere mette paa paaskekrim...
Dag 1: Tre Taarn!
Den förste dagen sto vi tidlig opp og ble plukket opp av bussen utenfor ungdomsherberget vaart. Etter 3,5 time var vi vel fremme ved Hosteria Torres. Et noe overpriset hotell ved foten av taarnene som er hovedattraksjonen i parken, derav navnet Torres som betyr taarn. Vi startet med henholdsvis 17 og 21 kg paa ryggen (hvem som hadde hvilke sekk er ikke saa vanskelig aa gjette...). Det var tungt, men förste etappe var ikke saa lang. Etter 1,5 time slo vi leir og spiste lunsj. Deretter gikk vi opp til taarnene som ligger litt lengre opp. Og hvilke taarn! Enhver superklatrers dröm (ikke min med andre ord) med en skyfri himmel i bakgrunnen. Ikke mange som faar oppleve et saant vaer der oppe. Vel nede i leiren igjen laget vi oss pasta med tomatsaus og pölser.
Dag 2: Den fulle sirkelen!
Denne dagen föltes det som vi virkelig var i gang med den stor rundturen vaar. Det er nemlig to turer: W`en og den fulle sirkelen. Den sistnevnte hadde vi altsaa valgt og det er det heldigvis et faatall som gjör. Det var dermed nesten ikke et menneske aa se. I parken er det campingsteder hvor folk skal bo. De er veldig redde for skogbrann og ser helst at alle benytter de oppsatte stedene. Det er ogsaa dusj og do paa de fleste. Fordi alle camper paa samme sted er det lettere aa holde parken uberört. Dag 2 gikk greit og vi mötte paa Tim og Susie fra England. Det skulle vise seg at vi fire spiste alle middager sammen resten av turen. Paa menyen denne dagen var det forresten chop suey. Vi saa ogsaa to hakkespetter, hannen er spesielt fin, fordi den har et knallrödt hode.
Dag 3: Myggland!
Etter en god porsjon gröt i magen startet vi vaar tredje dag. Det ble en av de lengste etappene. Dickson het neste camping og tidlig paa ettermiddagen kom vi frem. Der var det veldig idyllisk. Vi satt lenge ved et stort vann som laa i forkanten av en gigantisk isbre, og nöt en halv liter vin vi hadde baaret paa i tre dager. Saa tok myggen og desperasjonen overhaand og vi tilbrakte kvelden i teltet. Dagens middag var ris, bönner og chorizo, saa man kan jo bare tenke seg hvor hyggelig det var (vi hadde allerede blitt noenlunde vant til stanken fra sokkene).
Dag 4: Pesto over det hele!
Dagens rasjon gröt skulle ut av min sekk. Den laa selvfölgelig i posen med tittel "sön". Siden vi var meget godt forberedt og organiserte, laa selvfölgelig dagsrasjonene i hver sin pose med navn paa. Saa altsaa söndagmorgen oppdager jeg at det er en liten ting jeg ikke har organisert godt nok. Glasset med pesto laa ikke i en lukket pose! Resultatet: Pestoolje i hele söndagsposen og i hele bunnen av söppelsekken som skulle holde innholdet i sekken min tört. Konsekvenser: Mange vaatservietter for aa törke bort det verste, ingen söppelsekk til aa holde alt tört i tilfelle regn, en graa singlett i söpla, pestostank av sekken og en meget törr pesto til middag (men det smakte godt). Etter litt opprydding startet vi paa fjerde etappe, som var hardere enn forventet, men allikevel kort. Vi passerte en isbre kalt hundene paa veien og campet paa et sted med samme navn. Den kvelden var det blitt mye kaldere enn tidligere, men vi ante fred og ingen fare.
Dag 5: Snöstorm!
Denne dagen skulle vi forsere et pass paa 1250 höydemeter, saa selv om vi hörte noen regndraaper paa teltduken kom vi oss ut av soveposen. Vaeret var ikke saa aller verst, men det var kaldt og regn i lufta. Vi kom oss tidlig av gaarde (0900) og skjönte fort at oppe i höyden hadde det snödd. Det slo oss forelöpig ikke av det ogsaa ville vaere snö over det kommende passet. Starten av löypa gikk gjennom skogen. Deretter vekslet det mellom skog og aapent lende. I det siste skogholtet innsaa vi heldigvis hvor vaeret bar hen og tok paa oss jakker. Og godt var det, for det hele ble bare verre og verre. I en voldsom marsjfart satte vi oppover fjellsiden, det blaaste vannvittig og det laa snö i lufta. Vi stoppet et par ganger for aa drikke litt vann, men kunne ikke staa saa lenge uten aa bli kalde. Saa begynte det aa snö. Snöstorm var ikke akkurat hva vi hadde ventet oss. Det ble ikke noe bedre over passet, men vi holdt oss paa beina. Paa toppen var det en utrolig utsikt over isbreen Grey. Det var snö, is, blaa himmel, skyer og en regnbue. Helt fantastisk. Ikke ofte man föler seg saa levende, for aa si det litt flaasete... Etter et par bilder og nesten blaa fingre, begynte vi bare aa löpe nedover fjellsiden for aa komme oss i ly nede i skogen. Ingen fare for aa falle, for vinden var sterk. Ikke var det mulig aa kle paa seg mer heller. Lengre ned i skogen spiste vi en lengre lunsj og smilte av opplevelsen. Vi fortsatte lengre enn planlagt (noe vi ikke skulle angre), fordi campingstedene laa forholdsvis tett nedover. Vaeret var betydelig bedre paa kvelden og vi spiste pasta med tomatsaus og chorizo.
Dag 6: Paa randen av sammenbrudd!
Det trommet ganske kraftig mot teltduken om morgenen og vi leste bok og ventet paa bedre tider. Jeg maatte paa do för de gode tidene kom og oppdaget av ytterteltet var klistret til innerteltet. Krise! Jeg dyttet paa veggen og oppdaget at vet var snö som hadde dekket teltet. Ikke saa krise, teltet var fortsatt vanntett. Jeg fikk av snöen og stablet meg ut. Campen hadde blitt til en vinterleir. Den saa nesten forlatt ut, fordi de fleste laa i teltene sine og ventet paa sola. Jeg konstanterte fort at det kunne ta sin tid för den kom. Etter dobesöket spiste vi müsli inni teltet og bestemte oss for aa pakke sammen. En vaagal avgjörelse siden det ville medföre av innerteltet ville bli gjennomvaatt. Allikevel gikk vi, ett dögn til der ville sikkert gitt samme resultat. Og som jeg angret. Allerede för vi gikk hadde jakka begynt aa svikte. Det regner jevnt og det kom stadig ekstra doninger fra traerne. Jeg har aldri gaatt saa raskt med ryggsekk för (tross alt lettere etter at fem dagsrasjoner med mat var oppspist). 2 timer og 15 minutter senere (estimert tid paa kartet 4 timer) var vi fremme ved neste camp som ogsaa hadde et stort hotell/herberg/lodge. Jeg var vaatt til skinnet (til og med trusa, tross regnbukse) og i ferd med aa knekke sammen. Tanken paa en natt i et vaatt telt uten törkemuligheter var uutholdelig. Men nede paa lodgen var allerede Tim og Susie, de hadde faatt senger. De satt inne ved peisen. Jeg vrengte av med ytterklaerne og sko og fisket opp törre klaer (faktisk) fra sekken, marsjerte inn og skiftet paa badet der. Ifört stömpebukse (vaat bukse...) og fleecegenser klarte jeg aa komme til hektene igjen og vi analyserte situasjonen vaar. Vi hadde allerede klart aa lure oss inn blant gjestene paa stedet sammen med en del andre mildt sagt vaate uvedkomne (de var snille og lot oss vere der en stund). De var overbooket og vi vurderte mulighetene vaare. Vaat telt og vaate ytterklaer eller aa reise hjem med baat og buss samme kveld. Saa kom jenta i resepsjonen og spurte om vi ville ha to senger. Vi fikk et tre sekunders tenkepause og slo til. I löpet av kvelden og natta törket vi teltet vaart i trappa ved siden av rommet vaart. En god natt paa en herlig madrass fulgte en fantastisk varm dusj og kokking ute paa campingen om kvelden (pasta carbonara).
Dag 7: Törre!
En herlig morgen med törre klaer og vissheten om av vi ikke trengte aa avbryte turen, men fullföre sirkelen! Siden dette har vaert vaar dyreste natt (240 kroner per seng paa sovesal, takk...naa skal det vaere sagt at vi av en eller annen merkelig grunn fikk et dobbeltrom til samme pris) i Sör-Amerika saa langt, spiste vi selvfölgelig gröten vaar ute. Flottet oss ikke mer enn nödvendig med frokost innendörs, selvfölgelig ikke innkludert. Vaeret var relativt bra, ihvertfall ikke regn og vi gikk mot neste camp. Fra der gikk vi opp i en den franske dalen (fritt oversatt til norsk) for aa se paa utsikten, men fordi det var overskyet gikk vi ikke helt opp (Espen litt lengre enn meg). Campen vi hadde forlatt sekkene vaare paa virket ikke saerlig innbydende etter alt regnet saa vi bestemte oss for aa gaa videre, noe som ogsaa ville gjöre siste dagsetappe kortere. Da vi passert doen paa vei ut paa stien igjen ble jeg ikke mindre i tvil... Neste camp var veldig fin. Ikke saa lett aa sette opp telt der, men vi fikk spise maten vaar inne (koke ute) og til og med törke liggeunderlagene vaare foran peisen. (Dette med liggeunderlagene var den andre glippen i organiseringen, samme morgen som vi skulle dra kom jeg paa at det hadde vaert smart med söppelsekk paa de ogsaa, litt sent...) Etter suppe med ris (lette middager til slutt) la vi oss i teltet for siste gang paa denne rundturen.
Dag 8: Museangrep!
Jeg sov veldig daarlig denne natta. Mistenkte stadig at det var mus i teltet og vekket Espen like mange ganger. Jeg ville hjem og var lei telt for denne gang. Tidlig paa morgenen maatte Epsne tisse og jeg fikk bekreftet mine mistanker. To hull i siden av teltet er ikke noe godt tegn, det hadde vaert mus inne og raslet i posene vaare. Heldigvis var den ikke der naa og vi teipet igjen. Nesten morgen kontanterte vi heldigvis at den ikke hadde angrepet maten vaar, men den hadde laget flere smaahull. Gaffatape! Siste etappe var lett og vi kom tilbake til utgangspunktet vaart utrolig fornöyde med at vi hadde fullfört og ikke reist hjem. Vel hjemme i Puerto Natales leverte vi aatte kg klesvask og spiste en bedre middag paa restaurant.
Dag 1: Tre Taarn!
Den förste dagen sto vi tidlig opp og ble plukket opp av bussen utenfor ungdomsherberget vaart. Etter 3,5 time var vi vel fremme ved Hosteria Torres. Et noe overpriset hotell ved foten av taarnene som er hovedattraksjonen i parken, derav navnet Torres som betyr taarn. Vi startet med henholdsvis 17 og 21 kg paa ryggen (hvem som hadde hvilke sekk er ikke saa vanskelig aa gjette...). Det var tungt, men förste etappe var ikke saa lang. Etter 1,5 time slo vi leir og spiste lunsj. Deretter gikk vi opp til taarnene som ligger litt lengre opp. Og hvilke taarn! Enhver superklatrers dröm (ikke min med andre ord) med en skyfri himmel i bakgrunnen. Ikke mange som faar oppleve et saant vaer der oppe. Vel nede i leiren igjen laget vi oss pasta med tomatsaus og pölser.
Dag 2: Den fulle sirkelen!
Denne dagen föltes det som vi virkelig var i gang med den stor rundturen vaar. Det er nemlig to turer: W`en og den fulle sirkelen. Den sistnevnte hadde vi altsaa valgt og det er det heldigvis et faatall som gjör. Det var dermed nesten ikke et menneske aa se. I parken er det campingsteder hvor folk skal bo. De er veldig redde for skogbrann og ser helst at alle benytter de oppsatte stedene. Det er ogsaa dusj og do paa de fleste. Fordi alle camper paa samme sted er det lettere aa holde parken uberört. Dag 2 gikk greit og vi mötte paa Tim og Susie fra England. Det skulle vise seg at vi fire spiste alle middager sammen resten av turen. Paa menyen denne dagen var det forresten chop suey. Vi saa ogsaa to hakkespetter, hannen er spesielt fin, fordi den har et knallrödt hode.
Dag 3: Myggland!
Etter en god porsjon gröt i magen startet vi vaar tredje dag. Det ble en av de lengste etappene. Dickson het neste camping og tidlig paa ettermiddagen kom vi frem. Der var det veldig idyllisk. Vi satt lenge ved et stort vann som laa i forkanten av en gigantisk isbre, og nöt en halv liter vin vi hadde baaret paa i tre dager. Saa tok myggen og desperasjonen overhaand og vi tilbrakte kvelden i teltet. Dagens middag var ris, bönner og chorizo, saa man kan jo bare tenke seg hvor hyggelig det var (vi hadde allerede blitt noenlunde vant til stanken fra sokkene).
Dag 4: Pesto over det hele!
Dagens rasjon gröt skulle ut av min sekk. Den laa selvfölgelig i posen med tittel "sön". Siden vi var meget godt forberedt og organiserte, laa selvfölgelig dagsrasjonene i hver sin pose med navn paa. Saa altsaa söndagmorgen oppdager jeg at det er en liten ting jeg ikke har organisert godt nok. Glasset med pesto laa ikke i en lukket pose! Resultatet: Pestoolje i hele söndagsposen og i hele bunnen av söppelsekken som skulle holde innholdet i sekken min tört. Konsekvenser: Mange vaatservietter for aa törke bort det verste, ingen söppelsekk til aa holde alt tört i tilfelle regn, en graa singlett i söpla, pestostank av sekken og en meget törr pesto til middag (men det smakte godt). Etter litt opprydding startet vi paa fjerde etappe, som var hardere enn forventet, men allikevel kort. Vi passerte en isbre kalt hundene paa veien og campet paa et sted med samme navn. Den kvelden var det blitt mye kaldere enn tidligere, men vi ante fred og ingen fare.
Dag 5: Snöstorm!
Denne dagen skulle vi forsere et pass paa 1250 höydemeter, saa selv om vi hörte noen regndraaper paa teltduken kom vi oss ut av soveposen. Vaeret var ikke saa aller verst, men det var kaldt og regn i lufta. Vi kom oss tidlig av gaarde (0900) og skjönte fort at oppe i höyden hadde det snödd. Det slo oss forelöpig ikke av det ogsaa ville vaere snö over det kommende passet. Starten av löypa gikk gjennom skogen. Deretter vekslet det mellom skog og aapent lende. I det siste skogholtet innsaa vi heldigvis hvor vaeret bar hen og tok paa oss jakker. Og godt var det, for det hele ble bare verre og verre. I en voldsom marsjfart satte vi oppover fjellsiden, det blaaste vannvittig og det laa snö i lufta. Vi stoppet et par ganger for aa drikke litt vann, men kunne ikke staa saa lenge uten aa bli kalde. Saa begynte det aa snö. Snöstorm var ikke akkurat hva vi hadde ventet oss. Det ble ikke noe bedre over passet, men vi holdt oss paa beina. Paa toppen var det en utrolig utsikt over isbreen Grey. Det var snö, is, blaa himmel, skyer og en regnbue. Helt fantastisk. Ikke ofte man föler seg saa levende, for aa si det litt flaasete... Etter et par bilder og nesten blaa fingre, begynte vi bare aa löpe nedover fjellsiden for aa komme oss i ly nede i skogen. Ingen fare for aa falle, for vinden var sterk. Ikke var det mulig aa kle paa seg mer heller. Lengre ned i skogen spiste vi en lengre lunsj og smilte av opplevelsen. Vi fortsatte lengre enn planlagt (noe vi ikke skulle angre), fordi campingstedene laa forholdsvis tett nedover. Vaeret var betydelig bedre paa kvelden og vi spiste pasta med tomatsaus og chorizo.
Dag 6: Paa randen av sammenbrudd!
Det trommet ganske kraftig mot teltduken om morgenen og vi leste bok og ventet paa bedre tider. Jeg maatte paa do för de gode tidene kom og oppdaget av ytterteltet var klistret til innerteltet. Krise! Jeg dyttet paa veggen og oppdaget at vet var snö som hadde dekket teltet. Ikke saa krise, teltet var fortsatt vanntett. Jeg fikk av snöen og stablet meg ut. Campen hadde blitt til en vinterleir. Den saa nesten forlatt ut, fordi de fleste laa i teltene sine og ventet paa sola. Jeg konstanterte fort at det kunne ta sin tid för den kom. Etter dobesöket spiste vi müsli inni teltet og bestemte oss for aa pakke sammen. En vaagal avgjörelse siden det ville medföre av innerteltet ville bli gjennomvaatt. Allikevel gikk vi, ett dögn til der ville sikkert gitt samme resultat. Og som jeg angret. Allerede för vi gikk hadde jakka begynt aa svikte. Det regner jevnt og det kom stadig ekstra doninger fra traerne. Jeg har aldri gaatt saa raskt med ryggsekk för (tross alt lettere etter at fem dagsrasjoner med mat var oppspist). 2 timer og 15 minutter senere (estimert tid paa kartet 4 timer) var vi fremme ved neste camp som ogsaa hadde et stort hotell/herberg/lodge. Jeg var vaatt til skinnet (til og med trusa, tross regnbukse) og i ferd med aa knekke sammen. Tanken paa en natt i et vaatt telt uten törkemuligheter var uutholdelig. Men nede paa lodgen var allerede Tim og Susie, de hadde faatt senger. De satt inne ved peisen. Jeg vrengte av med ytterklaerne og sko og fisket opp törre klaer (faktisk) fra sekken, marsjerte inn og skiftet paa badet der. Ifört stömpebukse (vaat bukse...) og fleecegenser klarte jeg aa komme til hektene igjen og vi analyserte situasjonen vaar. Vi hadde allerede klart aa lure oss inn blant gjestene paa stedet sammen med en del andre mildt sagt vaate uvedkomne (de var snille og lot oss vere der en stund). De var overbooket og vi vurderte mulighetene vaare. Vaat telt og vaate ytterklaer eller aa reise hjem med baat og buss samme kveld. Saa kom jenta i resepsjonen og spurte om vi ville ha to senger. Vi fikk et tre sekunders tenkepause og slo til. I löpet av kvelden og natta törket vi teltet vaart i trappa ved siden av rommet vaart. En god natt paa en herlig madrass fulgte en fantastisk varm dusj og kokking ute paa campingen om kvelden (pasta carbonara).
Dag 7: Törre!
En herlig morgen med törre klaer og vissheten om av vi ikke trengte aa avbryte turen, men fullföre sirkelen! Siden dette har vaert vaar dyreste natt (240 kroner per seng paa sovesal, takk...naa skal det vaere sagt at vi av en eller annen merkelig grunn fikk et dobbeltrom til samme pris) i Sör-Amerika saa langt, spiste vi selvfölgelig gröten vaar ute. Flottet oss ikke mer enn nödvendig med frokost innendörs, selvfölgelig ikke innkludert. Vaeret var relativt bra, ihvertfall ikke regn og vi gikk mot neste camp. Fra der gikk vi opp i en den franske dalen (fritt oversatt til norsk) for aa se paa utsikten, men fordi det var overskyet gikk vi ikke helt opp (Espen litt lengre enn meg). Campen vi hadde forlatt sekkene vaare paa virket ikke saerlig innbydende etter alt regnet saa vi bestemte oss for aa gaa videre, noe som ogsaa ville gjöre siste dagsetappe kortere. Da vi passert doen paa vei ut paa stien igjen ble jeg ikke mindre i tvil... Neste camp var veldig fin. Ikke saa lett aa sette opp telt der, men vi fikk spise maten vaar inne (koke ute) og til og med törke liggeunderlagene vaare foran peisen. (Dette med liggeunderlagene var den andre glippen i organiseringen, samme morgen som vi skulle dra kom jeg paa at det hadde vaert smart med söppelsekk paa de ogsaa, litt sent...) Etter suppe med ris (lette middager til slutt) la vi oss i teltet for siste gang paa denne rundturen.
Dag 8: Museangrep!
Jeg sov veldig daarlig denne natta. Mistenkte stadig at det var mus i teltet og vekket Espen like mange ganger. Jeg ville hjem og var lei telt for denne gang. Tidlig paa morgenen maatte Epsne tisse og jeg fikk bekreftet mine mistanker. To hull i siden av teltet er ikke noe godt tegn, det hadde vaert mus inne og raslet i posene vaare. Heldigvis var den ikke der naa og vi teipet igjen. Nesten morgen kontanterte vi heldigvis at den ikke hadde angrepet maten vaar, men den hadde laget flere smaahull. Gaffatape! Siste etappe var lett og vi kom tilbake til utgangspunktet vaart utrolig fornöyde med at vi hadde fullfört og ikke reist hjem. Vel hjemme i Puerto Natales leverte vi aatte kg klesvask og spiste en bedre middag paa restaurant.
12. mars 2008
Pakket og klare...
Naa har vi brukt flere dager paa aa tenke, planlegge og til slutt handle alt vi trenger til vaar store langtur til Torres del Paine, nasjonalparken utenfor Puerto Natales. Vi kom til Puerto Natales mandag ettermiddag. Byen er ikke saa stor og veldig preget av turisme. Vi har tatt oss veldig god tid til aa planlegge turen, saa vi har ogsaa hatt tid til aa fylle dagene med koselige cafébesök (vegetar til og med). I gaar kveld var vi ute med et spansk par og pröve den chilenskperuiske spesialiteten Pisco Sour (drink). Vi prövde ogsaa barens spesialitet: Vodka med chili. Sterke greier, gitt... Ikke noe influensa paa oss den neste maaneden.
Men tilbake til den o´store turen. Jeg gleder meg nemlig saa masse. Har jo ikke vaert paa skikkelig tur siden folkehöyskolen. Og alt er selvfölgelig i den skjönneste orden. Vi har til og med kjöpt gaffateip... Menyen er vi straalende fornöyde med. Variert mat (ikke bare pasta og tomatsaus som de andre), alt fra chop suey til pasta carbonara med spekeskinke. Og heldigvis havregröt til frokost, min favoritt. Vi har ogsaa klart aa spore opp tysk, svart bröd (med holdbarhet til mai). Det med peanöttsmör blir konge etter fire dager i villmarka.
I kveld skal vi paa restaurant og spise en skikkelig middag. De skryter av skikkelig frokost der vi bor, og den er forsaavidt skikkelig i sör-amerikanske öyne. Men dessverre holder det ikke med egg og ost saa lenge det serveres med loffskiver. Og corn flakes er ikke det samme som müsli... De har noe aa laere fra norske frokosttradisjoner her. Velvel, vi skal nok spise loff i bötter og spann i morgen tidlig för bussen gaar 0730!
God paaske!!
Men tilbake til den o´store turen. Jeg gleder meg nemlig saa masse. Har jo ikke vaert paa skikkelig tur siden folkehöyskolen. Og alt er selvfölgelig i den skjönneste orden. Vi har til og med kjöpt gaffateip... Menyen er vi straalende fornöyde med. Variert mat (ikke bare pasta og tomatsaus som de andre), alt fra chop suey til pasta carbonara med spekeskinke. Og heldigvis havregröt til frokost, min favoritt. Vi har ogsaa klart aa spore opp tysk, svart bröd (med holdbarhet til mai). Det med peanöttsmör blir konge etter fire dager i villmarka.
I kveld skal vi paa restaurant og spise en skikkelig middag. De skryter av skikkelig frokost der vi bor, og den er forsaavidt skikkelig i sör-amerikanske öyne. Men dessverre holder det ikke med egg og ost saa lenge det serveres med loffskiver. Og corn flakes er ikke det samme som müsli... De har noe aa laere fra norske frokosttradisjoner her. Velvel, vi skal nok spise loff i bötter og spann i morgen tidlig för bussen gaar 0730!
God paaske!!
9. mars 2008
Chile!
Naa er vi i Chile, naermere bestemt Punta Arenas. Den ligger ved Magellanstredet. Det er en ganske stor havneby som har mistet noe av sin betydning etter at Panamakanalen aapnet. I morgen reiser vi nordover til Puerto Natales. Derifra skal vi inn i nasjonalparken Torres del Paine. Vi skal paa langtur med teltet vaart, alt fra 5 til 9 dager. Ruta er ikke bestemt enda. Det blir en slags paasketur, uten snö (forhaapentligvis...).
6. mars 2008
Feltarbeid!
I dag har jeg og Espen blitt med en nederlandsk masterstudent og hennes veileder ut i felt paa en stor myr. Det var moro. Vi gikk mest rundt og vaset, men artig aa se. Veilederen visste hvem mosefolkene paa vitenskapsmuseet i Trondheim er ogsaa. Vi saa ogsaa noen av skadene de innförte beverne i omraadet har gjort. De har demmet opp en diger dam saa alle traerne der har dödd. Haaplöse mennesker som skal dra med seg alt mulig pakk til alle mulige steder det ikke skal vaere.
Vi har ogsaa vaert paa museum i dag. Det var om yamanaene, de förste menneskene her nede. Det interessante med dem var at de levde sine primitive (for oss) liv helt frem til 1900-tallet, da de ble utryddet av europeerne som hadde med seg sykdommer. De brukte ikke klaer og levde nomadisk. At de ikke brukte klaer er litt spesielt, fordi gjennomsnittstemperaturen i Ushuaia er rundt 0 grader om vinteren. Det gikk allikevel bra, fordi de spiste 7-8000 kalorier om dagen og dekket huden med sjölövefett og jord. Herlige mennesker.
I dag er det vaar tur til aa kokke for argentinerne paa ungdomsherberget vaart. Vi skal diske opp med det mest helnorske vi kan fremskaffe her, nemlig kjöttkaker i brun saus. Vi skal ogsaa for förste gang i vaart liv lage kaalstuing.
Vi har ogsaa vaert paa museum i dag. Det var om yamanaene, de förste menneskene her nede. Det interessante med dem var at de levde sine primitive (for oss) liv helt frem til 1900-tallet, da de ble utryddet av europeerne som hadde med seg sykdommer. De brukte ikke klaer og levde nomadisk. At de ikke brukte klaer er litt spesielt, fordi gjennomsnittstemperaturen i Ushuaia er rundt 0 grader om vinteren. Det gikk allikevel bra, fordi de spiste 7-8000 kalorier om dagen og dekket huden med sjölövefett og jord. Herlige mennesker.
I dag er det vaar tur til aa kokke for argentinerne paa ungdomsherberget vaart. Vi skal diske opp med det mest helnorske vi kan fremskaffe her, nemlig kjöttkaker i brun saus. Vi skal ogsaa for förste gang i vaart liv lage kaalstuing.
5. mars 2008
Telt!
Turen tar stadig nye vendinger. Vi skulle egentlig forlatt verdens ende (som det staar paa alle suvenirene fra Ushuaia) paa mandag, men siden bussen var full ble det paa fredag istedenfor. Vi skulle egentlig paa dagstur til nasjonalparken Tierra del Fuego (öya Ushuaia er paa), men siden vi fikk saa god tid skulle vi leie telt og overnatte en natt der inne. Da vi skulle leie telt fant vi ut at det var dyrere enn aa bo paa ungdomsherberg og siden vi skal telte baade i Chile og lengre nord i Argentina (skulle leie der ogsaa), kjöpte vi like godt fullt campingutstyr. Et telt, to stykk soveposer, to stykk liggeunderlag, kjelesett og propanbrenner (saann ting man skrur paa beholderen). Alt til under 2000 kroner. Dette er et fint land. Vi satte opp teltet uten problemer og Espen var rask til aa utnevne seg selv til teltsjef. Jeg fikk vaere nestsjef, noe som visstnok innebaerer aa vaare brannansvarlig.
Etter to netter i nasjonalparken er vi storfornöyde og spesielt etter nattens regnvaer, hvor det visste seg at vaart billige telt faktisk er regntett. Vi har hatt to fredelige netter ute i villmarka, hvis man ser bort fra de 50 turistbussene som passerer hver dag, og en fantastisk topptur til Cerro Guanaco i gaar. Fra toppen saa vi ned pa Ushuaia og over til Chile hvor toppene er litt höyere og derfor snödekte. I parken krydde det av kaniner. Noe biologen i gruppen ikke var spesielt fornöyd med siden de er introduserte her nede. Men til gjengjeld var det noen store, fine myrer der. Ellers fylte vi dagene med vanlige teltleiraktiviteter som aa hoppe bukk og kaste fiskesprett.
Maa ogsaa ta med at paa söndag fikk et tysk par to argentinske gutter paa ungdomsherberget vaart, med paa grilling. Vi ordnet salat og poteter, mens de grillet paa argentinsk maate. Masse kjött og verdens beste kvalitet. Det var et etagilde uten like og det smakte helt fantastisk. Saa som dere skjönner lider vi ingen nöd her nede (tross en heller stusselig risrett vi kokte i vaart nye kokekar i gaar kveld).
Etter to netter i nasjonalparken er vi storfornöyde og spesielt etter nattens regnvaer, hvor det visste seg at vaart billige telt faktisk er regntett. Vi har hatt to fredelige netter ute i villmarka, hvis man ser bort fra de 50 turistbussene som passerer hver dag, og en fantastisk topptur til Cerro Guanaco i gaar. Fra toppen saa vi ned pa Ushuaia og over til Chile hvor toppene er litt höyere og derfor snödekte. I parken krydde det av kaniner. Noe biologen i gruppen ikke var spesielt fornöyd med siden de er introduserte her nede. Men til gjengjeld var det noen store, fine myrer der. Ellers fylte vi dagene med vanlige teltleiraktiviteter som aa hoppe bukk og kaste fiskesprett.
Maa ogsaa ta med at paa söndag fikk et tysk par to argentinske gutter paa ungdomsherberget vaart, med paa grilling. Vi ordnet salat og poteter, mens de grillet paa argentinsk maate. Masse kjött og verdens beste kvalitet. Det var et etagilde uten like og det smakte helt fantastisk. Saa som dere skjönner lider vi ingen nöd her nede (tross en heller stusselig risrett vi kokte i vaart nye kokekar i gaar kveld).
1. mars 2008
Verdens ende?!
Naa er vi i Ushuaia, verdens sörligste by. Chile har et lite tettsted paa andre siden av kanalen her, saa de krangler litt om tittelen. Vi kom hit etter en veldig lang busstur. Vi dro (skulle ha dratt) 0800 onsdagmorgen og var fremme 2230. Det er ikke saa greit naar man skal krysse en grense her, det er mye venting, stempling og skjemaer og for aa komme til Ushuaia maa man innom Chile, altsaa to grenseoverganger. Ting tar tid og med mañana mañana (i morgen i morgen)-holdningen gaar det ekstra sakte.
Her er det veldig likt Norge. Fjell rett opp fra havet, snö om vinteren, skiftende vaer, isbreer og kongekrabber. Men...de har noe vi ikke har: Pingviner og sjölöver. Vi har allerede vaert paa baattur og sett paa sjölövene, som for tiden ligger og drar seg paa et svaberg her. Vi var veldig heldige paa vei hjem og fikk ogsaa sett tre smaa pingviner (kappingviner) som dykket etter mat. Vi har ogsaa gaatt opp til en isbre som ligger like utenfor byen. Isbreen var liten, men turen var fin. Og i dag har vi vaert paa museum. Det er vi sjelden, for de er ofte kun paa spansk.
I dag kjöpte bussbilletter til Punta Arenas i Chile og neste buss med ledige seter gaar först paa fredag. Saa vi faar noen dager til her. Vi planlegger aa laane telt og overnatte i nasjonalparken her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)