Zombie og rugbrød!

I morgen er det Halloween og feiringen har allerede begynt. Vi har en bolle med godteri i stua, gresskarene våre er under kontroll og vi har gått i zombietog! Hvert år samles nemlig en gjeng zombier i sentrum av Durham og går (eller hva nå en zombier gjør) en runde. Dette er tydligvis ganske vanlig i USA. I år så ble vi med også. Hannah og Andrew var også på Halloween fest på fredag, som Askepott og prinsen.

Vel, idyllen varte ikke så lenge. På lørdag var de Askepott og prinsen zombie, eller Kate og William zombie...

Jeg var jentezombie, men her har jeg ennå ikke fått inn død i tryne-looken. Jeg fikk eksperthjelp av Kristin og Ingvild på skype og de mente jeg ikke var møkkete nok. Det skal jeg gjøre noe med neste gang. Det lå et dødt ekorn lenger nede i veien (jeg så det død, men følte ikke for å starte livreddende førstehjelp) som jeg gjerne skulle dratt etter meg i bånd, men det tror jeg er på grensa selv for zombier, så jeg lot være.

The newlydeads i bakgrunnen var med oss.
Her er paraden. Det var innmari kult med de som faktisk klarte å gjennomføre zombiegangen, men jeg er for beskjeden for sånt, så jeg var en elendig zombie.

Zombieopptoget endte selvfølgelig på en pub. Der spilte de danskebåtmusikk, men zombiene danset for det.

Her er zombiegjengen min...

Senere på kvelden dro vi hjem og spiste middag og drakk mer øl. Jeg hadde kjøpt rugbrød, og det prøvde vi også. Smaker mye bedre her en hjemme...

Jeg skal fortsette å øve på zombielokken min til neste parade.

Demolition derby!

Deep fried State Fair!

Oioioi, for en dag. Frityrstekt løk, frityrstekt snickers, frityrstekt ostekake, frityrstekt oreos (igjen, kjeksen altså), frityrstekt brokkoli, frityrstekt kyllingpai, frityrstekt pizza, frityrstekte kaker og ikke nok med det, man kunne også kjøpe krispi creem burger. Forklaring: To stykk søte donuts med burger, bacon, ost og, for helsefriker, tomat og salat i midten. Jeg prøvde bare et fåtall av de overnevnte frityrstekte greiene og pingla ut på donutburgeren. Kanskje vi lager en home edition en dag!

Jeg har hatt en skikkelig amerikansk dag. State fair! Den amerikanske versjonen av Strynemessa, Ottamartnan og Rennebudagene. Men selvfølgelig mye større. Jeg har sett kuer, geiter, kalkun, gresskar, meloner, overvektige amerikanere, karuseller, gedinge bamser, tonnevis av boder med frityrstekt mat, små griser løpe om kapp og sist men ikke minst, demolition derby. Tre omganger med biler som kræsjer med hverandre til det bare er en kjørbar bil igjen. Ett løp med sju biler, ett med fem og til slutt et med 14. Ville greier og mye morsommere enn jeg trodde det skulle bli! Kanskje er det en liten skapråner inni meg et sted?

Meg foran årets største gresskar og vannmelon. Vannmelonen satte ny rekord for North Carolina! 128 kg melon er mye...

Nam, eller? Jeg prøvde ikke.

Dette er ikke vanlig burgerbrød...vi snakker donuts!

Er en premieku verdt så masse?

Amerikanske porsjoner, oh my god...

Tivoli og mat for alle penga!

Dette burde slå an i Norge! Elg Svelg??

Demolition derby. Her har en bil klart å velte en annen. Sjåføren spratt ut av sin veltede bilen, mange store menn tippet den rundt igjen og sjåføren krøyp inn igjen gjennom vinduet og kjørte videre. Jeg prøvde å laste opp et par videoer, men det gikk ikke. Jeg skal jobbe videre med saken.

Pig pickin!

I dag har jeg hatt mitt første møte med sørstatsgrilling. Institutt for biologi har en årlig grillfest kalt pig pickin. Da griller de en hel gris, i år grillet de to, og drikker øl, men ikke så mye siden alle kjører. Å komme seg dit var et kapittel for seg selv. Hannah kjørte meg til slutt og jeg fikk heldigvis sitte på med noen hjem. Her er man handikappet uten bil. Tilbake til grisen(e). Komiteen startet selvfølgelig tidlig med grillingen for å bli ferdig i tide. Det var et herlig grotesk syn å se to hele griser på en grill (og jeg har sett mange døde griser), og ende herligere når seks personer begynte å plukke den fra hverandre. Derav pig pickin, går jeg ut i fra. Det som tydligvis er spesielt med sørstatsgrilling er at kjøttet plukkes fra hverandre og blandes sammen med eplecidereddik, så man aner ikke hvilke del av grisen man spiser. Det så ikke så veldig delikat ut, men kjøttet var saftig så det smakte ganske godt. Bedre enn den norske søndagssteika.

904. N. Gregson St: Bizarre art!

Andrew og Hannah (eller herr og fru Jacobsen, de er jo nygift) flyttet inn i huset vårt før jeg flyttet hit. Eller, man kan kanskje ikke si at man flytter når man kun har med en koffert og fortsatt betaler husleie hjemme i Norge? Ihvertfall så var de på plass her før meg. Derfor fikk jeg også noen mailer om huset før jeg kom og det eneste negative Hannah nevnte var at det er en del bizarre art (hennes ord) i huset. Og dette gjelder særlig på og utenfor mitt rom. Det viser seg nemlig at Julia, husleiers (vi framleier) datter er kunstner. Jeg tror at verkene som henger her er fra en tidlig fase, og at det antakeligvis er derfor det også henger igjen. Velvel, jeg har knipset noen bilder så dere kan bedømme bisarrheten selv.

Dette monsteret tror jeg er laget av leire. Legg også merke til elgen til venstre. Og ja, det grå belegget på bokhylla er støv. Det er forferdelig møkkete her, men jeg gidder bare å vaske områdene jeg bruker. Vi er andre gjeng med leieboere, så det er mye gammel dritt jeg later som jeg ikke ser.

Dette flotte bildet er hovermaleriet på rommet mitt. Jeg vet ikke om det er dyrerettigheter det skal illustrere, ihvertfall så peker pistolen på hodet til fuglen.

Utenfor døra mi er denne mystiske installasjonen. Kanskje Julia drømmer om å kunne fly?

Posh

Jeg har klippet håret. På Posh. Bedre navn på en hår- og hudsalong kan man vel ikke ha. Det var deilig å bli kvitt feltragget. Jeg har heller aldri hatt så mykt hår før. Dessuten kostet det bare $30, altså omtrent 180 kroner. Noe som er sånn cirkus 500 kroner mindre enn det jeg betaler for å klippe meg hjemme. Kanskje jeg rekker en klipp til før jeg reiser hjem...

Her er ihvertfall resultatet:


Hvis noen lurer på hvorfor jeg går i singlet klokka seks om kvelden, så er det fordi det er 25 grader ute!

iKø

I dag har jeg vært på shopping. Jeg bor i nærheten av sentrum, eller Downtown som det heter i USA, men der er det nesten ingen butikker, bare resturanter og barer. Veldig annerledes fra europiske bysentrum. Det er liksom ikke noe sted jeg har lyst til å gå til for å henge eller se meg litt rundt. Mer om det en annen gang, skal man shoppe her må man selvfølgelig oppsøke et kjøpesenter. Southpoint Mall er visst det beste og største og dit tok jeg buss 7, som eneste hvite på bussen både til og fra. På Southpoint var det derimot nesten bare hvite amerikanere, så konklusjonen er at de hvite kjører bil.

Hovedmålet med shoppingturen var å kjøpe en iPod til Kristin (så tidlig som mulig sånn at jeg kan bruke den selv mens jeg er her :D ). Apple-butikken lå i en slags Main Street som ledet til kjøpesenteret. En pussig gate når man er vant til for eksempel gågata i Lillehammer eller trivlige Trondheim. Denne gata minnet meg mer om Main Street i Disneyland, og jeg er litt usikker på hvem som har kopiert hvem. Ihvertfall, iPhone 4 har visst kommet ut, så der var det kø. For sånne som meg som bryr seg midt på ryggen om fancy mobiler, var det heldigvis en egen kø. Den var litt kortere. Jeg hadde glemt klokka mi hjemme, så jeg vet ikke hvor lenge jeg venta, men ca 30 min i sola kan jeg tenke meg. iPoden er ihvertfall i hus (oransje, hvis du lurer Kristin...).

Jeg fikk heldigvis vann i iKøen.

Jeg hadde belaget meg på å teste ut en av fast food-kjedene i dag. Det er både ønske om test av super size macern-meny (tror de dessverre, eller heldigvis, har sluttet med den) og Taco Bell fra henholdsvis gutta på museet og Espen. Jeg fant ingen av delene og havnet på Cheesecake factory. Der fikk jeg en gigantisk salat, selv om det var lunsjvarianten, ikke middag. Så jeg spiste vel kanskje en tredjedel før jeg måtte kaste inn håndkleet. Jeg satt forresten ute, ca. 20 grader i skyggen og litt vind. Og antakeligvis pga sistnevnte hadde de på varmelamper!

Ingen Macern eller Tacobell her...

I tillegg til iPod kjøpe jeg meg ny dagstursekk, håndholdt drikkeflaske til løping, ekstern harddisk, en lysegrå cardigan, en knagg/knott til skuff (til et prosjekt jeg har tenkt på) og en stor, gul jakke som jeg ikke kommer til å få bruk for før jeg reiser til Minnesota i slutten av november. Den var på salg og siden resten av kjøpesenteret var kjempekjedelig, så kjøpte jeg den eneste kule tingen de hadde.

Duke!

Min arbeidsplass de neste to månedene er ved Duke University. Dette er et av de beste universitetene i USA og ryktene sier at Dukes institutt for biologi er det tredje beste. Et lurt sted å oppholde seg en periode, med andre ord. Universitetet er oppkalt etter en tobakksgigant som har bidratt med mye penger (og her er de, ironisk nok, veldig gode på kreftforskning). Det er et privat universitet, så bachelorstudentene er stort sett rike, tynne og hvite. Doktorgrad og opp (det finnes ikke mastergrad i biologi her) er veldig internasjonalt og bare på Shawlab som jeg hører til er vi seks personer fra fem forskjellige land (fire europeere).

Duke har tre campus: east, west og central. Jeg bor ved øst og jobber på vest. Det siste er det største. Det tar ca. 45 min å gå hit fra huset mitt, men akkurat nå har jeg Hannahs sykkel og det går gratis buss mellom øst og vest hele dagen, så jeg har ikke gått ennå.

Det første man møter på når man kommer til vest-campus er en diger katedral. Den er bygget i europeisk stil og har plass til 1600 mennesker. Jeg bruker den bare til å orintere meg på campus.

Alt er bygget i murstein, så man blir litt i Harry Potter-stemning av å gå rundt her. Bildet under er fra "mainstreet" og i enden av gata er det pølse- og ispinneboder. Ispinneboden heter Locopop og jeg smakte en mangochilisorbet på countryfestivalen i helga. Den var innmari god, så når sola er tilbake skal jeg nok prøve en ny variant. Det regner faktisk i dag...

Ellers spiser overraskende mange på McDonalds, for det har vi selvfølgelig!

Dette er Jon og Blanka Shaw. Blanka har dere hørt om før, hun er altså gift med Jon som er professoren jeg besøker. Det er hans lab jeg jobber på, altså Shawlab. Tilbake til jobb :D

Hippies & Hillbillies

I går ble jeg med Blanka på Shakori Hills Grassrots Festival of dance and music. En festival med musikk og danse fra området her, av typen bluegrass/country, men også med andre artister. Det var fele og banjo (ala Rednex) blandet med hippier og world peace. Festivalområdet lå en times kjøring fra Durham, i ingenmannsland i følge reisefølget mitt. Jeg fikk et fantastisk innblikk i sørstatskultur. Og endelig en del folk med ordentlig sørstatsdialekt. På Duke er det for internasjonalt for sånt.


Dette var første gang jeg har vært på en festival hvor man ikke kan kjøpe alkohol. Det var derimot lovlig å drikke medbrakt så lenge man drakk av en kopp eller hadde på et trekk på flaska eller boksen man drakk av. Akkurat som det gjør det mindre synlig. De er rare disse amerikanerne. Jeg drakk min første lemonade og også hot mulled cider, som er varmet eplecider med krydder. Det smakte jul. Noe jeg derimot ikke prøvde var deep fried oreos. Æsj! Det skal nok mer til enn en uke i USA for å få lyst på noe sånt...


Noe av det morsomste jeg så i går var Green Grass Cloggers. Det er en dansegruppe som har holdt på i 40 år og de driver altså med dansestilen clogging. Noe som kanskje har evolvert fra irsk folkedans. Det begynte å bli mørkt da de kom på scenen, så jeg fikk ikke noe godt bilde av dem. Men jeg fant dette på youtube.no (spol frem hvis snakkemannen, han har forresten vært med fra starten, blir for kjedelig):



På wikipedia står det forresten dette om Hillbillies:

"Hillbilly er eit kallenamn på bønder frå avsidesliggande skog- og fjellstrøk i Sørstatane i USA. Det vert òg nytta om folkemusikken (hillbilly music) som kjem frå desse traktene. Uttrykket har ei stereotypisk tyding og vert ofte rekna som nedsetjande.

Den «klassiske» hillbilly-stereotypen er ein fattig, uvitande, kranglande familie med mange barn som driv med heimebrenning."

Litt som hedmarkinger og trøndere, altså...

904. N. Gregson St: Mitt nye hjem!

Velkommen til mitt nye hjem! Her bor jeg altså, til høyre. Det er to etasjer og kjeller. Det er et helt supert hus og jeg har et gedigent rom. Det eneste negative (ikke lov å klage når man bor i hus, egentlig, men...) er at vi ikke har veranda som en del av naboene våre. Litt misunnelig på dem siden det er veldig god temperatur er i distriktet. Jeg bor sammen med Hannah og Andrew. De har jeg kommet i kontakt med via en utvekslingsstudent som var i Trondheim i fjor, Andrew er broren hans. De gifter seg neste helg, så vet dere det.



Jeg kommer til å blogge mye om 904. N. Gregson St, for her inne i huset er det mye morsomt!

Kure Beach

Det har ikke akkurat vært en travel uke på kontoret/laben. Jeg er jo her for å jobbe, men når noen foreslår (kona til professoren her) at vi skal dra på stranda en onsdag når det er 28 grader i luftet og godt over 20 grader i vannet istedenfor å jobbe, så sier jeg jo ikke nei til det. Forrige strand jeg var på var i juni i Lofoten og der gikk det ikke an å bade. Gangen før det tror jeg kanskje var i Arica i Chile, i mai 2008. Så dette var jammen meg på tide. Vi dro til Kure Beach sørøst for Durham. Det tok tre timer å kjøre dit, så det ble en lang tur. På veien testet vi et sted som er kjent for sine bakevarer. Vi spiste en innmari feit, donut-aktig ting som var innmari god. Jeg vurderer sterkt å adoptere matvanene her!

Langs østkysten er det milevis med hvite strender. Vannet var kjempedeilig med veldig morsomme bølger.

På piren var det veldig mange som fisket. Foran står Blanka som jeg var på tur med.

Pelikaner er utrolige kule fugler, de ser virkelig ut som flyvende dinosurer. Det var mange som fløy rundt, denne ville bare hvile.

En artig ting nede ved stranda var at mange av husene var malt i kule farger. Alt fra lilla til blå til rosa til turkis til gul. Litt Disneyland.

Etter stranda dro vi til et akvarium og så blant annet en albino alligator. Og jeg oppdaget at jeg har blitt solbrent!

Whole food!

Før jeg skriver om mitt nye hjem og min nye arbeidsplass må jeg skrive litt om min nye nærbutikk. Den heter Whole food, et meget passende navn, for fokuset er økologisk og bærekraftig mat. Det passer jo meg midt i blinken, som gjerne vil være mer miljøbevisst i valg av både mat og andre dagligvarer. Ikke at økologisk mat er en nødvendighet for meg, men jeg tror det er greit å velge det her.

De har et fantastisk utvalg av frukt og grønnsaker, utrolig fristende fiske- og kjøttdisk (jeg skal nok være mest vegetarianer, men vi får se hvor lenge det holder), nøtter, linser og bønner i løsvekt, minst 10 kvadratmeter med salatbar og ikke noe fra coca-cola company! I tillegg har de er rikt utvalg av miljøvennlige hudpleieprodukter. Jeg pakket utrolig fornuftig (kun 18 kilo), det var blant annet såper og ligende som ble igjen hjemme, så i går kjøpte jeg miljøvennlig shampo og balsam. Jeg valgte en variant for normal or dull hair, og håper dermed å få litt artigere hår i løpet av oppholdet.

Den eneste bakdelen med denne fantastiske butikken er at den ikke er spesielt billig. Det er norske priser på det meste, men det er jeg jo vant til. Jeg vil heller betale litt mer for god og sunn mat enn å handle på Walmart for en billig penge. Og de har forresten også knekkebrød (type Wasa), så da er jo dagen reddet!

Fremme!

Da har jeg ankommet Durham. Jeg kom frem i går etter en litt for lang reise. Det var selvfølglig altfor lite tid mellom landing og avgang i New York, så jeg rakk ikke flyet mitt til Raleigh. Dermed måtte jeg vente 7 timer på neste fly, som i tillegg ble to timer forsinket. Heldigvis orket romkameratene mine å hente meg ved midnatt, så jeg kom meg til huset vårt fort og enkelt. Til sammen varte turen i ca. 24 timer.

I dag har jeg vært på universitetet og fikset nødvendige papirer på visum-kontoret, fått nøkler til kontoret jeg skal bruke og laben jeg skal jobbe på og hilst på en haug med mennesker jeg ikke husker navnet på.

Jeg nettopp hjem fra en tur til downtown Durham med mine romkamerater. Det er gåavstand fra huset vårt og sentrum er ikke så veldig stort. Klokka er 2015 og jeg er skikkelig trøtt, så nå skal jeg pakke ut av kofferten min og legge meg. På flyet skrudde jeg klokka seks timer tilbake, så jeg håper min indre klokke klarer det samme i løpet av natta.