The end!

I dag er siste dag på mitt Duke-kontor. Ihvertfall for denne gang. I morgen reiser jeg hjem til Trondheim, letter i morgen, lander på torsdag. Det skal bli godt å komme hjem. I løpet av de siste 6 månedene har jeg tilsammen vært hjemme i kun en av dem. Det er på tide å finne ut hvordan livet i Trondheim egentlig er.

Men først, dette kommer jeg til å savne:

- mine nye venner, men de kommer jeg til å holde kontakten med. Sofasurfing rundt om i verden er fristende...
- at Dudu (kontorkamerat) klapper meg på skulderen hver dag. Som om jeg er et kjæledyr, men det er faktisk ganske trivelig, dessuten har han sagt at han syns det er vanskelig å snakke med folk før han har tatt på dem. Det er lett å like brasilianere!
- at det koster det samme å spise ute som å lage mat hjemme. Det er så lett å gå ut her og det er digg.
- Whole Food
- at jeg faktisk kan risikere å få en klem av noen mens jeg er på jobb
- andre stipendiater!
- den meksikanske fastfood-restauranten på campus. Eneste stedet jeg har spist på campus! To små tortillaer med svarte bønner, guacamole, cheddarost og salsa. Namnam!
- cheddarost! Vet det finnes hjemme også, men ikke like lett tilgjengelig og billig.
- at Martín sier love your t-shirt nesten hver dag
- egen arbeidplass på laben og hvor utrolig lett det er å gjøre labarbeid her. Når jeg kommer hjem må jeg antakeligvis sende prøver til Tyskland...
- sol og sommer
- følselsen av at jeg har hele verden rett utenfor døra mi
- at folk smiler, sier hei og unnskyld og takk og spør hvordan det går og smiler og sier unnskyld igjen og er høflige og faktisk hilser på gata og ikke spør om jeg vil ha pose med munnvikene på knærne

Hmm...denne lista ble mye lengre enn jeg hadde trodd. Vel, jeg er klar for å bo med kjæresten min, ha søstra mi som nabo, regn og mørke, gamle venner, rakfisk og akevitt!

En ting til: Åtte og en halv uke uten mobiltelefon! Jeg bare nevner det...

Christmas is coming...

Onsdag dro jeg til Minnesota for feire Thanksgiving med mine amerikanske venner fra Trondheim; Alyssa, Meghan og Rolf (faktisk, han er broren til Andrew, roommate, og gift med Meghan). Og også Nate, Alyssas kjæreste. Selve Thanksgiving feiret jeg med Alyssa og Nate hos Alyssas foreldre, med onkler og søskenbarn! Masse kalkun, stuffing og en pai til hver gjest. På morgenen løp vi forresten et tradisjonelt kalkunløp, earn the bird... Fem kilometer downtown Minneapolis. Det var ny rekord i år med mer enn 10.000 joggende/gående.

Meg, Nate, Alyssa, Meghan og Rolf! Ready for the Turkey Trot!

Thanksgiving er også startskuddet for julepynting. Ikke bare ute, men også inne. Fredag kveld kjørte vi rundt i St. Paul, Minneapolis´ naboby, for å se etter plastikkhærer! Og vi fant opptil flere.

Ohlala... Min nye stil!

Vi dro også innom Ingebretsen´s, en skandinavisk butikk i Minneapolis. Der kjøpte jeg Kvikklunsj og lefse som jeg skal servere til Dukevennene mine før jeg reiser hjem. Den dyreste kvikklunsjen jeg har kjøpt, men artig butikk :D

Det er jo tross alt 20. november...

Allikevel er det vanskelig å komme i julestemning når det er t-skjorte-vær ute...

Hjemmebesøk...

I går hadde jeg tenkt å tilbringe kvelden hjemme i huset med mitt med rødvin og noen episoder av tv-serien Entourage, men så ble jeg spurt om jeg ville være med å spise pizza og drikke øl. Det hørtes jo mye trivligere så jeg sa ja til det. Etter å ha ventet 15 minutter på Martin (min colombianske kompis) dukket han endelig opp og sa at de hadde nye planer. Så jeg fikk være med ham og Nico fra Belgia (vi har to av dem, han her og min Nico som hjelper meg på laben når det trengs) og en annen gjeste-ph.d fra Peru hjem til veilederen deres fra Polen og kjæresten hennes fra Canada som er professor på instituttet vårt. De har et fantastisk kult hus og er superhyggelige. Det ble kanskje den beste kvelden min i Durham så langt.

Jeg gleder meg til å dra hjem, men jeg kommer til å savne at en helt vanlig kveld kan ende opp med mat og vin sammen med mennesker fra hele verden. Jeg skal bli mer spontan når jeg kommer hjem!

Mange meter flaks!

Sist fredag var det seriestart for collage-basketball i USA. Duke´s lag er ganske gode, så det er veldig populært å gå på kamp. Derfor ga jeg opp å skaffe billett før jeg i det hele tatt hadde prøvd, men fredag ettermiddag fikk jeg mail av Andrew som hadde vunnet fire billetter til åpningskampen. Derfor kom jeg meg altså på kamp med Duke Blue Devils! Med cheerleadere, ville studenter OG korps! Full pakke!

Dukes svar på Samfundets Strindens promenadeorkester. De kunne ihvertfall spille sterkt!

The blue devils in action! Det var mange trepoengere, men nå vet jo ikke jeg hva som er vanlig og ikke. Det er jo tross alt 10 år siden jeg måtte spille basket i gymtimen. Jeg likte det aldri... De spiller to ganger 20 minutter og kampen varte i over to timer! Mye stopping av klokka og time out, med andre ord.

Go Duke! Noe kult gjorde de, en etter en tok de en araber med påfølgende flikkflakk (her kan enhver turnekspert få lov til å arrestere meg om jeg bruker uttrykkene feil), en mer for hver cheerleader. Så den siste jenta to ti!

Det var en utrolig jevn kamp som endte med at Duke vant med ett poeng over Belmont! Litt for spennende synes Andrew, perfekt synes jeg!

Wine and cheese, please!

Min andre torsdag i Durham inviterte Dudu (han jeg deler kontor med) meg på ost og vin-kveld med en gjeng fra biologi. I går var det den tredje ost og vin-kvelden siden jeg kom og denne gangen var vi hos meg. Det er et innmari godt soialt tiltak, særlig for nykommere som meg. Men det kuleste er at det er så mange forskjellige nasjonaliteter der. Første gangen var det ikke engang en eneste amerikaner der. Andre gangen var vi åtte stykker og åtte nasjonaliteter. I går var det derimot opptil flere representanter fra samme land, med USA og Brasil på topp med tre hver. Og Portugal og Taiwan rett bak med to. Ellers pleier Canada, Spania, England og nå Norge være tilstede. I tillegg har Den dominikanske republikk og Colombia vært innom. Ganske kult syns jeg. I går måtte briten melde pass, fordi hun var travelt opptatt med media. Det står om blekksprutforskningen hennes på nrk.no i dag.

Jeg må bare legge til en ting til. Da jeg gikk fra Whole Food, min lokalbutikk, i går, var jeg så fornøyd med servicen at jeg nesten kunne ønske jeg skulle jobbe i matbutikk når jeg kommer hjem. Sånn vil jeg ha det i Norge også!

Hverdag...

Selv om det kanskje ikke virker sånn, har jeg flere hverdager enn festdager her. Jeg tenkte jeg skulle stjele Elles siste side hvor de spør kjendiser hva de gjør i løpet av en dag og skrive hva jeg gjør i løpet av en normal dag.

0700 Vekkeklokka ringer. Jeg trykker på slumreknappen. Egentlig ringer klokka 0800, fordi jeg ikke har klart å stille den til vintertid.

0710 Hannah og Andrew er ferdig på badet, så jeg står opp og går dit.

0720 Jeg lager frokost og småprater med samboerne mine. Jeg er vanligvis ikke spesielt sosial om morgenen, så får trent mye på å ikke være sur om morgenen.

0750 Hannah og Andrew er ferdig på badet igjen, så jeg går dit og pusser tenner.

0800 Jeg lager matpakke (stort sett middagsrester eller noe med hummus).

0815 Jeg kommer meg ut døra og sykler på jobb. På vei til jobb tenker jeg at det er 3 uker og 1 dag til jeg skal hjem. Smiler for meg selv.

0830 Jeg kommer på jobb som den første i en veldig lang gang. På kontoret sjekker jeg om jeg har fått mail av Espen eller Kristin eller noen andre jeg er glad i. Det har jeg, så jeg svarer, eventuelt chatter litt.

0900 Jeg innser at jeg faktisk er på jobb og begynner med dagens gjøremål. Lab, lese artikler, rydde i resultater og datasett.

1000 Folk begynner å komme på jobb. Jeg hilser på Dudu som jeg deler kontor med. Han klapper meg på skulderen.

1130 Jeg spiser lunsj ute i sola.

1200 Jeg fortsetter med dagens gjøremål. Setter i gang nye forsøk på laben.

1400 Snakker med Espen på Skype mens jeg ser på nyankomne resultater og han lager middag.

1500 Jeg spiser igjen.

1700 Forsøkene mine er ferdig. Jeg leverer prøvene til videre analyser.

1715 Jeg sykler til Wilson center på campus hvor jeg trener. Der varmer jeg opp i 25 minutter på en eller annen hva-det-nå-heter. Så løfter jeg vekter i styrkerommet.

1815 Jeg sykler til Whole Food.

1830 Jeg handler alt på handlelista mi og skravler med de ansatte i kassa. Kassamannen spør meg om legitimasjon, fordi jeg skal kjøpe vin (gjør ikke det hver dag, altså). Når han ser at jeg kommer fra et annet land spør han hva jeg gjør her og om jeg kommer til å savne USA når jeg drar. Jeg svarer nei og han sier at de kommer til å savne meg. Ikke akkurat REMA-service her i gården.

1900 Utveksler høflighetsfraser med samboerne mine.

1910 Jeg kommer hjem og hopper i dusjen. Garderobene hos mister Wilson holder ikke mål for min del. Vegg-til-vegg-teppe kunne de spart seg, særlig inn til svømmebassenget.

1925 Jeg er skrubbsulten og setter igang ett litt for ambisiøst kokkeprosjekt. Vegetarmat. Om jeg da ikke har rester fra en annen dag eller kjøpte sushi på Whole Food. Snakker mer med samboerne mine.

2030 Jeg har spist og er trøtt. Lar de nygifte være i fred og ser på tv-serier som Espen sender til meg via Dropbox eller leser bok.

2230 Pusser tenner og leser litt til.

2300 Sovner.

Camping!

Jeg ble med samboerne mine og en gjeng studenter fra Duke på teltur i helga. Vi dro til Graysone Highlands i Virgina, 3-4 timer kjøring nordvest for Durham. Jeg har ikke akkurat pakket med meg turutstyr så jeg fikk låne sovepose, liggeunderlag og ullgenser av Blanka, telt av Nico som hjelper meg på laben og hodelykt av Dudu som jeg deler kontor med. Vi dro grytidlig på lørdag og hadde to fine dager i solskinn oppe i Appalasjene. Til tross for sola, har det blitt høst her, for ca. to uker siden, så det er kaldt om natta. Det har holdt seg over 0 i Durham, men på tur var det minusgrader i løpet av natta. Det er ganske morsomt at alle tror at nordmenn ikke fryser, så jeg forklarer ofte at vi har godt isolerte hus og varme klær.

Det er ikke så mye spennende å fortelle fra turen. Ingenting spesielt hendte, det var fint der, men jeg har sett bedre (vi er bortskjemte i Norge). To ting utmerket seg derimot: Ganske fersk bæsj fra svartbjørn, den hadde spist bær, og burritos til middag, på bål! Dessuten var vi på Virginias høyeste fjell, Mount Rogers, 1746 moh!

Guacamole fra Real turmat. Neida, bare kødder. Dette var mer ambisiøst enn min turmat.

Alle bladene har falt av for lengst. Jeg kom meg dessverre ikke til fjellet i tide. Neste gang...

Beviset på at dette er Virginias høyeste punkt.

Og vi "klatret" selvfølgelig opp på toppen. Dette er første gangen jeg har hatt bedre utsikt på vei opp til toppen enn på selv toppen. Den var dekket med en tett granskog.

Jeg tok ikke bilde av bæsjen...

Pumpkin carving

Oh yeah, jeg hadde mitt eget gresskar på Halloween. Kanskje jeg er i faresonen for å bli amerikansk, men jeg er tross alt her bare et par måneder og jeg er ganske anti-halloween (i Norge) i utgangspunktet. Derfor kastet jeg meg over gresskartradisjonen uten en gang å blunke.

Først, ta ut alle frøene. Bruk hånda, det er lettest. Plukk av all den oransje gørra og skyll frøene godt. Deretter legger du dem til tørk på tørkepapir. Det tar en time eller mer å tørke dem.

Se så fine og tørre. Putt de i en skål og bland de med en til to spiseskjeer solsikkeolje og litt salt. Deretter fordeler du dem i et tynt lag på en plate og setter de i ovnen på 350 fahrenheit. Hva? Fahrenheit, hva skjer? Godt jeg skal reise hjem snart. Jeg mener selvfølgelig 180 grader celsius.

Snu litt på dem med en sleiv innimellom mens de ristes i ca. 30 minutter. De smaker kjempegodt og passer ypperlig som snacks eller i salater.

Så er det resten av gresskaret som står for tur. Lykt! Shit, dette har jeg ikke gjort før...

Vel, Happy Vampire ble mitt bidrag til årets Halloween...

Med lys :) Jeg har fortsatt MYE å gå på når det kommer til gresskarlykter!

Dette er Blankas gresskar. Det ble hakket bedre må jeg si... Ser litt ut som en nervøs hund?!

Beware! Kunne øsnke denne trappeoppgangen var vår, men den gang ei. Jeg hadde ikke med kamera (kløne) da jeg så dette, så jeg måtte hjem og hente det og gå tilbake for å ta bilde. Det ble ikke superdupert, men jeg turte ikke å åpne grinda og gå inn.

Dette var en annen hage. Ganske brutal pynting, spør du meg.

Årets beste kommer fra Meghan og Rolf som jeg ble kjent med i Trondheim i fjor (og Rolf er broren til Andrew, så dermed ble han og Hannah mine samboere her). Denne lykta er noe å strekke seg etter!

Hvor er Willy?

Zombie og rugbrød!

I morgen er det Halloween og feiringen har allerede begynt. Vi har en bolle med godteri i stua, gresskarene våre er under kontroll og vi har gått i zombietog! Hvert år samles nemlig en gjeng zombier i sentrum av Durham og går (eller hva nå en zombier gjør) en runde. Dette er tydligvis ganske vanlig i USA. I år så ble vi med også. Hannah og Andrew var også på Halloween fest på fredag, som Askepott og prinsen.

Vel, idyllen varte ikke så lenge. På lørdag var de Askepott og prinsen zombie, eller Kate og William zombie...

Jeg var jentezombie, men her har jeg ennå ikke fått inn død i tryne-looken. Jeg fikk eksperthjelp av Kristin og Ingvild på skype og de mente jeg ikke var møkkete nok. Det skal jeg gjøre noe med neste gang. Det lå et dødt ekorn lenger nede i veien (jeg så det død, men følte ikke for å starte livreddende førstehjelp) som jeg gjerne skulle dratt etter meg i bånd, men det tror jeg er på grensa selv for zombier, så jeg lot være.

The newlydeads i bakgrunnen var med oss.
Her er paraden. Det var innmari kult med de som faktisk klarte å gjennomføre zombiegangen, men jeg er for beskjeden for sånt, så jeg var en elendig zombie.

Zombieopptoget endte selvfølgelig på en pub. Der spilte de danskebåtmusikk, men zombiene danset for det.

Her er zombiegjengen min...

Senere på kvelden dro vi hjem og spiste middag og drakk mer øl. Jeg hadde kjøpt rugbrød, og det prøvde vi også. Smaker mye bedre her en hjemme...

Jeg skal fortsette å øve på zombielokken min til neste parade.

Demolition derby!

Deep fried State Fair!

Oioioi, for en dag. Frityrstekt løk, frityrstekt snickers, frityrstekt ostekake, frityrstekt oreos (igjen, kjeksen altså), frityrstekt brokkoli, frityrstekt kyllingpai, frityrstekt pizza, frityrstekte kaker og ikke nok med det, man kunne også kjøpe krispi creem burger. Forklaring: To stykk søte donuts med burger, bacon, ost og, for helsefriker, tomat og salat i midten. Jeg prøvde bare et fåtall av de overnevnte frityrstekte greiene og pingla ut på donutburgeren. Kanskje vi lager en home edition en dag!

Jeg har hatt en skikkelig amerikansk dag. State fair! Den amerikanske versjonen av Strynemessa, Ottamartnan og Rennebudagene. Men selvfølgelig mye større. Jeg har sett kuer, geiter, kalkun, gresskar, meloner, overvektige amerikanere, karuseller, gedinge bamser, tonnevis av boder med frityrstekt mat, små griser løpe om kapp og sist men ikke minst, demolition derby. Tre omganger med biler som kræsjer med hverandre til det bare er en kjørbar bil igjen. Ett løp med sju biler, ett med fem og til slutt et med 14. Ville greier og mye morsommere enn jeg trodde det skulle bli! Kanskje er det en liten skapråner inni meg et sted?

Meg foran årets største gresskar og vannmelon. Vannmelonen satte ny rekord for North Carolina! 128 kg melon er mye...

Nam, eller? Jeg prøvde ikke.

Dette er ikke vanlig burgerbrød...vi snakker donuts!

Er en premieku verdt så masse?

Amerikanske porsjoner, oh my god...

Tivoli og mat for alle penga!

Dette burde slå an i Norge! Elg Svelg??

Demolition derby. Her har en bil klart å velte en annen. Sjåføren spratt ut av sin veltede bilen, mange store menn tippet den rundt igjen og sjåføren krøyp inn igjen gjennom vinduet og kjørte videre. Jeg prøvde å laste opp et par videoer, men det gikk ikke. Jeg skal jobbe videre med saken.

Pig pickin!

I dag har jeg hatt mitt første møte med sørstatsgrilling. Institutt for biologi har en årlig grillfest kalt pig pickin. Da griller de en hel gris, i år grillet de to, og drikker øl, men ikke så mye siden alle kjører. Å komme seg dit var et kapittel for seg selv. Hannah kjørte meg til slutt og jeg fikk heldigvis sitte på med noen hjem. Her er man handikappet uten bil. Tilbake til grisen(e). Komiteen startet selvfølgelig tidlig med grillingen for å bli ferdig i tide. Det var et herlig grotesk syn å se to hele griser på en grill (og jeg har sett mange døde griser), og ende herligere når seks personer begynte å plukke den fra hverandre. Derav pig pickin, går jeg ut i fra. Det som tydligvis er spesielt med sørstatsgrilling er at kjøttet plukkes fra hverandre og blandes sammen med eplecidereddik, så man aner ikke hvilke del av grisen man spiser. Det så ikke så veldig delikat ut, men kjøttet var saftig så det smakte ganske godt. Bedre enn den norske søndagssteika.

904. N. Gregson St: Bizarre art!

Andrew og Hannah (eller herr og fru Jacobsen, de er jo nygift) flyttet inn i huset vårt før jeg flyttet hit. Eller, man kan kanskje ikke si at man flytter når man kun har med en koffert og fortsatt betaler husleie hjemme i Norge? Ihvertfall så var de på plass her før meg. Derfor fikk jeg også noen mailer om huset før jeg kom og det eneste negative Hannah nevnte var at det er en del bizarre art (hennes ord) i huset. Og dette gjelder særlig på og utenfor mitt rom. Det viser seg nemlig at Julia, husleiers (vi framleier) datter er kunstner. Jeg tror at verkene som henger her er fra en tidlig fase, og at det antakeligvis er derfor det også henger igjen. Velvel, jeg har knipset noen bilder så dere kan bedømme bisarrheten selv.

Dette monsteret tror jeg er laget av leire. Legg også merke til elgen til venstre. Og ja, det grå belegget på bokhylla er støv. Det er forferdelig møkkete her, men jeg gidder bare å vaske områdene jeg bruker. Vi er andre gjeng med leieboere, så det er mye gammel dritt jeg later som jeg ikke ser.

Dette flotte bildet er hovermaleriet på rommet mitt. Jeg vet ikke om det er dyrerettigheter det skal illustrere, ihvertfall så peker pistolen på hodet til fuglen.

Utenfor døra mi er denne mystiske installasjonen. Kanskje Julia drømmer om å kunne fly?

Posh

Jeg har klippet håret. På Posh. Bedre navn på en hår- og hudsalong kan man vel ikke ha. Det var deilig å bli kvitt feltragget. Jeg har heller aldri hatt så mykt hår før. Dessuten kostet det bare $30, altså omtrent 180 kroner. Noe som er sånn cirkus 500 kroner mindre enn det jeg betaler for å klippe meg hjemme. Kanskje jeg rekker en klipp til før jeg reiser hjem...

Her er ihvertfall resultatet:


Hvis noen lurer på hvorfor jeg går i singlet klokka seks om kvelden, så er det fordi det er 25 grader ute!

iKø

I dag har jeg vært på shopping. Jeg bor i nærheten av sentrum, eller Downtown som det heter i USA, men der er det nesten ingen butikker, bare resturanter og barer. Veldig annerledes fra europiske bysentrum. Det er liksom ikke noe sted jeg har lyst til å gå til for å henge eller se meg litt rundt. Mer om det en annen gang, skal man shoppe her må man selvfølgelig oppsøke et kjøpesenter. Southpoint Mall er visst det beste og største og dit tok jeg buss 7, som eneste hvite på bussen både til og fra. På Southpoint var det derimot nesten bare hvite amerikanere, så konklusjonen er at de hvite kjører bil.

Hovedmålet med shoppingturen var å kjøpe en iPod til Kristin (så tidlig som mulig sånn at jeg kan bruke den selv mens jeg er her :D ). Apple-butikken lå i en slags Main Street som ledet til kjøpesenteret. En pussig gate når man er vant til for eksempel gågata i Lillehammer eller trivlige Trondheim. Denne gata minnet meg mer om Main Street i Disneyland, og jeg er litt usikker på hvem som har kopiert hvem. Ihvertfall, iPhone 4 har visst kommet ut, så der var det kø. For sånne som meg som bryr seg midt på ryggen om fancy mobiler, var det heldigvis en egen kø. Den var litt kortere. Jeg hadde glemt klokka mi hjemme, så jeg vet ikke hvor lenge jeg venta, men ca 30 min i sola kan jeg tenke meg. iPoden er ihvertfall i hus (oransje, hvis du lurer Kristin...).

Jeg fikk heldigvis vann i iKøen.

Jeg hadde belaget meg på å teste ut en av fast food-kjedene i dag. Det er både ønske om test av super size macern-meny (tror de dessverre, eller heldigvis, har sluttet med den) og Taco Bell fra henholdsvis gutta på museet og Espen. Jeg fant ingen av delene og havnet på Cheesecake factory. Der fikk jeg en gigantisk salat, selv om det var lunsjvarianten, ikke middag. Så jeg spiste vel kanskje en tredjedel før jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg satt forresten ute, ca. 20 grader i skyggen og litt vind. Og antakeligvis pga sistnevnte hadde de på varmelamper!

Ingen Macern eller Tacobell her...

I tillegg til iPod kjøpe jeg meg ny dagstursekk, håndholdt drikkeflaske til løping, ekstern harddisk, en lysegrå cardigan, en knagg/knott til skuff (til et prosjekt jeg har tenkt på) og en stor, gul jakke som jeg ikke kommer til å få bruk for før jeg reiser til Minnesota i slutten av november. Den var på salg og siden resten av kjøpesenteret var kjempekjedelig, så kjøpte jeg den eneste kule tingen de hadde.

Duke!

Min arbeidsplass de neste to månedene er ved Duke University. Dette er et av de beste universitetene i USA og ryktene sier at Dukes institutt for biologi er det tredje beste. Et lurt sted å oppholde seg en periode, med andre ord. Universitetet er oppkalt etter en tobakksgigant som har bidratt med mye penger (og her er de, ironisk nok, veldig gode på kreftforskning). Det er et privat universitet, så bachelorstudentene er stort sett rike, tynne og hvite. Doktorgrad og opp (det finnes ikke mastergrad i biologi her) er veldig internasjonalt og bare på Shawlab som jeg hører til er vi seks personer fra fem forskjellige land (fire europeere).

Duke har tre campus: east, west og central. Jeg bor ved øst og jobber på vest. Det siste er det største. Det tar ca. 45 min å gå hit fra huset mitt, men akkurat nå har jeg Hannahs sykkel og det går gratis buss mellom øst og vest hele dagen, så jeg har ikke gått ennå.

Det første man møter på når man kommer til vest-campus er en diger katedral. Den er bygget i europeisk stil og har plass til 1600 mennesker. Jeg bruker den bare til å orintere meg på campus.

Alt er bygget i murstein, så man blir litt i Harry Potter-stemning av å gå rundt her. Bildet under er fra "mainstreet" og i enden av gata er det pølse- og ispinneboder. Ispinneboden heter Locopop og jeg smakte en mangochilisorbet på countryfestivalen i helga. Den var innmari god, så når sola er tilbake skal jeg nok prøve en ny variant. Det regner faktisk i dag...

Ellers spiser overraskende mange på McDonalds, for det har vi selvfølgelig!

Dette er Jon og Blanka Shaw. Blanka har dere hørt om før, hun er altså gift med Jon som er professoren jeg besøker. Det er hans lab jeg jobber på, altså Shawlab. Tilbake til jobb :D

Hippies & Hillbillies

I går ble jeg med Blanka på Shakori Hills Grassrots Festival of dance and music. En festival med musikk og danse fra området her, av typen bluegrass/country, men også med andre artister. Det var fele og banjo (ala Rednex) blandet med hippier og world peace. Festivalområdet lå en times kjøring fra Durham, i ingenmannsland i følge reisefølget mitt. Jeg fikk et fantastisk innblikk i sørstatskultur. Og endelig en del folk med ordentlig sørstatsdialekt. På Duke er det for internasjonalt for sånt.


Dette var første gang jeg har vært på en festival hvor man ikke kan kjøpe alkohol. Det var derimot lovlig å drikke medbrakt så lenge man drakk av en kopp eller hadde på et trekk på flaska eller boksen man drakk av. Akkurat som det gjør det mindre synlig. De er rare disse amerikanerne. Jeg drakk min første lemonade og også hot mulled cider, som er varmet eplecider med krydder. Det smakte jul. Noe jeg derimot ikke prøvde var deep fried oreos. Æsj! Det skal nok mer til enn en uke i USA for å få lyst på noe sånt...


Noe av det morsomste jeg så i går var Green Grass Cloggers. Det er en dansegruppe som har holdt på i 40 år og de driver altså med dansestilen clogging. Noe som kanskje har evolvert fra irsk folkedans. Det begynte å bli mørkt da de kom på scenen, så jeg fikk ikke noe godt bilde av dem. Men jeg fant dette på youtube.no (spol frem hvis snakkemannen, han har forresten vært med fra starten, blir for kjedelig):



På wikipedia står det forresten dette om Hillbillies:

"Hillbilly er eit kallenamn på bønder frå avsidesliggande skog- og fjellstrøk i Sørstatane i USA. Det vert òg nytta om folkemusikken (hillbilly music) som kjem frå desse traktene. Uttrykket har ei stereotypisk tyding og vert ofte rekna som nedsetjande.

Den «klassiske» hillbilly-stereotypen er ein fattig, uvitande, kranglande familie med mange barn som driv med heimebrenning."

Litt som hedmarkinger og trøndere, altså...

904. N. Gregson St: Mitt nye hjem!

Velkommen til mitt nye hjem! Her bor jeg altså, til høyre. Det er to etasjer og kjeller. Det er et helt supert hus og jeg har et gedigent rom. Det eneste negative (ikke lov å klage når man bor i hus, egentlig, men...) er at vi ikke har veranda som en del av naboene våre. Litt misunnelig på dem siden det er veldig god temperatur er i distriktet. Jeg bor sammen med Hannah og Andrew. De har jeg kommet i kontakt med via en utvekslingsstudent som var i Trondheim i fjor, Andrew er broren hans. De gifter seg neste helg, så vet dere det.



Jeg kommer til å blogge mye om 904. N. Gregson St, for her inne i huset er det mye morsomt!