Nøkkeltall uke 5

31.1. 1530 flyr jeg til Bergen
1.2. 0900 begynner møte i ForBio (Forskerskolen i biosystematikk)
2 dager med møte
70 påmeldte deltakere
6 stipendiater får holde foredrag, jeg er en av dem
4-mannsrom (eller i mitt tilfelle 3-jentersrom, etter at jeg ble flyttet fra 4-MANNsrom da koordinatoren for møtet skjønte at jeg var jente og ikke mann)
2.2. 0950 skal jeg i ilden
19 slides
20 minutter
15 er det jeg bør bruke
5 minutter til spørsmål
18 minutter er det jeg kommer til å bruke
2 minutter til spørsmål
5000 kroner vinner den som har det beste stipendiatforedraget
2.2 2010 flyr jeg hjem til Trondheim

Kjendis?

Jeg har egentlig aldri hatt et ønske om å bli kjendis, men har ofte tenkt at det hadde vært gøy om jeg hadde gjort noe som gjør at navnet mitt vil bli husket i mange generasjoner fremover. Da jeg etter hvert bestemte meg for at det var biolog jeg ville bli, visste jeg at ihvertfall navnet mitt ville stå på noen artikler. Ikke at jeg noen gang kommer til å bli den nye Darwin, så kjent blir nok aldri en biolog igjen, men jeg håper jo at jeg kommer meg så høyt opp at jeg i det minste vil bli husket av fremtidige mosebiologer. Men i dag fikk jeg en mail fra Kjell Ivar om at Sphagnum har kommet seg på BBC-nyhetene! Man må se litt nøye etter midt på siden hvor det er listet opp flere saker for å finne torvmosenyheten. Saken topper for øyeblikket Earth's News, så da er det kanskje håp for at vi mosebiologer kan bli kjent utenfor våre egne kretser.

Artikkelen i seg selv er forresten ganske interessant. Sphagnum subnitens eller blanktorvmose på norsk, er veldig vanlig i Europa, men finnes bare spredt langs vestkysten av Nord Amerika og på den sørlige øya i New Zealand. Pussig utbredelse og midt i blinken for meg som skal vie de neste fire årene av livet mitt til torvmoser med pussig utbredelse. Det de har funnet ut så langt om denne arten er at alle bestandene i Nord-Amerika er genetisk like, altså de består av et eneste individ eller en klon, mens på New Zealand er det to ulike kloner som ennå ikke har reprodusert med hverandre. I Europa er det høy genetisk variasjon og de har funnet ut at bestandene i Nord-Amerika neppe er eldre en 300 år. Det morsomme er at Kjell Ivar, som har trasket mye i Alaska, har foreslått at denne arten kan ha blitt brukt som emballasje da europeere reiste i hopetall til USA for ca. 100 år siden, og dermed slått seg ned der den ble dumpet, fordi den vokser veldig spredt og ikke på alle potesielle voksesteder. Britene har jo også reist til Australia og New Zealand, så det kan også forklare utbredelsen av blanktorvmose der. Amerikanske forskere har vært skeptisk til Kjell Ivars teori, men det spørs om han ikke har rett allikevel...

Nytt år, nye muligheter!

Eller? Hvordan var det nå igjen... Jeg har brukt første arbeidsuke av 2011 på huldretorvmose (Sphagnum wulfianum). Høres ikke det navnet litt vel kjent ut? Jo, det gjør faktisk det. Skal vi se, jeg begynte på en mastergrad i biologi i 2008, med nettopp huldretorvmose som studieorganisme. Tikktakk 2009, tikktakk 2010. Nå, i 2011 holder jeg fortsatt på med samme art. Det vil si at jeg har begynt på mitt fjerde år med huldretorvmose. Det er jo helt sprøtt. Jeg har til og med fått meg jobb. Selvfølgelig innebærer også den torvmoser, men nye arter! Allikevel står jeg her og stamper. Men det har seg nå en gang slik at forskning bør publiseres og det gjør seg jo ikke selv, så jeg har igjen flikket wulfianummanus og igjen (nå nettopp) sendt inn til ny gjennomlesning til Hans og Kristian. Håper det snart er bra nok, føler meg som en evig masterstudent. Jeg vant i det minste vin i lunsjen i dag!

Og: Gratulerer til Kristin som i dag er Master of Science! Hipp hipp hurra! Kunne ikke passet bedre at jeg nettopp fikk en torvmoseflora på TYSK av Kjell Ivar (dere vet, kongen av mine studieorganismer...)!