Journal club Bryology!

Nå har vi startet opp en ny gruppe der nede på vitenskapsmuseet. Den består av ansatte og studenter som har interessefelt bryologi (læren om moser). Det vil si, gruppa består av mine tre veiledere, meg selv og den andre mastergradsstudenten som holder til der. Ryktene sier også at en tredje student er i anmarsj. Denne gruppa er opprettet for å holde oss oppdatert på mosefronten. Artikler med moserelatert stoff skal altså leses og gjenfortelles i gruppa, sånn at alle blir oppdatert uten å møtte lese alle utgitte tidsskrifter. Jeg syns det er litt morsomt at så høyt utdannede mennesker stoler på at jeg, en fersking uten erfaring, skal klare å snappe opp aktuelle artikler for så å skjønne hva som står i dem og formidle dette videre. Jeg takker for tilliten!

Masternavn!

Jeg vet endelig hva oppgaven min heter! Og her er tittelen: Phylogeographic study of the endangered peat moss Sphagnum wulfianum Girg. with emphasis on northern European populations.

Jeg skriver prosjektbeskrivelse til institutt for biologi om dagen. Eller...jeg prøver å skrive noe, får det ikke til, sender det til veilederen min og får tre ganger så masse tekst tilbake. Det er skikkelig vanskelig og kan ta motet fra en stakkars biologistudent. Hadde vi bare sluppet å referere til vitenskapelige artikler for alt vi nevner i teksten, hadde saken vært greiere. Men det hadde sikkert vært mer fusk i bransjen også...

Velvel, tilbake til kompliserte artikler om ting jeg ikke helt skjønner.

Wulfianum-hilsen...

...som min ene veileder avluttet sin forrige mail med!

Jeg er tilbake fra felten. Det ble to lange dager, men også to veldig lærerike dager. Jeg fikk erfare at det ikke alltid er like lett å finne det man leter etter, særlig når sistemann på lokaliteten var der opptil 40 år tidligere. Etter mye gåing opp og ned og opp i Åfjord, var dermed gleden stor da S. wulfianum plutselig sto der. Jeg ble dermed innviet inn den meget eksklusive klubben av mennesker som har sett S. wulfianum i Sør-Trøndelag. Det gode selskap består av 5 medlemmer, hvorav 4 nålevende.

Overhalla ble derimot den første nedturen i min feltkarriere. Vi lette lenge, men måtte gi opp da mørket kom sigende. Litt skuffet sjekket vi inn på Overhalla hotell. Siden tidsskjemaet på turen allerede var stramt, bestemte vi oss for å gi opp letinga i denne omgang.

Dagen etter gikk turen til Lierne. Vi stanset flere steder, men fant den ikke. På lokaliteten den tidligere var funnet hadde det vært en effektiv bonde med statlige midler (sitat fra veileder Kristian). Området var grøftet og S. wulfianums habitat, sumpskog, var tørket opp. Uten mose og uten å ha sett snurten av bjørn, dro vi videre. I det minste hadde vi fått i oss litt smurt lefse fra Lierne bakeri.

Neste stopp var Snåsa. Igjen gikk vi langt. V snudde og grovsjekket på vei ned mot bilen. Så dukket det opp en flekk vi ikke hadde vært på tidligere. Jeg fikk øye på noen runde sphagnumhoder og skulle til å dobbeltsjekke med en veileder i det han også så den. Gleden var enorm!

Så med 50% uttelling på lokalitetene og ca. 600 individer av den utrydningstruede arten S. wulfianum i baggasjerommet, satte vi kursen mot Trondheim, trøtte og lykkelige.

Master of science!

Så er jeg tilbake i Trondheim. Det er til og med tre uker siden. Jeg har vært slapp på bloggfronten i sommer, men nå skal jeg prøve å fortsette. Jeg har endret litt utseende og innholdet blir noe ganske annet også... Jeg kommer til å skrive en del om min masteroppgave, og skal prøve å gjøre det på en lesbar måte.

Jeg har begynt på en mastergrad i biologi og er i ferd med å komme i gang med oppgaven min. Jeg skal finne ut av biogeografien (en arts utbredelse ei tid og rom) til arten Sphagnum wulfianum. Den heter huldertorvmose på norsk og er (som navnet tilsier) en torvmose. Jeg skal ved hjelp av molekylære markører finne ut hvilke vei den kom til Norge og spesielt til Midt-Norge. Med andre ord: Jeg skal bruke DNA fra ulike populasjoner for å finne ut hvilke populsjoner som er mest i slekt med hverandre og ut i fra det finne ut hvilke vei den kan ha innvandret til Norge.
Det er en veldig søt torvmoseart, med store, runde hoder. Og på tirsdag skal jeg og to av veilederne mine ut i felt i to dager for å samle inn individer til oppgaven min. Den finnes på fire (kjente) steder i Trøndelag. Den er rødlistet (utrydningstruet) og er Åfjord kommunes rødlisteart (med eget postkort og greier...). Så på tirsdag og onsdag går turen til Åfjord, Snåsa, Overhalla og Lierne. En skikkelig rundtur. Så da er jeg altså i gang...