Jeg lever!

Jeg overlevde min første muntlige eksamen på 7 år (tiden flyr...). Noe var lett, andre ting var vanskelig og man merker at man blir varm og rød i fjeset. Nå har jeg ihvertfall prøvd det igjen. Og det er godt for på mandag skal jeg i ilden igjen. Denne gangen er det viktigere for meg også. Faget omhandler studieretningen på masteren min. Dessuten liker jeg foreleseren bedre i dette faget. Og av en eller annen grunn føler jeg at jeg må prestere mer når jeg syns foreleseren har vært bra. Jeg burde være klar nå, for i helga skal jeg jobbe som frivillig på en bevaringsgenetikkkonferanse her i Trondheim. Men jeg vet ikke om jeg er klar. Akkurat nå føler jeg meg bare tom og vil gå hjem, men det er så masse som burde bli lest igjen, dataprogrammer (litt praktisk også nemlig) jeg bare får til å virke annenhver gang. Nok syting fra en travel masterstudent som innser at det finnes verre ting her i verden enn å ta en mastergrad (egentlig er jeg jo veldig heldig). Dessuten har jeg bare to eksamener + mastereksamen igjen etter denne! Lese Statistical inferences in phylogeography, så skal jeg gå hjem og feire :)

Lei?

Det er igjen duket for eksamensperiode. Det er lørdag morgen og jeg er snart på farten til vm (altså, vitenskapsmuseet) for å lese om statisktiske modeller. Perioden er ikke så lang og omfattende som den en gang var. Kun to eksamner står for dør, men allikevel syns jeg det er vanskelig å motivere meg for å lese. Er det et tegn på at jeg ser enden av studiene? Har jeg begynt å innse at et liv som evig student med en inntekt (som jeg snart kommer til å merke at faktisk var et lån) på 80 000 kroner ikke er drømmen? Jeg tror faktisk det...

Samler!

I dag har jeg lagt inn meg selv i databasen jeg registrerer moser i. Man blir visstnok samler av å traske etter veilederne sine ute i felt. Kan ikke huske å ha bidratt så mye til innsamling av annet enn min egen mose...