Venting...

Naa er vi i Rio Gallegos, en by som bare kan friste med verdens störste populasjon av Magellanpingviner (ikke bare bare forresten) og ikke saa mye annet. Det dumme er at den populasjonen er ferdig med aa hekke for denne sesongen, saa den faar vi ingen glede av. Ushuaia er den egentlige grunnen til at vi er her. Vi kom söndag og förste buss, med plass, videre sörover gaar i morgen, altsaa onsdag. Men krim og fotball fungerer greit et par dager det ogsaa.

Teselskap, fulle baater og örret

Naa har vi vaert i Esquel i tre netter. Byen ligger 2 timer med buss sör for El Bolson. Mange av planene vaare for stedet gikk i vasken, men det vi endte opp med aa gjöre istedenfor viste seg aa vaere vel saa bra.

Teselskap!
Vi besökte den lille walisiske byen Trevelin. Derfra ville vi dra ut til et fossefall kalt Nant y Fall, men paa grunn siesta og daarlig planlegging ble det et besök paa et av tehusene i byen. Det kostet 32 pesos (relativt mye for en backpacker, men vi er jo norske) for te og kake for to. Men det var ikke bare en kake... Vi fikk en stor kanne te, fem forskjellige formkaker, en scones og tre skiver loff med syltetöy. Saa der satt vi med hver vaar blomstrete tekopp og koste oss lenge.

Nasjonalparken Los Alerces!
Tidlig morgen i Esquel staar to trötte nordmenn opp for aa reise paa utflukt. Vi hadde faatt beskjed om aa kjöpe billetter til bussen 30 min. för avgang. Det klarte vi, men dessverre er vi ganske ofte alene om aa vaere presise her nede. Denne dagen var det en stykk treig sjaaför (ikke saa greit aa holde tiden naar man kommer ett minutt för avgang) og to veldig sene damer som gjorde at vi kom oss ut av byen 30 min. forsinket. Vi hadde tenkt oss paa baattur for aa se en skog med traer paa over 2000 aar, noe for en biolog. Vel av bussen endte vi opp med kappgang til havna for aa rekke baaten. Vi gikk sammen med ei liten sveitsisk jente med en gigantisk ryggsekk. Syns litt synd paa henne som maatte baere saa mye, helt til hun fortalte at hun og kjaeresten hadde vaert paa Aconcagua (Amerikas höyeste fjell). Ved baaten sto det ca. 100 Argentinske turister klare til aa gaa ombord. Vi fikk en daarlig fölelse, med god grunn. Man burde nemlig bestille billettene paa nettet i forveien, noe som aldri er tilfelle her nede og som det ihvertfall ikke opplyses om paa turistkontoret. Ingen gammel skog paa meg, saa vi tuslet rundt en liten sjö kalt Lago Verde istedenfor. Det ble en riktig saa bra dag. Vi matet noen store örreter med lunsjen vaar, kastet fiskesprett og saa flere morsomme fugler (blant annet en kingfisher...).

I natt skal vi krysse kontinentet og i morgen tidlig drar vi sörover tl Rio Gallegos. Vi skal dra videre til Ushuaia, Argentinas sörligste by, saa fort som mulig derifra.

Hippiebyen El Bolson!

Naa har vi forlatt turiststedet Bariloche og kommet oss til El Bolson, byen hippiene inntok paa 70-tallet. Ikke saa mange igjen av dem, men de har et marked igjen og byen er fortsatt ganske avslappa. De er kjent for sitt hjemmebrygga öl, ganske godt, men jeg har smakt bedre.

De siste dagene har vaert preget av fantastisk utsikt. I helga bodde vi oppe i fjellsiden i Bariloche og hadde panoramautsikt. Der var det helt utrolig. I gaar var vi paa fjelltur her i El Bolson og fikk endelig gaatt opp paa en topp. Fjellet, Piltriquitron (kult navn?), er 2260 meter höyt. Vi tok taxi opp til en platform (sliter oss ikke ut paa 13 km kjedelig grusvei...) og derifra var det ca. 2, 5 timer opp paa toppen. Og hvilke topp! Vi saa rundt overalt og det beste av alt var at det ikke blaaste der oppe saa vi kunne spise lunsj paa toppen. Den siste biten var litt uvanlig, for meg, med masse löse smaasteiner og grus, ingen fan av det, men vi kom oss opp og turen ned var overraskende lett paa et saant underlag. Vi gikk hele veien ned til byen igjen og benket oss ned paa förste og beste restaurant, hvor vi bestilte pizza og öl. Velfortjent. Og enda mer velfortjent, en dusj da vi kom hjem. Det er utrolige mengder sand i fjellene her og jeg har ikke vaert saa mökkete siden jeg gjörmebadet paa 4H-leir i Eidskog.

Vi fikk ikke noe dobbeltrom der vi bor, saa naa sover jeg paa sovesal med tre israelere, en belgier, en italiener, en columbianer og min nordmann, Espen. Alle gutter... Ellers har vi blitt kompis med en liten katt og jeg har heklet en lue (blir nok kalt der nede i sör). Det var alt for denne gang!

Vinos Finos!

I gaar var det en artig tilstelning der vi bor. De arrangerte vinsmaking med valentinsdagen som unnskyldning. Alle som ville bli med maatte kjöpe en flaske vin og litt snacks. Vinen skulle kjöpes paa en bestem vinbutikk, for da ville eieren sörge for at ingen kom til aa kjöpe den samme vinen. Nesten alle var med saa vi hadde et stort bord med ca. 30 forskjellige flasker vin og masse god snacks. Stemningen ble veldig god utover kvelden...

Jeg har forresten faatt et nytt forbilde. Vi har bodd paa rom med en veldig sprek, kanadisk dame som er ute og reiser alene. Hun er veldig ivrig paa turgaaing og er med paa aktiviteter nesten hver dag (backpackere kan ofte bli litt late), men hun er ogsaa interessert i aa snakke med oss i den yngre garde. Jeg trodde at hun var rundt femti aar og hadde tatt seg en lang ferie. Men i gaar fikk jeg vite at hun er 65, pensjonert og reiser paa langturer ofte. Saann skal jeg bli naar jeg blir stor ogsaa.

I dag venter vi paa transport opp til det stedet vi skal bo i helga. Fortsatt fire timer igjen...

Bariloche!

Naa er vi paa et av Argentinas mest kjente skisteder. Vi staar jo selvfölgelig ikke paa ski, siden det er sommer her, men det er fortsatt massevis av aktiviteter her. Vi har gaatt en tur i skogen og har planer om en liten topptur i morgen. Paa fredag reiser vi opp i höyden til "söster"-ungdomsherberget til det vi bor paa naa, for aa nyte utsikten og naturen... Tror de har hengeköyer der, saa gleder meg til aa pröve det. Vi skal ogsaa unne oss dobbeltrom med bad etter fem dager paa sovesal. Vi har ogsaa endelig mött paa andre europeere og kan derfor vaere litt sosiale. De argentinske ungdommene vi har vaert borti saa langt er nemlig ikke spesielt interessert i aa snakke engelsk og spansken vaar er ikke akkurat noe aa slaa i bordet med. Der vi bor naa er det forresten ypperlig. Det er i toppetasjen paa byens höyeste bygg, saa utsikten er super. Bygget i seg selv er ganske stygt, saa det er greit aa sitte paa innsiden og se ut.

I gaar gjorde jeg noe jeg aldri i mitt liv hadde trodd var mulig. Jeg spiste vegetarmat paa en vegetarrestaurant, kanskje ikke saa sjokkerende, men greia var at vi hadde lest at de ogsaa serverte fisk der og resten av gjengen var klare for litt örret. Saa det var selskapet som er den sjokkerende delen av denne historia. De hadde ikke fisk, saa jeg, en nordmann (Espen), en ire og en engelskmann spiste vegetarmat frivillig...og de betalte for det og de syns det var godt... I dag blir det nok biff igjen.

Vonde knaer!

I gaar var vi paa langtur. Vi dro inn i nasjonalparken Lanin, hvor den vakre vulkanen Lanin skulle ligge. Det var en gaatur med varierende lengde skjoente vi, for alle infostedene oppga ulike tider paa turen. For her til lands oppgis ikke avstand i km eller med hoeydemeter eller noe, neida, timer funker bra. Saa fra seks til aatte timer kunne vi vente oss. Det var en super tur, gjennom skog og greier. Jeg fikk sett mange morsomme bartraer og det loep stadig vekk firfisler over stien. Etter noen timer i skogen kom vi til et skilt hvor det sto at stigningen ville vaere oppi 45 grader, men gode nordmenn som vi er lot vi oss ikke skremme. Og en time senere sto vi foran et stort snoekledd fjell som altsaa var vulkanen Lanin. Et skilt fortalte oss at vi ikke skulle gaa videre, for da risikerte vi livet. Og det vil vi jo ikke, saa vi spiste en bedre lunsj bestaaende av loff og leverpostei foer vi startet den harde turen ned igjen. Vi moette ingen andre mennesker foer paa vei ned og kunne derfor stolt slaa fast at vi var de foerste opp den dagen. Vi brukte seks timer paa hele turen og var fornoeyd med det. Det var ogsaa knaerne mine og venstre hel som hadde faatt en stor vannblemme.

Vi er forresten i Junin de los Andes, soervest for Buenos Aires, og i morgen reiser vi videre til San Martin de los Andes. Junin er visstnok Argentinas oerrethovedstad, noe de siste to middagene og x-antall solbrente amerikanere vitner om. Veldig godt aa spise litt fisk igjen!

Dulce de leche!

Her i Argentina har de noe som heter dulce de leche. Det er noe sött svineri som ligner paa Hapaa. De spiser det til frokost, i kakene sine, paa kakene sine, har det i likör og ogsaa i is. Jeg har vaert svaert skeptisk til dette "paalegget" saa langt. Det skyldes nok dels frokost bestaaende av croissant og dulce de leche ikke er frokost for meg og dels at jeg ikke er spesielt begeistret for sjokoladepaalegg og lignende. Men her om dagen fikk jeg en aapenbaring om man kan kalle det det. Söstra til Ignacio (vaar venn og for tiden husvert) kom paa middag og hadde med is. Her i landet er jo isen bedre enn i Italia (dette er harde fakta, det er bare det at ingen vet det) og denne isen var i tillegg kjöp fra stedet som er ranket som nummer 2 i byen. Altsaa, smakene var sjokolade, vanilje, fersken og dulce de leche. Jeg maa innrömme at jeg har vaert litt nysgjerrig paa hvordan Argentinas stolthet (les: dulce de leche) smaker som is og prövde med ett aapent sinn. Det viste seg aa smake absolutt fantastisk og jeg har blitt hekta og spist denne isen hver dag siden.

Andre del!

I gaar reiste pappa og Kristin hjem, saa naa har del to av langtur nummer to til Soer-Amerika begynt. Vi bor hos Ignacio naa og det er supert. Han har donnert senga si til oss og i gaar kjoepte han masse godt paa butikken. Saa oss er det ikke noe synd paa.

Jeg har lagt ut et album, det er ganske mange bilder, men det oppsummerer hele januar. Klikk paa dem for aa faa dem stoerre.

Det er varmt!