Blogg!

Nå har jeg og Kristian (min ene veileder) startet moseblogg fra Vitenskapsmuseets nettside! Følg med på Mosenes fantastiske verden :D

Julestatus

Da nærmer visst jula seg og jeg har gjort nesten alt jeg skulle. Artikkelen om wulfianum er ikke ferdig, men søknad om opptak på PhD-programmet i biologi er sendt, så jeg kan senke skuldrene noe. En bunke med artikler og et par bøker er klare for tur til Lillehammer hvor det blir "hjemmekontor" i jula, for jeg har jo strengt tatt ikke noe ferie...

Forresten, den PhD-konkurransen til ForBio-møtet i februar som jeg nevnte tidligere, vant jeg ikke, men jeg er en av de fem andre heldige som får holde foredrag. Og det er ganske stort synes jeg, for det var faktisk 12 stykker som hadde meldt seg på :D Jeg var altså blant de 50% beste!

Langdistansespredning?

Jeg prøver for øyeblikket å sammenfatte en liten tekst om hva jeg skal forske på de neste fire årene til Vitenskapsmuseets nettsider og innså at jeg vel strengt tatt ikke har skrevet noe særlig i bloggen om hva jeg skal jobbe med på doktorgraden. Så jeg legger like gjerne ut det jeg har skrevet her, så kan dere lese om det og gi beskjed om det er helt uforståelig (jeg vet foreløpig ikke om beskrivelsen av prosjektet på nettsiden skal være for folk flest eller ikke).

"Moser generelt, og torvmoser spesielt, har ofte vid utbredelse med bestander spredd over flere kontinenter. En del arter har en kontinuerlig utbredelse rundt hele den nordlige halvkule, mens andre har disjunkt utbredelse med lange distanser mellom hver bestand. Disjunkte utbredelser kan oppstå ved etablering av nye bestander som følge av langdistansespredning eller oppdeling av bestander (vikarians), f. eks. kan tidligere kontinuerlige populasjoner ha blitt fragmenter under siste istid på grunn av utvidelse og sammentrekning av isen som dekket nordlige områder.

Vi skal molekylære markører (mikrosatellitter) til å studere seks torvmosearter med både kontinuerlig og disjunkt utbredelse på den nordlige halvkule for å finne ut hvilke faktorer som har ført til utbredelsesmønsteret vi finner i dag. Vi skal også finne ut om torvmoser kan ha overlevd i Skandinavia under siste istid eller hvor de eventuelt innvandret fra etter siste istid."

Så om kort tid kan dere finne prosjektet mitt på VMs nettsider.

By the way...

Jeg inviterte meg selv til USA på fredag. Det kom ikke helt ut av det blå for de jeg inviterte meg til, for jeg hadde snakket så vidt med dem om det på æresymposiet til Kjell Ivar. Siden jeg nå skriver søknad til opptak på doktorgradstudiet er det kjekt å få inn ting som besøk på andre universiteter og lignende. Derfor kvinnet jeg meg opp og sendte en mail og spurte når og hvor lenge jeg kunne komme/bli på Duke university, og selvfølgelig om jeg fortsatt kunne komme. Og svaret jeg fikk var ikke skummelt i det hele tatt. Jeg måtte bare komme når det passet meg, så lenge jeg ville, en, to eller helst seks måneder. Fredag skal jeg ha møte med mine veiledere og da skal vi diskutere når og hvor lenge. Tre-fire måneder til høsten ser jeg for meg :)

Mens jeg venter...

Nå har jeg både wulfianum-artikkel og prosjektbeskrivelse inne til gjennomlesning hos veilederne mine. Det betyr at jeg har god tid til å tvinne tommeltotter. Jeg har allikevel noen poster på programmet i dag og er allerede ferdig med den viktigste: Sende inn abstract og tre eksempel-slider fra en PowerPoint-presentasjon til en PhD-konkurranse på neste års ForBio-møte. Siden jeg er helt fersk stipendiat så vil det si at jeg har meldt på masterarbeidet mitt i konkurransen.

Tror kanskje jeg skal komme med noen forklaring. Et abstract er rett og slett en oppsummering av et vitenskapelig arbeid som alltid kommer først i artikler eller sendes inn når man melder seg på konferanser og lignende.

ForBio er Forskerskolen i biosystematikk, hvor jeg er medlem, og skal møte i Bergen i begynnelsen av februar. Målet til denne skolen er å utdanne flere folk som meg til å bli eksperter i biosystematikk, fordi folk med spesialkompetanse er utrydningsturet (for å si det biologisk) innen noen organismegrupper. Det kom tydelig frem under slippet av den norske rødliste 2010, da en graf over ekspertene som bidro til å lage listen viste at det var flere eksperter over 70 enn under 40.

PhD-konkurransen er for alle PhD-medlemmer i ForBio. De seks beste får holde foredrag og den beste vinner 5000 kroner. De som ikke får holde fordrag må lage poster, god gammeldags veggavis :D. Håper jeg får holde fordrag, selv om det bli skummelt, men det har jeg allerede laget. En god poster tar tid.

For ordens skyld er PhD en forkortelse av doctor of philosophy, doktorgrad på norsk, og vi kaller oss stipendiater, fordi lønna vår er et slags forskningsstipend.

Nå skal jeg gyve løs på neste post: Plukke ut wulfianum-prøver som kongen av torvmose skal se på. Kanskje det er noe å hente på morfologien (utseende).

Dagens sukk...

Jeg jobber for tiden med prosjektbeskrivelse til doktorgraden min. Den skal inneholde en introduksjon til temaet jeg skal jobbe med og en metodedel hvor det står hva jeg skal gjøre for å finne ut det jeg vil finne ut av. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av institutt og fakultet innen tre måneder fra jeg begynte i jobben. I tillegg må jeg fylle ut et lang skjema med blant annet en plan for hva jeg skal gjøre de neste fire årene. Hvilke fag jeg skal ta, budsjett, pliktarbeid og lignende. Her er det ikke rom for nerdete forskning uten oppfølging, med andre ord. Men tilbake til prosjektbeskrivelsen...den er noe dritt å skrive. Og ikke nok med det, det er en veldig forstyrrende skramlelyd på kontoret mitt hvert 30. sekund i dag.

Jeg lever

Det gikk faktisk ganske bra på fredag. Jeg var ikke så altfor nervøs på morgenen og faktisk veldig rolig da jeg ankom Rica Nidelven, hvor æressymposiet var. Og da jeg skulle ha foredraget gikk det fint, jeg hadde kontroll på hva jeg skulle si hele tiden og jeg sto helt nesten stille også (har en tendens til bevege meg litt for mye når jeg er nervøs). Det var faktisk ganske gøy. Kjell Ivar satt på første rad og smilte oppmuntrende og så veldig interessert ut, og da blir det jo ikke farlig. Jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger etterpå. Middagen etterpå var også gøy!

The Sphagnum wulfianum story

Det er tittelen på foredraget mitt i morgen. Eller delvis. Den fulle tittelen er: Postglacial colonization of Fennoscandia - The Sphagnum wulfianum story. PowerPoint-presentasjonen er ihvertfall ferdig. Jeg har jobbet hardt med den en uke nå og burde ha kontroll. Det er virkelig kremen av torvmoseforskere som skal dit, og meg. Heldigvis er ikke dette en stor, alvorlig konferanse, men et hyggelig æressymposium. Så de burde være snille med de som er i ferd med å bli rekruttert til faget. Noen flere gjennomganger nå, så er jeg vel så godt forberedt som jeg kan bli. I morgen skal jeg bare huske å puste dypt inn, puste ut, snakke sakte og holde laserpekeren med to hender om jeg skjelver for mye. Tviler på at jeg orker frokost. Tenk på meg 1150!

Kongen av torvmose!

Det er selvfølgelig Kjell Ivar, en av veilederne mine på masteren, det er snakk om. Her om dagen artsbestemte jeg mosemateriale som jeg samlet i Budal i sommer. Kjell Ivar kom bort og spurte hvordan det gikk. Jeg vet ikke om han skulle trøste meg eller oppmuntre meg, fordi jeg syntes det var vanskelig, men han sa ihvertfall at det var først nå han følte han hadde ordentlig oversikt over torvmosene. Og han er antakeligvis best på torvmoser i verden. Jeg har tydeligvis en lang vei å gå...

http://www.forskning.no/artikler/2010/november/269431

Om to uker er det æressymposium for ham her i Trondheim. Og i den forbindelse synes de to andre veilederne mine at det er en god idè å la meg holde foredrag om huldretorvmose. Det er jo forsåvidt en god idè, men fy filler'n så skummelt.

Voksen

I dag er første dag som stipendiat. Siden jeg har vært på museet i hele høst, sitter på samme plassen og jobber med det samme som i forrige uke (wulfianum-manus til publisering), så føles det egentlig ikke som første arbeidsdag. Det synker vel inn etter hvert. Allerede i morgen, vil jeg tro, for da får jeg eget kontor. Men ganske voksen føler jeg meg allikevel i dag, for da jeg sjekket mailen min i dag tidlig hadde jeg fått nedbetalingsoversikt fra Lånekassa. Det glade studentliv er over!

Endelig!

Nå begynner det å skje ting. Jeg har endelig blitt tilbudt stillingen og har allerede takket ja, så nå er jobben min! Jeg vet fortsatt ikke når jeg skal begynne, men det blir mest sannsynlig 1. november. Og mens jeg venter på det jobber jeg for Kristian. Akkurat nå gjør jeg om masteroppgaven min til en publiserbar artikkel. Og siste nytt er at jeg skal holde foredrag om huldretorvmose på et æressymposium for Kjell Ivar Flatberg, min eldste veileder. Det blir skummelt...

Artikkel

Nå har artikkelen om mosen min endelig blitt trykt! Sjekk forsiden på: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/. Huldretorvmosen er til og med på forsida :D Også jobber jeg med å få ferdig en artikkel fra masteroppgaven min til publisering.

Doktorgrad!

Jeg overlevde jobbintervjuet i dag. Tror jeg fremsto som motivert og positiv og ikke minst, klar for fire år med hardt arbeid :) Så da begynner jeg tidligst 1. oktober. Æ glær mæ!

Doktorgrad?

Nå har jeg endelig fått brev om doktorgraden (jeg har allerede fisket litt om hvordan jeg ligger an, da...), men nå har jeg fått det på papir. Jeg er den eneste kvalifiserte søkeren, så på tirsdag skal jeg på jobbintervju! Burde gå min vei dette...

Søknad sendt

Da har jeg sendt avgårde søknaden. Krysser fingrene for at det ikke er noen bedre kandidater enn meg!

Og nå tar jeg ferie!

Tilbake på lesesalen

Jeg er tilbake på lesesalen. Jeg har egentlig ferie nå og skulle gjerne hatt det, men doktorgraden som skulle starte etter jul skal nå starte 1. september. Derfor sitter jeg nå inne og skriver søknad. Og søknaden skal inneholde en prosjektbeskrivelse, altså tre til fire sider om hva jeg vil gjøre, hvorfor og hvordan. En minimaster uten resultater og diskusjon. Ikke akkurat det jeg hadde tenkt å gjøre i juli, trodde jo jeg hadde høsten på meg, men jeg kan ikke la denne sjansen gå fra meg. Så da må jeg prøve å lage en så god som mulig prosjektbeskrivelse på fem dager og håpe at det ikke er noen andre kvalifiserte søkere til stillingen. Heldigvis regner det...

Det klør...

Da er årets feltsesong over for min del og godt er det, for nå har jeg slitt ut feltassistenten min og jeg har myggstikk over hele meg. Vi kom tilbake fra Budal i dag etter fire dager i felt. Feltassistenten begynte å savne internett og mobildekning, så for at vi skulle komme oss hjem så fort som mulig i dag, sto vi opp 0600. Høres tidlig ut, men vi la oss 2030 i går, så det var ikke så ille. Dessuten slo vi etter mygg ca. en gang i timen hele natta, så i sekstiden var vi uansett klare for å starte dagen. Og hvordan kunne det bli så mye mygg der vi sov? Jo, fordi vi har bodd på Budalens utgave av Maihaugen de tre siste nettene . Ganske kult! Et lafta hus fra 1800-tallet på Storbekkøya setermuseum. Tror vi hadde mus på besøk første natta også, for det var et ganske stort musehull i non-stop-posen vår på morgenen (feltassistenten har ihvertfall ikke innrømmet noe enda...).

Hermetikk!

Vi har pakket bønner i chili, bønner i tomatsaus, mais, peppermakrell, hakkede tomater og svolværpostei. Jeg går imot alle mine ferdigmatprinsipper og skal for tredje gang i sommer ut på tur med Toros posegryter i sekken. Når man har vært ute i ti timer for deretter å kokke på en gassbrenner er man visst ikke så kresen. Det meste går ned. Så nå drar vi straks igjen. Til Budal denne gang. Og der er det ikke mobildekning og satelittelefonen vi skulle ha med tror jeg er på Svalbard denne uka. Isbjørn er tross alt farligere enn sau.

Du vet at...

...du har bodd for lenge på campinghytte når:

-du må skifte batteri på røykvarsleren
-du støvsuger på kvelden
-du føler det er på tide å skifte sengetøy
-du har hatt ti forskjellige naboer (hvorav en svenske som heter Bjørn Brodd (for dere som ikke har kontroll på botanikken er bjørnebrodd en plante))

Det er med andre ord på tide å reise hjem, til mitt egentlig hjem, altså, ikke campinghyttehjem.

Feltarbeid!

Jeg befinner med i Setesdalsheiene og artsbetemmer moser. Espen er med meg som feltassistent og vi deler campinghytte med to jenter som artsbestemmer karplanter. Vi har nå vært ute ni dager og har ca. seks igjen. Her kommer noen bilder fra feltarbeidet:


De tre første dagene hadde vi med erfarne feltfolk, blant annet min tidligere veileder, Kristian, og Gunnar som er ansvarlig for prosjektet. Da ble det selvfølgelig arbeidsopplæring. Espen ligger nede ved en blå permen.

Ikke alltid enig? Eller så skjønner jeg ikke noe av det...


Sånn sitter vi. En herlig arbeidstilling, jeg er ikke lenger støl i rare muskler bak på låret, men knærne har snart fått nok... Foran sitter Ane og bestemmer karplanter.


Fantastisk med utendørslunsj hver dag! Her er vår hjemmesnekrede lunsjbrakke laget av parasoller. Godt og lunt mot vinden! Den strålende fornøyde jenta i forkant er Ingeborg som utgjør 50% av karplantegruppa og har tatt de fleste bildene jeg har lagt ut her.


Tiggende sauer er det sjelden man ser. De fikk slikke litt på et sjokoladepapir og da var det gjort, gitt...

Mer om parasollen. En dag var det ingen skyer, så da måtte jeg flykte under parasollen. Men så skjedde det noe dramatisk. Stanga på parasollen knakk... Ikke bra. Jeg trenger den mot sol og Espen mot vind og regn (vått papir er ikke noe særlig, det er heller ikke de som blåser bort...noe vi hekdigvis ikke har opplevd enda).

Men ekstremt kort parasollstang er ingen hindring. Skilpaddemannen trenger ikke stang!

Herr Parasoll og frøken Regnponcho lar seg ikke stoppe av litt dårlig vær!! Sjekk støvlene, nesten som Hvor er Willy-bøkene :D

Hva nå?

Dette er min andre dag som ikke-student. Jeg har vært student i seks år nå og plutselig er jeg ferdig, men jeg er ikke lei. Jeg vil ha en sjanse til. Finne ut av mer. Så til høsten skal jeg søke på en doktorgrad. Det blir opprettet en doktorgrad på museet etter jul. I fylogeografi på mose, akkurat det jeg har holdt på med :D Så da må jeg bare håpe det ikke kommer en eller annen kvalifisert kandidat med A og søker om samme jobb. Jeg er i det minste eneste kvalifiserte i Trondheim. Men først skal jeg jobbe med andre ting, tror det også blir bra, men kan ikke være Kristians assistent resten av livet...

Når det gjelder denne bloggen så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med den. Kan ihvertfall ikke blogge om masterstudiet lengre. Jeg skal tenke på saken. Kanskje det bli noen innlegg om feltlivet i sommer.

Snart ferdig...

Nå er jeg inne i min siste uke som student. I morgen er det bare to lesedager igjen før den største eksamenen i min studietid. Jeg skal få karakter i spesialpensum (utgjør 1/8 av et studieår) og karakter på masteroppgaven min som utgjør studiepoeng tilsvarende et helt studieår. Jeg har allerede begynt å få vondt i magen og ser ikke frem til selve eksamineringen. På en annen side er jeg ferdig på fredag! Det skal bli godt, håper jeg... Dersom jeg ikke legger ut en post i løpet av fredag, har det gått dårlig. Kryss fingre kl. 1000 på fredag!!

Ingenting er som...

... litt rosévin til myrbiologi!

Fint??

Synes det ble bra jeg. Den kommer ihvertfall til å stikke seg ut i mengden. Satser på at sensor har sansen for sterke farger :) (Dette er førsteutkast, så endel tekst er feil).

Sendt...

Da er det gjort. Jeg har trykket på send! Kunne sikkert gjort flere forbedringer, men jeg ikke har klart å gjøre til i dag, tviler jeg på at jeg hadde klart å gjøre noe med til i morgen. Jeg tror jeg er fornøyd, joda, jeg er fornøyd, men man føler alltids at man kunne gjort det litt bedre. En gang må man bare si seg fornøyd og sette punktum.

Jeg trodde kanskje jeg skulle føle meg annerledes nå, men foreløpig merker jeg ikke noe. Tror jeg har vært klar for den send-knappen lenge. Det blir ihvertfall deilig å ikke dra på lesesalen i morgen.

Jeg valgte rosa :D Herlig komitee som bestemte det: Ei jente på tre år, ei venninne som har et rosa, pusete bilrattrekk og to søstre (en av dem er undertegnede) som er i overkant glad i sterke farger. Jaja, jeg får forsideforslag på mail på tirsdag, så kan sikkert angre hvis det ser helt forferdelig ut. Men alle biologer trenger jo ikke å være helt grønne heller...

Nå må jeg løpe på polet!

Hmm...

Dette er bildet jeg skal ha på forsiden av oppgaven:


Det er et av de to bildene jeg har tatt (glemt kamera opptil flere ganger...) og dette er da selvfølgelig det beste. Tenkte kanskje å se bilde vil hjelpe på fargevalg. Tror kanskje knall rosa kan bli litt overkill...æsj...

Hmm...

Jeg er overraskende rolig. Det nærmer seg med stormskritt, men jeg tar det hele med knusende ro. Det var verre forrige uke og faktisk enda verre uka før der. Kan det være et tegn på at jeg har kontroll eller er jeg rett og slett ikke i stand til å skjønne at jeg burde få panikk nå? Sikkert begge deler, men jeg vet at uansett hva jeg gjør nå så kan det ikke gå skikkelig på tryne. Så hvis jeg bare jobber jevnt frem til innleveringsfristen, går det sikkert bra nok. Derfor er jeg sikkert så rolig også. Jeg begynner jo selvfølgelig å blir passe forsynt nå også, og er jeg bare glad det hele snart er over. Det er allikevel noe jeg ikke har helt i boks... Hvilke farge skal jeg ha på omslaget på den trykte oppgaven? Trykk her, velg Masteroppgave i menyen og sjekke mulighetene! Selv har jeg litt lyst til å gå for rosa, rett og slett...

Ny populasjon!

I dag kom den ene veilederen min innom lesesalen (som jeg nå liker å tenke på som kontoret, fordi jeg er der alene om dagen) med to skudd fra en populasjon i USA. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan de ser ut genetisk, ikke at jeg får med de i oppgaven nå, men veldig spennende allikevel.

Appropo oppgaven. Jeg har sendt inn et nytt utkast til veilederne mine i dag. De er glade i utkast, så jeg sender inn med jevne mellomrom. Det er forsåvidt bra at de maser om det, heller det enn veiledere som ikke har tid til å bry seg.

Forrige uke hadde jeg forresten foredrag på Gløshaugen, på forskningsseminar som er et obligatorisk fag hvor alle masterstudenter må ha en før og etter presentasjon av oppgaven sin. Hovedveilederen min var der og synes det gikk bra. Selv er jeg veldig fornøyd med powerpoint-presentasjonen, som ble veldig fin med lite tekst og masse figurer og piler hit og dit. Det var selvfølgelig spørsmål fra salen og et av dem vippet meg helt av pinnen. Vedkommende (som ikke skjønner noe av dette feltet innenfor biologi) mente tydeligvis at det jeg holder på med er ganske teit og kjedelig og lurte på hvorfor jeg hadde valgt denne oppgaven. Det var jeg ikke helt forbredt på og klarte ikke å svare for meg. Egentlig var det ganske frekt. Jeg driver ikke å spør folk om hvorfor de har valgt dumme oppgaver, bare fordi jeg ikke synes det er interessant.

Og grunnen til at jeg rabler i vei nå er at jeg venter på at et program skal bli ferdig sånn at jeg kan sette på en ny runde før jeg går hjem. Programmene jeg analyserer dataene mine med bruker ganske lang tid (dager), så det er greit at det står og kjører over natta. Og nå lurer du kanskje på hvorfor jeg fortsatt analyserer? Burde jeg ikke hatt alle resultater nå og konsentrert meg fullt og helt om skriving? Joda, men det er så lite genetisk variasjon i mosen min at jeg får ikke gode resultater med det programmet som kjører nå, og fordi jeg vil ha det, nekter jeg å gi opp før jeg må.

16...

...dager. Igjen. Bare 16! Hvordan ble det så få dager igjen? På tide at panikken tar meg. Ikke på en dårlig måte selvfølgelig, men panikk som gjør meg skjerpet til å jobbe intenst og bra. Jeg har en god dag i dag, måtte det bli mange av dem fremover. Flere tall er viktige om dagen. Som fire. For 4. juni skal jeg ha eksamen. Og etter det er jeg ferdig med mastergraden min. Tallene som kommer deretter er mindre avgjørende for fremtiden, men veldig fine å tenke på. Som 23. I uke 23 er jeg i Tyskland og drikker Riesling med Kristin. Forhåpentligvis med verdens laveste skuldre, og ikke gnagende irritasjon over at jeg ikke klarte å holde ut helt til slutten. Så følger 350. Timer, altså, i felt med Espen. Og i august blir det 80 timer med innejobbing. Deretter er det 7,5 om dagen som gjelder, for fra september blir det ikke flere timebaserte kontrakter, men månedsengasjement. Jobb! Men nå er det 16 som gjelder. I morgen er det 15...

Kyrkjeeide, M. O.

Et nytt dykk i arkivet...

Min eldste veileder hadde nesten skrevet ferdig en artikkel om huldretorvmose i Norge, utbredelse, hvilke arter den vokser sammen med, historien bak funnet i Åfjord, klimapreferanse, slike ting. Og siden jeg og min yngste veileder også har vært med i felt, så ville han gjerne at vi skulle bli med på artikkelen. Jeg skulle blant annet fylle inn observasjoner fra min og Espens felttur i fjor sommer. Det var stas å få bli med på en artikkel, og jeg måtte bare måtte lese et nesten ferdig manus og komme med kommentarer. Artikkelen ble godkjent av Blyttia, som er tidsskriftet til Norsk botanisk forening. Min første artikkel, med meg som tredjeforfatter. Den trykkes antakeligvis til sommeren.

Så kom spørsmålet "hvordan ønsker du å bli sitert i en litteraturliste?". Kyrkjeeide, M. O. eller Olsen Kyrkjeeide, M.? Det ble den første varianten.

Sommer kommer...

Det er ikke så mye å blogge om for tiden. Jeg sitter mest på lesesalen og skriver og leser og skriver og kjører analyser og skriver og oppdager feil jeg har gjort. det er sånne ting der går i om dagen. Det går fremover. Så vet dere det. Men det er ting jeg har glemt å blogge om, som jeg kunne blogget om, men jeg kom bare aldri så langt. Jeg har for eksempel fått et oppdrag eller en jobb for sommeren. Jeg føler jeg er forbi stadiet hvor man har sommerjobb, derfor kaller jeg det en jobb, selv om den ikke er så stor. Jeg skal nemlig i felt i sommer. En uke i Budal og gjøre ferdig jobben jeg og Kristian begynte på i fjor. I tillegg blir det to til tre uker i Setesdal. Der skal alle arter i 200 0,5x0,5 meters ruter registreres. Jeg skal finne moseartene. I hovedsak alene, men Kristian skal heldigvis være med de første dagene. Og for at jobben skal bli utført raskest mulig skal jeg ha med meg en feltassistent som skal skrive (og bære ryggsekken). Min egen, valgfrie feltassistent. Feltassistent jeg har valgt heter Espen :)

Tynt i rekkene...

Det tynnes ut på lesesalen. Da jeg kom i dag hadde skatestudenten (som ikke har vært student siden jul) pakket tingene sine. Etter påske forsvinner han til Tromsø. Salamanderstudenten hadde sin avsluttende eksamen forrige fredag, men skal sitte her en tid fremover. Spøkelsesstudenten har ikke vært her siden jul (navnet kommer av at han stort sett var her på kvelden eller natta i den perioden han faktisk var her). Så da er det egentlig bare en student igjen: Meg. Det er luksus med god plass og mange pcer, men det er jammen fint med litt folk også...

Ny fase

Jeg er nå inne i en ny fase i masterarbeidet mitt. Det er den siste fasen, nemlig å skrive selve rapporten/oppgaven/artikkelen (kjært barn, mange navn). Blogging har vært vanskelig i det siste, fordi skriving generelt har vært vanskelig. Dette har ført til at mitt humør svinger noe voldsomt om dagen. Fra å være nederst nede i det mørkeste hullet til å være ganske tilfreds og glad. Føler jeg har symbolene fra værmeldingen over hodet til enhver tid, skiftende alt etter klimaet inni hodet. I dag er det lettskyet. Jeg skal levere et utkast til veilederne mine i ettermiddag. Jeg hadde egentlig lovet at Introduksjonen skulle være ferdig (ferdig og ferdig, alt blir sikkert gjort om i slutten av april/mai) skrevet, men det har vist seg å være veldig krevende (og grunnen til det vekslende humøret). Det ante meg at dette ikke skulle bli lett, men når man sitter og leser og tenker og leser og tenker og leser og ingenting kommer ut gjennom fingrene på tastaturet til skjermen, da er det lett å bli frustert. Det går bedre nå. Jeg fant en løsning. Hver gang jeg vil gi opp bytter jeg til Materialer og metoder eller Resultat, og siden jeg ikke har verdens beste viljestyrke, har dette ført til at de to delene har vokst relativt raskt. Jeg ser lysere på tilværelsen og er klar for en skikkelig innsats før påske. Allikevel må jeg nok ta med Macen og en bunke artikler på hytta i påskeferien.

Bli ny på lesesalen

Nå har to av lesesalens fire studenter levert sin masteroppgave (fjerdemann har jeg forresten ikke sett siden desember). De sitter her ennå begge to (en mangler tross alt siste eksamen), men jeg følte det var på tide å breie seg litt mer ut. Jeg har derfor beslaglagt en god og en passe god pc. De står nå på et bord ved siden av min arbeidsplass sånn at jeg bare kan rulle meg frem og tilbake på kontorstolen min. I tillegg har jeg en pc i etasjen over som står og jobber for meg natt og dag. Et program jeg bruker, som heter Structure, trenger 3-6 dager på å bli ferdig. Det har blitt riktig så bra. Jeg liker spesielt godt at jeg kan rulle meg dit jeg skal (selvølgelig ikke opp til etasjen over, selv om det hadde vært gøy å prøve...). Sånn ser det forresten ut hos oss:

Nei, nå må den seriøse masterstudenten rulle seg tilbake til arbeidet sitt!

Se og lær!

http://www.youtube.com/watch?v=MWRazeUhg44

Orientering, sa du?

Datasettet mitt ble klart forrige uke. Jeg har hatt noen litt mystiske resultater som jeg så meg nødt til å dobbeltsjekke. Så jeg ekstraherte nye prøver rett etter jul og sendte avgårde til analyser igjen. Da halvparten av resultatene kom tilbake, så jeg plutselig problemet klart og tydelig foran meg på skjermen. Dette fordi jeg hadde de gamle resultatene i en kolonne i excel og de nye i kolonnen ved siden av og jeg har satt farge på ulikehetene, sånn at jeg lettere kan danne meg et bilde av forskjellene i datasettet mitt (hvilke populasjoner som er like og ikke). Dermed skjønte jeg alt: Resultatene mine var snudd på hodet for prøve 193 til 288. Min første tanke var at det var teknikerne på Gløshaugen som hadde gjort en feil, men etter nøyere sjekk fant jeg ut at jeg bare kan skylde på meg selv. I løpet av DNA-ekstraksjonen har en plate blitt snudd feil vei og dermed er alle prøvene på feil sted. Håpløst, men nå har jeg ihvertfall dobbeltsjekket 10 prosent av prøvene mine, så da kan jeg være ganske sikker på at det jeg har gjort på laben er riktig. Det som er litt skummelt er at ingen ville oppdaget det hvis ikke jeg selv hadde gjort det. At mine resultater blir riktige er opp til meg. Sprøtt om jeg hadde skrevet en master med feil data på grunn av en fillefeil på laben.

Lizpiss...

Mitt evigvarende labarbeid skulle ta slutt i morgen, men selvfølgelig har jeg klart å rote det til for meg selv. Hvordan går det an å glemme å bestille noe (Liz) som man vet det er nesten tomt for? Er det mulig... Så nå tar det sikkert en uke til. Havet av tid begynner å krympe.

Lukten av mer labarbeid

Så er semesteret jeg har gledet og gruet meg til her. Det siste semesteret (av i alt 11). Det som blir det mest avgjørende. Og vanskelige. Og slitsomme. Og lærerike. Og forhåpentligvis morsomste. Jeg gledet meg i jula og motivasjonen var på topp. Men på søndag begynte jeg å tenke og mandag morgen var det vanskelig å stå opp. Kan skyldes en ekstremt god vinterdyne og late sovevaner i jula, men motivasjonen var svekket. På mandag skulle forhåpentligvis noen ekstremt spennende resultater bli klare, men grunnet sykdom kom ikke de før i går. Typisk. Så mandagen ble en grå dag. I går tok jeg derfor helt fri, lagde mat (ser for meg at det blir liten tid til det mot våren) og shoppet (bare garn, altså, og en genser på salg) istedenfor. Det gjorde godt og i dag hentet jeg resultatene. Og hva skal jeg si? De var vel egentlig som jeg forventet, men jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er bra eller dumt. De bekrefter min mistanke om at noe gikk galt da DNA ble ekstrahert fra prøve 193 til 288, noe som fører til at jeg må tilbake til laben for å få sikre resultater. På en annen side ser datasettet jeg skal jobbe videre med mye bedre ut. Min sviktende motivasjon tidlig i uken skyldtes nok at jeg innerst inne visste at jeg heller ikke denne uken skulle begynne å analysere dataene min. I dag har jeg det bedre og når jeg får klarsignal fra veilederne mine, tar jeg på meg min hvite frakk og ekstraherer nytt DNA fra usikre prøver. En treig start er ikke verdens undergang, men ukene går overraskende fort. I dag er det en på lesesalen som har sin mastereksamen og vi to andre her har sympativondt i magen, for snart er det vår tur...