Fryd og gammen...

I går ekstraherte jeg prøve nr. 100. Jeg har til sammen 358 prøver. Jeg bruker 3, 5 timer på 20 prøver. Så gleden var stor i går da veilederen min sa: -Bare kjøp kjemikalier til 96-prøvers ekstraksjonskit. Det vil si at heretter vil ting gå i rakettfart, tenk det, 96 prøver på en gang. Det betyr at jeg bare trenger å ekstrahere tre ganger til (ihvertfall på denne siden av året, regner med flere prøver etter neste års feltsesong). Det er bare superdupert!

Glemte forresten å nevne den viktigste personen i mitt masterliv for tiden. Det er avdelingsingeniør Renate. Hun hjelper meg med alt. Jeg har jo ikke akkurat mye laberfaring, bare noen kjedelige øvelser fra grunnkursene, så hun er god å ha. Og det beste av alt, jeg kan gå og spørre henne om hjelp, uten at jeg føler meg dum eller plagsom. Dessuten er hun ryddig, organisert og tar avgjørelser uten å tenke for mye, akkurat min type menneske.

Veileder-crew!

Jeg har ikke mindre enn tre veiledere, og liker derfor å tenke på dem som mitt veileder-crew. Hans er hovedveileder. Han ble professor på museet i sommer og jobbet tidligere som førsteamanuensis på Gløshaugen (realgfags-/siv. ing.-campus). Der hadde jeg han som foreleser i to fag. Han er ekspert på den molekylære delen av oppgaven min. Han liker seg bedre på lab enn i felt, men aller helst, tror jeg, foran pcen med programmer som analyserer data man har samlet inn. Disse programmene blir jeg nok godt kjent med etterhvert som labarbeidet blir ferdig. De har allerede gitt meg mye hodebry i ett av bachelorefagene mine.

Kjell Ivar og Kristian er feltgutter. Kjell Ivar er også professor og antakeligvis verdens beste på artsbestemmelse/gjenkjenning av sphagnum. Han prøver å deltidspensjonere seg, men jobber dobbelt så mye som han skal. Han er veldig etusiatisk og jeg husker han fra tidlig i studiet mitt som en ivrig foreleser ute på ekskursjoner. Kristian er yngstemann og førsteamanuensis. Han liker alle moser. Kjell Ivar vil lære meg mest mulig sphagnum og Kristian vil lære meg alt. Så når Kjell Ivar er skuffet, fordi vi så få sphagnum på tur, så sier Kristian: "Det er viktig med bredde også, vet du." Kristian er ekspert på å finne små arter i vei- og åkerkanter, som tidligere ikke har blitt funnet i Trøndelag. Han kan imponerede mange arter til å være så ung. Det er mest på grunn av han at Dagens mose ble opprettet, fordi jeg blir svar skyldig hver gang han drar frem en mose han tror jeg husker. Nå er det forresten på tide å finne dagens Dagens mose.

Dagens mose: Leucodon scuirioides

I går var jeg, to av mine veiledere og Alfonso (doktorgradsstudent i Oslo, fra Italia) på Byneset hele dag for å se på moser. Målet var at jeg og Alfonso skulle få bedre artskunnskap. Jeg er ingen mosenerd, det er tilfeldigheter som har brakt meg dit jeg er i dag. Jeg synes det er morsomt å kunne mange arter, men ikke morsomt nok til at det bare fester seg av seg selv. Jeg har klart meg veldig bra på eksamener med artsbestemming, men klarer ikke helt å pugge på egenhånd annet enn før eksamen. Jeg er ikke typen som tar med meg håndbøker ut i felt og artsbestemmer (dette vil sikkert Kristin protestere på) og jeg samler heller aldri materiale for å artsbestemme hjemme (igjen kanskje små protester, men de som måtte mene at jeg er plagsom, burde møtt min ene veileder som til og med kan kjede treåringen sin på tur). Ikke nok med det, jeg hater også å pugge. Ingen dum ting å like når det jeg skal lære meg har latinske navn.

Jeg var derfor ikke veldig godt forberedt på gårsdagen og alle karaktertrekk, navn og voksesteder var derfor i en eneste stor suppe (eller glemt). Jeg glimtet til mot slutten av dagen da jeg fant en mose vi ikke hadde sett enda og som jeg faktisk kunne navnet på. Nå gjelder det bare å få til dette flere ganger. Og hvordan skal jeg få til det med min manglende interesse og motivasjon? Jeg har innført dagens mose! En mose om dagen burde være overkommelig å følge opp selv for meg. Skal etterhvert også vurdere en moseadventskalender (og nå høres jeg plutselig ut som en mosenerd igjen...)

Mosen i tittelen heter ekornhalemose på norsk, selvfølgelig fordi den ser ut som en ekornhale!

Labrotte...

Nå har jeg tatt et stort steg videre i masterprosessen. Jeg har begynt med labarbeid. Forrige uke hadde vi tre nykomlingene på museet opplæring i DNA-ekstrasjon og PCR. DNA-ekstraksjon går ut på å to ut DNA av en art. I mitt tilfelle, ta ut wulfianum-DNA. Det er mye DNA i et individ og man er oftest interessert i et spesifikt gen. Derfor bruker man PCR til å kopiere ønsket DNA-sekvens/gen. Man kopierer enorme mengder (enorm i mikroforstand) som man kan bruke i videre arbeid.

Det er DNA-ekstraksjon jeg har begynt med. Til dette bruker man et kit. Det er en boks med alt man trenger til ekstraksjonen. Akkurat som å gå på en hobbybutikk og kjøpe en boks med alt man trenger til dropskoking eller lignende. Og i går kom mitt Plant DNA mini kit! Under opplæringen ekstraherte vi DNA fra dyr (plante-meg var i undertall), og der er fremgangsmåten noe annerledes enn for planter. Så avdelsingeniøren på huset ble med meg på laben i går og vi ekstraherte DNA fra ti prøver. I dag var jeg alene og har nå nye ti prøver. Jeg er fortsatt litt klønete (er jo generelt slurvete og her er det snakk om mikro av alt...), men regner med at jeg snart får litt rutine på det. Har tross alt materiale tilsvarende 400 prøver...og flere skal det bli.