1. mosebok!

I går vokste det faktisk nesten mose på meg... Jeg skulle forbedrede et kapittel fra Bryophyte biology (som jeg kaller moseboka) til mosegruppa på museet og ble mildt sagt sjokkert, og veldig stressa, da jeg oppdaget hvor detaljert det var. Og ikke nok med at det var massevis av moseord (ikke alle jeg kan på rams enda), men forfatterne har også i tillegg brukt en hel del engelske ord som ikke er i mitt vokabular. Skrekk og gru. Halv ett i natt måtte jeg kaste inn håndkleet før mosen slo rot (obs! Kun enn uttrykksform, moser har ikke røtter!!). Og enden på visa...jeg brukte 10 timer på å produsere 7 sider notater (i word). Printet fem minutter før vi møttes. Nesten gang skal jeg begynne litt før... Heldigvis syntes også veilederne mine at dette var et drøyt kapittel å komme seg gjennom :)

Travle dager...

Det er travelt på museet om dagen. Det er ikke så greit når man skal lese, gjøre øvinger og se på alle mulige vm samtidig. Men det går! Masteroppgaven står imidlertid på stedet hvil. Jeg venter på at it-avdelingen til NTNU skal få ut fingeren og gi meg dataprogrammet GeneMapper. Uten det står masterverdenen min stille. Like greit egentlig nå om dagen, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke er på laben.

Noe nytt kan jeg faktisk melde. Jeg har fått jobb! Jeg skal rydde opp i mosene til den ene veilederen min. Det tar ca en måned. Ganske masse mose i grunnen... Begynner etter påske, så ser frem til at sommerjobben er unnagjort før sommeren har begynt :)

Museumssukk...

Det skjer lite på museet om dagen. Med Eksperter i team ute av verden, prøver jeg å komme meg inn i masteroppgaven min igjen. Forrige uke ble svært travel med finpuss på EiT-oppgaven og mange vitenskapelige artikler som skulle leses og forstås (det siste er ikke alltid like lett). Jeg begynner å lure litt på om jeg noen gang skal klare å bli så god som jeg vil i denne grenen av biologi, altså i systematikk og taksonomi. Av og til så tenker jeg så jeg nesten kan høre at det knaker, uten at det hjelper på forståelsen. Torsdag i forrige uke var jeg på forskningseminar og begynte å lure på om jeg har valgt den vanskeligste veien for å fullføre en master. Seminaret er obligatorisk for alle masterstudenter innen økologi, etologi og systematikk. Her snakker de fleste (føles sånn ihvertfall...) om fisk, de andre om fugl. På tidligere nevnte seminar var det to som fortalte om sitt etologistudie (læren om dyreatferd) av Apostelfugl. Disse fuglene samarbeider og og de skulle finne ut om noen av dem jukset og så videre. Det slo meg at dette måtte være en lett oppgave. Sitte på en krakk i Australia med kikkert og se på voksne fugler som mater babyfugler. Deretter bruker man fine statistikkprogrammer til å lage noen pene, korrelerte grafer. Jeg derimot må lese om vanskelige metoder for å finne ut vanskelige ting. Og når jeg først får resultater er det ikke sikkert jeg kan stole på at de er helt riktige en gang. Håper de har mer trøbbel i etologiavdelingen enn de gir inntrykk av...