The end!

I dag er siste dag på mitt Duke-kontor. Ihvertfall for denne gang. I morgen reiser jeg hjem til Trondheim, letter i morgen, lander på torsdag. Det skal bli godt å komme hjem. I løpet av de siste 6 månedene har jeg tilsammen vært hjemme i kun en av dem. Det er på tide å finne ut hvordan livet i Trondheim egentlig er.

Men først, dette kommer jeg til å savne:

- mine nye venner, men de kommer jeg til å holde kontakten med. Sofasurfing rundt om i verden er fristende...
- at Dudu (kontorkamerat) klapper meg på skulderen hver dag. Som om jeg er et kjæledyr, men det er faktisk ganske trivelig, dessuten har han sagt at han syns det er vanskelig å snakke med folk før han har tatt på dem. Det er lett å like brasilianere!
- at det koster det samme å spise ute som å lage mat hjemme. Det er så lett å gå ut her og det er digg.
- Whole Food
- at jeg faktisk kan risikere å få en klem av noen mens jeg er på jobb
- andre stipendiater!
- den meksikanske fastfood-restauranten på campus. Eneste stedet jeg har spist på campus! To små tortillaer med svarte bønner, guacamole, cheddarost og salsa. Namnam!
- cheddarost! Vet det finnes hjemme også, men ikke like lett tilgjengelig og billig.
- at Martín sier love your t-shirt nesten hver dag
- egen arbeidplass på laben og hvor utrolig lett det er å gjøre labarbeid her. Når jeg kommer hjem må jeg antakeligvis sende prøver til Tyskland...
- sol og sommer
- følselsen av at jeg har hele verden rett utenfor døra mi
- at folk smiler, sier hei og unnskyld og takk og spør hvordan det går og smiler og sier unnskyld igjen og er høflige og faktisk hilser på gata og ikke spør om jeg vil ha pose med munnvikene på knærne

Hmm...denne lista ble mye lengre enn jeg hadde trodd. Vel, jeg er klar for å bo med kjæresten min, ha søstra mi som nabo, regn og mørke, gamle venner, rakfisk og akevitt!

En ting til: Åtte og en halv uke uten mobiltelefon! Jeg bare nevner det...