Ting tar tid...

...både med blogging og andre ting, men nå skal jeg oppdatere dere på siste masternytt :)

Jeg er egentig ferdig på laben. Var egentlig ferdig for flere uker siden, men datasettet kunne bli bedre og jeg tok med 96 nye prøver. Dette skulle bli den siste ekstraksjonen og jeg gledet meg stort, for jeg var kjempelei av labarbeid. Datasettet ble bedre, men kunne det bli enda bedre? spurte Hans. Jada, det kan jo det, jeg har flere moseskudd jeg kan bruke, svarte jeg. Så da var det tilbake nok en gang. 96 nye prøver, samt kvalitetssikring av prøvene jeg allerede har. Ikke alle, men ca. 10 % burde bli bra. Resultatene har jeg mottatt og målet var et ferdig datasett (til videre analyser) til i morgen, noen uker etter det egentlige målet. Og det ville gått det, om det ikke var for at jeg har fått andre resultater på kvalitetssikringen. Bare noen få, heldigvis, men nok til at jeg føler meg som et spørsmålstegn om dagen. Jeg har rådført meg med en ekspert, og har nå kommet frem til at jeg kjører disse dumme prøvene enda en gang. Kan alle gode ting være tre? Og er da den tredje til å stole på eller var den første egentlig riktig? Skal jeg la to like slå en ulik eller hva om jeg får tre forskjellige svar? Det har jeg nå bestemt å ta stilling til på torsdag. Ikke tenke på det igjen før da. Men kanske jeg allikevel må tenke litt på det i morgen, ikke akkurat disse prøvene, men noen andre, som det også kan settes et lite spørsmålstegn ved. Med andre ord, jeg tror ikke jeg er ferdig på laben enda. Jeg må dit uansett i ettermiddag og tilsette noe greier før de leveres til analyse.

I mellomtiden skriver jeg metode-delen til masteroppgaven min. Andreutkast skal leveres i morgen. Av og til er det kjempevanskelig og jeg føler meg bare dum, men i dag går det fint. Heldigvis litt medgang. Jeg er jo ganske utålmodig og liker ikke så godt at ting ikke går med en gang...

Masterdokument!

Da har jeg endelig opprettet et masterdokument. Det var jammen på tide. Har så langt skrevet en kvart side på metodedelen. Regner med at ingenting av det blir stående i den ferdige oppgaven, men jeg har ihvertfall begynt.

Ellers går det i pipettering på laben om dagen. Nå er det ikke mye labarbeid igjen... Herlig!

Har ni inte mossa i Norge?!

Mandag og tirsdag var jeg og to av veilederne mine i felt. Siste innsamling til oppgaven min. Jämtland var målet, fire områder skulle oppsøkes og finletes for huldretorvmose. Litt skeptiske da vi kjørte gjennom en snødekt riksgrense, men allerede i Åre var det nesten ikke snø. Snø og moseleting er ingen heldig kombinasjon. Men det viktigste først: Systembolaget! Og jeg kan anbefale øl fra Jämtlands bryggeri.

Første stopp ble det morsomste, selv om vi ikke fant igjen noe huldretorvmose. Det er tydeligvis ikke så mye å ta seg til på den svenske landsbygda, for en lettere forstyrra dame skjønte ikke noe av parkeringen vår. Hun mente også at det ikke var lov å samle mose. Da vi sa at vi kunne flytte bilen, sa hun at vi ikke trengte, men da vi kom tilbake begynte hun å mase igjen. Hun hadde til og med lagt en lapp under vindusviskeren med teksten: Har ni inte mossa i Norge?! Godt spørsmål :) Og vi fikk klar beskjed om at der skulle vi aldri parkere igjen.

Vi endte opp med å lete på fem lokaliteter, og fant igjen mastermosen min på tre av dem. Ikke så verst, faktisk, sammenlignet med tidligere turer. Elg og tiur så vi også, men ikke bjørn.

Nå er alle prøver i hus og det er bare labarbeidet som gjenstår før jeg kan begynne å analysere dataene mine. Jeg gleder meg!

Biodiversitet!

Jeg er veldig opptatt av miljøet og jeg ble skuffet da valgresultatene viste at nordmenn ikke bryr seg noe særlig om det. Jeg gjør det jeg kan for å spare energi, som å kildesortere, sykle hvoren jeg skal (innen Trondheim), spise mindre kjøtt, slå av lys i rom jeg ikke er i, dra ut ladere av stikkontakten når de ikke er i bruk, kjøpe mindre ting, osv. Biodiversitet er også viktig for meg. Jeg vil at vi skal ha mange arter og naturtyper i verden. Derfor ser jeg nå på WWFs liste over ja- og nei-mat hver gang jeg skal spise sjømat for ikke å spise utrydningstruede arter. Jeg har selv fortsatt mye å gå på, fordi det hender jeg flyr og jeg er langt over middels interessert i klær, noe som er ganske uvanlig for en gjennomsnittlig biolog (egne observasjoner). Men jeg drømmer om å en gang bo i et plusshus (http://www.bellona.no/comments/Plusshus_er_framtida) og eie en liten grønn Buddy-bil.

Jeg skriver master om en utrydningstruet art og med i problemstillingen er det et bevaringsaspekt. Menneskene jeg omgåes daglig er også opptatt av miljøet og på lesesalen har det blitt diskutert hvorvidt man bør få barn eller ikke av miljøhensyn (dette er det mest radikale så langt). I høst har jeg i tillegg et eget fag som handler om bevaringbiologi/biodiversitet. Det er derfor mye fokus rundt dette temaet om dagen og jeg synes det fortjente et eget blogginnlegg. Egentlig syns jeg det fortjener blogginnlegg daglig. Det er mye snakk og lite handling på denne fronten. På http://www.myfootprint.org/ kan man beregne hvor mange jordkloder vi trenger hvis alle mennesker i verden skulle leve etter ens egen standard. Dersom alle bruker like mye energi som meg, trenger vi mer enn to jordkloder. For den som måtte ha en ledig kveld, benk deg foran laptopen og se denne filmen http://www.youtube.com/watch?v=jqxENMKaeCU som handler om menneskers utnyttig av jordens ressurser.

Nå skal jeg tilbake til oppgaveskriving om amerikansk mink i Europa. Den ble innført her for pelsoppdrett, og er nå veldig vanlig i naturen hvor den utkonkurrerer eller spiser opp lokale arter.

Intensivt intensivkurs...

Jeg har nå et intensivkurs i evolusjonær økologi. Det startet på mandag denne uken og varer til fredag neste uke med eksamen mandagen etter. Det er forelesninger hver ukedag og det er listet opp fire pensumbøker i tillegg til minst 20 anbefalte vitenskapelige artikler. Hver student skal også holde et seminar og levere inn en oppgave i løpet av disse to ukene. Jeg rekker mest sannsynelig ikke å bli lei lesing i denne eksamensperioden siden den kun er på to dager. Er som å rive av et plaster dette, smertefullt mens det pågår, men over på et øyeblikk.

På skinner...

Det har vært en fin dag for mastersaker i dag! Endelig er GeneMapper på plass. Dette er et dataprogram som jeg må bruke i oppgaven min og fremdrift i labarbeidet er helt avhengig av det. I forrige uke fikk jeg den gode nyheten. Etter 8 måneder med bestilling, mas og problemer med innstallering, fungerer det. Helt utrolig. Og jeg tror til og med at jeg fikk til å bruke det av meg selv i dag (eksperten på programmet er i Italia til midten av neste uke), så nå kan jeg fortsette med labarbeid. På tide! Og ikke nok med det. På pulten min i dag tidlig lå det to belegg (innsamling av min mose) fra Engerdal. Snille Leif (som hjalp meg i sommer) har samlet på enda en lokalitet og levert de på museet. Men det morsomste var at de var pakket inn i gamle noteark, 1. og 2. klarinettstemmer :)

Felt 2: Nore og Uvdal, Tyrifjorden og Vassfaret.

Denne bloggen handler om et kjærestepar som på vei hjem fra ferie skulle bruke to dager til å se etter den sjeldne huldretorvmosen. To dager ferie inkludert felt, eller ble det to dager felt kamuflert som ferie ? Dette er ihvertfall historien:

Dag 1: Nore og Uvdal
Vi forlater Valle ved Kragerø på formiddagen og setter kursen mot Nore og Uvdal med godt mot og telt. Dette er den østeligste lokaliteten i Norge og her ble huldretorvmosen funnet første gang i 2008. Nylig med andre ord og det burde være mulig å finne den igjen. Men biologen i bilen er allikevel litt skeptisk. Dette skyldes noe dårlig forhåndsarbeid og at markeringen på et kartutsnitt og geografisk beskrivelse fra artsdatabanken ikke passer samme. To steder å sjekke med andre ord. I Uvdal, på en liten butikk hvor de selger det meste, får vi tak i et kart. Det viser seg fort at det er den geografiske beskrivelsen som gjelder. En lang grusvei ligger foran oss, men Clioen fungerre heldigvis som en ypperlig terrengbil. Vel fremme ved lokaliteten bærer det ut i skogen. Jeg prøver å forklare så godt jeg kan hvordan vår mose ser ut og drar opp en klubbetorvmose og sier at det ligner denne, men vår er mye større. Vi leter og leter. Og innser at kart og koordinat ikke stemmer overens. Men vi leter og det regner. Til slutt ringer jeg mannen bak funnet, men han tar ikke telefonen. Etter 2, 5 timer konkluderer vi med at det må være svært lite av vår mose her. På vei tilbake ringer mosefinneren. Han forteller at han bare fant en liten flekk. Jeg konkluderer med at hans innsamling får holde. Ikke nok med at det ikke ble noe innsamling, så har veien blitt stengt siden vi kjørte inn. Låst bom. Vi kjører tilbake for å finne et telefonnummer som hang på en grind lengre inn, men finner først en hytte med folk. En mystisk type som tydeligvis driver med hundekjøring, forklarer med ved hjelp av en Heinekenboks hvordan jeg skal skubbe for å få opp bommen. Vi kjører tilbake og banner og sverter til vi finner ut hvilke vei vi skal skubbe. Vi er sultne og slitne og setter kursen mot Nesbyen. Der får vi heldigvis bestilt en pizza selv om kjøkkenet er stengt. Det regner fortsatt og jeg bestemmer at det blir hotell, ikke telt. En noe spesiell hotellvert synes det er veldig interessant at jeg samler mose og spør om det er reinsmosen jeg ser etter. Nei, svarer jeg, fordi det er lav. Jasså ja, men huldretorvmose har han visst ikke hørt om selv om han er en skogens mann. Den er sjelden, sier jeg. Da reddes vi av et ødelagt lysrør og ser vårt snitt til å forlate resepsjonen på Thoen hotell (nei, det er ikke skrivefeil...).

Dag 2: Tyrifjorden og Vassfaret
Uthvilte og opplagte legger vi avgårde igjen. Mellom Tyrifjorden og Hønefoss er neste lokalitet. Det er over 30 år siden noen så vår mose her sist. Optimismen synker når vi nærmer oss. Her har det tydeligvis skjedd mye de siste årene. Igjen noen problemer med å finne riktig sted, men jeg traver inn i det som er igjen av en skog. Jeg mister fort troen når jeg snubler over den ene grøfta etter den andre. Hvis det har vært huldretorvmose her noen gang, så er den ganske sikkert drenert borte. Vi forlater Tyrifjorden, noe usikker på om vi var i riktig skog, men ganske sikre på at her har det skjedd så mye at den kan ha forsvunnet. Vassfaret neste. Her har jeg all informasjon som er tilgjengelig for lokaliteten, men det er 40 år siden den ble funnet og siden har ingen sett etter den heller. Vi trasker avgårde. Finner mange sumpskoger, kikker og ser. Ikke-biologen sier at han synes alle har store, runde hoder. Jeg sier at de også skal være kompakte, kuleformet. Men i nærheten og kanskje også akkurat på vår lokalitet har det blitt hogd mye skog. Mye kan ha skjedd på 40 år, skrev han som fant den, til meg. Vi finner den ikke her heller. Ikke-biologen lurer på om man får navnet sitt noe sted om man ikke finner noe eller om det bare skjer hvis man finner noe. Han er villig til å gå med på at denne arten er uhyre sjelden. Ikke helt i topphumør biler vi hjem.

Jeg har fortsatt mye å lære som feltbiolog. Bedre research neste gang. Men i Vassfaret hjalp ikke det heller...

Felt 1: Galtsjøen i Engerdal!

Opp tidlig på en lørdag (kan jo tross alt sove lenge de andre dagene i uka, så klager ikke, altså) for å samle inn huldretorvmose til oppgaven min. Pappa ble med som sjåfør og feltassistent. Stilte med bil gjorde han også. Vi valgte å prøve Birkebeinerveien. Det skulle vise seg å være et dumt valg. Spiss stein og dermed flatt dekk. Bileieren ble heldigvis ikke motløs, da dekkene uansett skulle skiftes snart. Reservedekket gjorde nytten resten av turen.

Tidligere i uka hadde jeg avtalt å møte en lokalkjent botaniker som ferierer ved Galtsjøen. Han var villig til å vise meg lokalitetene ved vannet. Huldretorvmosen finnes nemlig på Holmen i Galtsjøen og da er det greit med en snill botaniker som er villig til å bruke ferien og båten sin på meg. Ikke nok med det, men vi fikk til og med lunsj av han og kona. Ikke måte på gjestfrihet!

Etter innsamling av noen individer fra en lokalitet ved båten, bar det ut på holmen. Og hvilke holme! Massevis av den sjeldne huldretorvmosen! Og ekstremt mye av den vanlige myggen... Vi samlet og slo og slo og samlet. Botanikeren var tydeligvis vant til mygg, for han virket ganske uberørt. Pappa viste seg å være en glimrende feltassisten. Han bar posene jeg samlet i og ble etterhvert også en ekspert på huldretorvmose. Han ropte stadig vekk: -Her er den! Med rød, kulete panne, bar det tilbake. Med sekken full av mose ble myggen fort glemt (spørs om ikke jeg får en påminner når det begynner å klø i natt...). Og jeg tenkte at flaks det er så mye mygg, så er det ingen som gidder å ødelegge for den fine torvmosen.

Langs Galtsjøen fant vi også mange flekker med arten. Jeg var strålende fornøyd, men ganske irritert på meg selv, fordi jeg hadde glemt kamera. Er det mulig?!

Feltarbeid...

Tirsdag og onsdag var jeg og sjefen/veileder min i felt. Første dag kan oppsummeres sånn:

Er det meldt snøbyger over 800 meter, så blir det selvfølgelig det. Budalen var den aktuelle lokaliteten og det ligger på rundt 800 meter. Så en liten stund måtte vi børste bakken fri for snø. Ikke lett å registrere arter med et tynt snølag.

Maler man en hytte mørkegrønn, setter på et torvtak og plasserer den i en bjørkeskog, blir den vanskelig å finne. 2200 parkerte vi i nærheten av hytta vi skulle overnatte i. 2319 fant vi hytta som lå ca. 500 meter fra bilen. Da skal jeg love det var godt med middag.

Dag to:

Strålende vær og selvfølgelig ikke solkrem i nakken.

Konklusjon:

Dette frister til gjentakelse. Jeg vil fortsatt bli en moseekspert!

Mosedrømmerier!

Nå har jeg begynt å drømme om mose. Nesten hver natt så svirrer det latinske navn rundt i hodet mitt. En natt pugget jeg forskjellen mellom grønnsko og brunsko (Buxbaumia viridis og Buxbaumia aphylla) og dette uten at jeg egentlig husket hvem som var hvem før jeg la meg. Og i natt endte jeg opp med å bli politianmeldt da jeg hang opp etterlysningslapper for rødlistede (sjeldne/utrydningstruede) arter. Ikke fordi jeg hang opp lapper, men fordi jeg gikk inn i en barnehage som sto ulåst, og dermed utløste en alarm. Kanskje jeg er i ferd med å bli mosegal...

Mosejobb...

Nå er eksamensperioden overstått for lengst og jeg kunne ha skrytt av ferie. Men den gang ei. Jeg kjører på. Dette mest for å kunne ta helt ferie i juli :) og litt fordi jeg har en arbeidskontrakt på 150 timer som går ut 15. juni og jeg har jobbet 65. Jeg var forberedt på lange dager, for jeg liker jo penger, men nå viser det seg at jeg sliter med å fylle dagene. Jeg har registrert alle beleggene (ca. 800, tror jeg) i skapet, puttet dem i nye kapsler, limt på etikett og kommet meg gjennom en meter høy stabel med artikler (266, ganske nøyaktig) som nå er lagt inn i programmet EndNote. Veilederen/sjefen min er i felt og jeg begynner å gå tom for arbeid. Så i går ble jeg nødt til å sende melding og mase. Han ringte i dag og det viser seg at det er en ting jeg ikke har gjort enda. Nemlig å putte alle beleggene inn i herbarieskapene. Så i morgen er det masse å gjøre! Og på mandag får jeg være med i felt!! Jeg er nå fast bestemt på å gjøre en skikkelig innsats i sommer for å bli en moseekspert. Mose skal bli mitt mellomnavn!

Jeg lever!

Jeg overlevde min første muntlige eksamen på 7 år (tiden flyr...). Noe var lett, andre ting var vanskelig og man merker at man blir varm og rød i fjeset. Nå har jeg ihvertfall prøvd det igjen. Og det er godt for på mandag skal jeg i ilden igjen. Denne gangen er det viktigere for meg også. Faget omhandler studieretningen på masteren min. Dessuten liker jeg foreleseren bedre i dette faget. Og av en eller annen grunn føler jeg at jeg må prestere mer når jeg syns foreleseren har vært bra. Jeg burde være klar nå, for i helga skal jeg jobbe som frivillig på en bevaringsgenetikkkonferanse her i Trondheim. Men jeg vet ikke om jeg er klar. Akkurat nå føler jeg meg bare tom og vil gå hjem, men det er så masse som burde bli lest igjen, dataprogrammer (litt praktisk også nemlig) jeg bare får til å virke annenhver gang. Nok syting fra en travel masterstudent som innser at det finnes verre ting her i verden enn å ta en mastergrad (egentlig er jeg jo veldig heldig). Dessuten har jeg bare to eksamener + mastereksamen igjen etter denne! Lese Statistical inferences in phylogeography, så skal jeg gå hjem og feire :)

Lei?

Det er igjen duket for eksamensperiode. Det er lørdag morgen og jeg er snart på farten til vm (altså, vitenskapsmuseet) for å lese om statisktiske modeller. Perioden er ikke så lang og omfattende som den en gang var. Kun to eksamner står for dør, men allikevel syns jeg det er vanskelig å motivere meg for å lese. Er det et tegn på at jeg ser enden av studiene? Har jeg begynt å innse at et liv som evig student med en inntekt (som jeg snart kommer til å merke at faktisk var et lån) på 80 000 kroner ikke er drømmen? Jeg tror faktisk det...

Samler!

I dag har jeg lagt inn meg selv i databasen jeg registrerer moser i. Man blir visstnok samler av å traske etter veilederne sine ute i felt. Kan ikke huske å ha bidratt så mye til innsamling av annet enn min egen mose...

Griseveier igjen?

Nå har jeg jobbet litt og til nå må jeg si at jobben ligner overraskende mye på min tidligere slakterjobb. Begge handler i grove trekk om å taste inn bokstaver og tall i bokser i et dataprogram. Lønna er ikke så forskjellig heller. Jeg slipper heldigvis hårnett og hjelm, og kan ha med headset for å høre på musikk uten at mattilsynet kommer og tar meg. Dessuten blir jeg en racer på å stave latinske navn. Forhåpentligvis husker jeg mange også, sånn at det blir lettere å lære seg arter ute i felt. Akkurat nå er hodet mitt fullt av navn, men det er ingen knagger å henge dem på...

Mosejobb!

Nå har jeg begynt å dataregistrere mose! Det er en veldig grei jobb. Jeg skriver inn art og funnsted og datoer og greier i et program, og funnene blir registrert i en database. I tillegg blir det laget en etikett som etterhvert printes og oppbevares med funnet, men så langt har jeg ikke kommet enda.

Akkurat nå holder jeg på å registrere moser fra et prosjekt som kalles Fossesprut (noe om småkraftverks påvirkning av rødlistede arter...) og har i den sammenheng funnet enda et fantastisk norsk mosenavn. Nemlig: Nurkblygmose! Se så søt den er på www.helgegg.net, under Galleri, Bladmoser, S-W og Seligeria pusilla. Ser for meg at Disney kan lage en helaftens klassiker om den.

En annen gledelig overraskelse var at flere av slektsnavnene var kjente for meg. Kanskje det er en liten sjanse for at jeg kan bli en skikkelig moseekspert en dag... Skal ihvertfall ha med lupe og litteratur på hytta i sommer!

Beskrivende?

Jeg har jo begynt å ane at norske mosenavn er noe for seg selv. Siden jeg bare kjenner til (kanskje å ta litt hardt i, har hørt om er kanskje bedre) en brøkdelen av disse, regner jeg med at jeg i fremtiden vil bli introdusert for mange spenstige navn. Men i dag på kollokvie med mosegruppa (fortsatt 1. Mosebok som kollokvieres) fikk jeg høre ett navn som nå er min foreløpige favoritt. Nemlig rabbeåmemose! Sprøtt navn? Ser kanskje litt ut som mark som vokser på rabber. Litt ekkelt egentlig når jeg tenker på det...

God tid...

Noen ganger er det godt å ha så god tid at man kan (med god samvittighet) se på at parkeringsvakter gir parkeringbøter på parkeringsplassen utenfor "kontorviduet" mitt. Jeg innser samtidig at det finnes bedre ting å ta seg til, men akkurat nå syns jeg det bare er fint å fryde meg litt.

Forresten, for de av dere som ikke leser kommentarene mine og som ikke har gått inn på en link som er lagt ut der, sjekk http://www.helgeegg.net/index.html hvis dere vil se hvor vakre moser kan være :)

Mosekjendis...

I dag har jeg vært på forelesning med en torvmosekjendis. Han heter Jonathan Shaw og har en torvmoselab på Duke university i USA. Dit skal jeg kanskje til høsten hvis jeg trenger mer data til masteroppgaven min. Han er også medforfatter av moseboka jeg leser. Men i dag var han altså her og snakket. Om hva tror jeg blir litt for komplisert å gå inn på, men det handlet i hovedsak om hvordan det går med rekonstruksjonen av den grønne delen livets tre (slektskapet mellom alle planter, ca. 500 000 arter).

Morsomt egentlig, å se sånne som man bare ser navnet til på artikler og bøker man leser.

1. mosebok!

I går vokste det faktisk nesten mose på meg... Jeg skulle forbedrede et kapittel fra Bryophyte biology (som jeg kaller moseboka) til mosegruppa på museet og ble mildt sagt sjokkert, og veldig stressa, da jeg oppdaget hvor detaljert det var. Og ikke nok med at det var massevis av moseord (ikke alle jeg kan på rams enda), men forfatterne har også i tillegg brukt en hel del engelske ord som ikke er i mitt vokabular. Skrekk og gru. Halv ett i natt måtte jeg kaste inn håndkleet før mosen slo rot (obs! Kun enn uttrykksform, moser har ikke røtter!!). Og enden på visa...jeg brukte 10 timer på å produsere 7 sider notater (i word). Printet fem minutter før vi møttes. Nesten gang skal jeg begynne litt før... Heldigvis syntes også veilederne mine at dette var et drøyt kapittel å komme seg gjennom :)

Travle dager...

Det er travelt på museet om dagen. Det er ikke så greit når man skal lese, gjøre øvinger og se på alle mulige vm samtidig. Men det går! Masteroppgaven står imidlertid på stedet hvil. Jeg venter på at it-avdelingen til NTNU skal få ut fingeren og gi meg dataprogrammet GeneMapper. Uten det står masterverdenen min stille. Like greit egentlig nå om dagen, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke er på laben.

Noe nytt kan jeg faktisk melde. Jeg har fått jobb! Jeg skal rydde opp i mosene til den ene veilederen min. Det tar ca en måned. Ganske masse mose i grunnen... Begynner etter påske, så ser frem til at sommerjobben er unnagjort før sommeren har begynt :)

Museumssukk...

Det skjer lite på museet om dagen. Med Eksperter i team ute av verden, prøver jeg å komme meg inn i masteroppgaven min igjen. Forrige uke ble svært travel med finpuss på EiT-oppgaven og mange vitenskapelige artikler som skulle leses og forstås (det siste er ikke alltid like lett). Jeg begynner å lure litt på om jeg noen gang skal klare å bli så god som jeg vil i denne grenen av biologi, altså i systematikk og taksonomi. Av og til så tenker jeg så jeg nesten kan høre at det knaker, uten at det hjelper på forståelsen. Torsdag i forrige uke var jeg på forskningseminar og begynte å lure på om jeg har valgt den vanskeligste veien for å fullføre en master. Seminaret er obligatorisk for alle masterstudenter innen økologi, etologi og systematikk. Her snakker de fleste (føles sånn ihvertfall...) om fisk, de andre om fugl. På tidligere nevnte seminar var det to som fortalte om sitt etologistudie (læren om dyreatferd) av Apostelfugl. Disse fuglene samarbeider og og de skulle finne ut om noen av dem jukset og så videre. Det slo meg at dette måtte være en lett oppgave. Sitte på en krakk i Australia med kikkert og se på voksne fugler som mater babyfugler. Deretter bruker man fine statistikkprogrammer til å lage noen pene, korrelerte grafer. Jeg derimot må lese om vanskelige metoder for å finne ut vanskelige ting. Og når jeg først får resultater er det ikke sikkert jeg kan stole på at de er helt riktige en gang. Håper de har mer trøbbel i etologiavdelingen enn de gir inntrykk av...

Ferdig!

Vi er ferdig fasilitert! Fredag 1500 kunne vi stolte fastslå at vi hadde klart å skrive to rapporter på tilsammen 60 sider i løpet av tre uker. Svært fornøyde med resultatet og ferdig med alle refleksjoner (ikke flere refleksjoner av typen hvordan syns Magni det var når gruppemedlem X ikke ville gjøre det på samme måten, på denne siden av sommerferien). En rapport med den perfekte (!) skolegården og en om selve prosessen. Hvorfor så stolte, tenker kanskje dere, siden alle grupper gjør det samme? Jo, det skal jeg fortelle dere: Fristen er neste fredag! Vi ble ferdig en uke før!!! Det er ikke lagt opp til undervisning neste uke, men allikevel, tror det er mange som klør seg i hodet neste uke også. Nå mangler bare en kort tur opp på Dragvoll med resultatet.

På mandag må jeg samle alle løse tråder. To andre fag er plutselig i gang og det har kommet mose fra Russland i posten i løpet av julen, men jeg har allerede 7,5 studiepoeng i boks. Deilig!

Jada, jada...

Jeg legger meg flat. Jeg liker faktisk EiT. Jeg skjønner jo poenget med faget, det visste jeg jo egentlig på forhånd. Hadde en ganske interessant forelesning om gruppepsykologiens ABC i går. Jeg har jo lenge visst at evnen til å samarbeide er viktig, men fikk endelig litt teori om hvorfor det kan gå bra med en gruppe og hvorfor det også kan gå i dass. Det interessante er jo hvordan vi bidrar forskjellig og hvorfor. Fikk også litt ord på hvorfor noen av mine tidligere ledere er dårlige ledere. Morsomt.

På tirsdag var vi ute en hel dag i snøværet. Vi hadde vært med i et flykræsj og fikk ulike oppgaver. Jeg havnet (helt tilfeldig) i matgruppa. Litt misfornøyd med sodden som var innkjøpt, men det ble fort mer spennende da det viste seg at vi hadde både rype og torsk i en sekk utdelt av lederne.

Jeg liker ikke EiT bare fordi de grunnleggende verdiene er gode, det skulle bare mangle... Jeg er også veldig heldig med gruppa mi. Den skal ha mye av æren. Alle fem er aktive, det har ikke skjedd før. Vi har til og med en strålende idè til et aktivitetsområde på Rosenborg ungdomsskole.

EiT!

Ferien er straks over og de neste tre ukene fra 0900 til 1500 skal jeg være en ekspert i team. Jeg skal lære å samarbeide. Eksperter i team er et fag alle mastergradsstudenter og sivilingeniørstudenter på NTNU må ha. Det har et dårlig ryktet og jeg er en av dem som ikke ser helt poenget med faget. Lære å samarbeide...nå? Men, jeg skal være positiv og ikke slakte faget før jeg har hatt det. Jeg skal delta på intensivkurset (i motsetning til å møte hver onsdag hele semesteret), så skulle det bli ille er det heldigvis over den 23. januar.