Ny fase

Jeg er nå inne i en ny fase i masterarbeidet mitt. Det er den siste fasen, nemlig å skrive selve rapporten/oppgaven/artikkelen (kjært barn, mange navn). Blogging har vært vanskelig i det siste, fordi skriving generelt har vært vanskelig. Dette har ført til at mitt humør svinger noe voldsomt om dagen. Fra å være nederst nede i det mørkeste hullet til å være ganske tilfreds og glad. Føler jeg har symbolene fra værmeldingen over hodet til enhver tid, skiftende alt etter klimaet inni hodet. I dag er det lettskyet. Jeg skal levere et utkast til veilederne mine i ettermiddag. Jeg hadde egentlig lovet at Introduksjonen skulle være ferdig (ferdig og ferdig, alt blir sikkert gjort om i slutten av april/mai) skrevet, men det har vist seg å være veldig krevende (og grunnen til det vekslende humøret). Det ante meg at dette ikke skulle bli lett, men når man sitter og leser og tenker og leser og tenker og leser og ingenting kommer ut gjennom fingrene på tastaturet til skjermen, da er det lett å bli frustert. Det går bedre nå. Jeg fant en løsning. Hver gang jeg vil gi opp bytter jeg til Materialer og metoder eller Resultat, og siden jeg ikke har verdens beste viljestyrke, har dette ført til at de to delene har vokst relativt raskt. Jeg ser lysere på tilværelsen og er klar for en skikkelig innsats før påske. Allikevel må jeg nok ta med Macen og en bunke artikler på hytta i påskeferien.

Bli ny på lesesalen

Nå har to av lesesalens fire studenter levert sin masteroppgave (fjerdemann har jeg forresten ikke sett siden desember). De sitter her ennå begge to (en mangler tross alt siste eksamen), men jeg følte det var på tide å breie seg litt mer ut. Jeg har derfor beslaglagt en god og en passe god pc. De står nå på et bord ved siden av min arbeidsplass sånn at jeg bare kan rulle meg frem og tilbake på kontorstolen min. I tillegg har jeg en pc i etasjen over som står og jobber for meg natt og dag. Et program jeg bruker, som heter Structure, trenger 3-6 dager på å bli ferdig. Det har blitt riktig så bra. Jeg liker spesielt godt at jeg kan rulle meg dit jeg skal (selvølgelig ikke opp til etasjen over, selv om det hadde vært gøy å prøve...). Sånn ser det forresten ut hos oss:

Nei, nå må den seriøse masterstudenten rulle seg tilbake til arbeidet sitt!

Se og lær!

http://www.youtube.com/watch?v=MWRazeUhg44

Orientering, sa du?

Datasettet mitt ble klart forrige uke. Jeg har hatt noen litt mystiske resultater som jeg så meg nødt til å dobbeltsjekke. Så jeg ekstraherte nye prøver rett etter jul og sendte avgårde til analyser igjen. Da halvparten av resultatene kom tilbake, så jeg plutselig problemet klart og tydelig foran meg på skjermen. Dette fordi jeg hadde de gamle resultatene i en kolonne i excel og de nye i kolonnen ved siden av og jeg har satt farge på ulikehetene, sånn at jeg lettere kan danne meg et bilde av forskjellene i datasettet mitt (hvilke populasjoner som er like og ikke). Dermed skjønte jeg alt: Resultatene mine var snudd på hodet for prøve 193 til 288. Min første tanke var at det var teknikerne på Gløshaugen som hadde gjort en feil, men etter nøyere sjekk fant jeg ut at jeg bare kan skylde på meg selv. I løpet av DNA-ekstraksjonen har en plate blitt snudd feil vei og dermed er alle prøvene på feil sted. Håpløst, men nå har jeg ihvertfall dobbeltsjekket 10 prosent av prøvene mine, så da kan jeg være ganske sikker på at det jeg har gjort på laben er riktig. Det som er litt skummelt er at ingen ville oppdaget det hvis ikke jeg selv hadde gjort det. At mine resultater blir riktige er opp til meg. Sprøtt om jeg hadde skrevet en master med feil data på grunn av en fillefeil på laben.

Lizpiss...

Mitt evigvarende labarbeid skulle ta slutt i morgen, men selvfølgelig har jeg klart å rote det til for meg selv. Hvordan går det an å glemme å bestille noe (Liz) som man vet det er nesten tomt for? Er det mulig... Så nå tar det sikkert en uke til. Havet av tid begynner å krympe.

Lukten av mer labarbeid

Så er semesteret jeg har gledet og gruet meg til her. Det siste semesteret (av i alt 11). Det som blir det mest avgjørende. Og vanskelige. Og slitsomme. Og lærerike. Og forhåpentligvis morsomste. Jeg gledet meg i jula og motivasjonen var på topp. Men på søndag begynte jeg å tenke og mandag morgen var det vanskelig å stå opp. Kan skyldes en ekstremt god vinterdyne og late sovevaner i jula, men motivasjonen var svekket. På mandag skulle forhåpentligvis noen ekstremt spennende resultater bli klare, men grunnet sykdom kom ikke de før i går. Typisk. Så mandagen ble en grå dag. I går tok jeg derfor helt fri, lagde mat (ser for meg at det blir liten tid til det mot våren) og shoppet (bare garn, altså, og en genser på salg) istedenfor. Det gjorde godt og i dag hentet jeg resultatene. Og hva skal jeg si? De var vel egentlig som jeg forventet, men jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er bra eller dumt. De bekrefter min mistanke om at noe gikk galt da DNA ble ekstrahert fra prøve 193 til 288, noe som fører til at jeg må tilbake til laben for å få sikre resultater. På en annen side ser datasettet jeg skal jobbe videre med mye bedre ut. Min sviktende motivasjon tidlig i uken skyldtes nok at jeg innerst inne visste at jeg heller ikke denne uken skulle begynne å analysere dataene min. I dag har jeg det bedre og når jeg får klarsignal fra veilederne mine, tar jeg på meg min hvite frakk og ekstraherer nytt DNA fra usikre prøver. En treig start er ikke verdens undergang, men ukene går overraskende fort. I dag er det en på lesesalen som har sin mastereksamen og vi to andre her har sympativondt i magen, for snart er det vår tur...

Ting tar tid...

...både med blogging og andre ting, men nå skal jeg oppdatere dere på siste masternytt :)

Jeg er egentig ferdig på laben. Var egentlig ferdig for flere uker siden, men datasettet kunne bli bedre og jeg tok med 96 nye prøver. Dette skulle bli den siste ekstraksjonen og jeg gledet meg stort, for jeg var kjempelei av labarbeid. Datasettet ble bedre, men kunne det bli enda bedre? spurte Hans. Jada, det kan jo det, jeg har flere moseskudd jeg kan bruke, svarte jeg. Så da var det tilbake nok en gang. 96 nye prøver, samt kvalitetssikring av prøvene jeg allerede har. Ikke alle, men ca. 10 % burde bli bra. Resultatene har jeg mottatt og målet var et ferdig datasett (til videre analyser) til i morgen, noen uker etter det egentlige målet. Og det ville gått det, om det ikke var for at jeg har fått andre resultater på kvalitetssikringen. Bare noen få, heldigvis, men nok til at jeg føler meg som et spørsmålstegn om dagen. Jeg har rådført meg med en ekspert, og har nå kommet frem til at jeg kjører disse dumme prøvene enda en gang. Kan alle gode ting være tre? Og er da den tredje til å stole på eller var den første egentlig riktig? Skal jeg la to like slå en ulik eller hva om jeg får tre forskjellige svar? Det har jeg nå bestemt å ta stilling til på torsdag. Ikke tenke på det igjen før da. Men kanske jeg allikevel må tenke litt på det i morgen, ikke akkurat disse prøvene, men noen andre, som det også kan settes et lite spørsmålstegn ved. Med andre ord, jeg tror ikke jeg er ferdig på laben enda. Jeg må dit uansett i ettermiddag og tilsette noe greier før de leveres til analyse.

I mellomtiden skriver jeg metode-delen til masteroppgaven min. Andreutkast skal leveres i morgen. Av og til er det kjempevanskelig og jeg føler meg bare dum, men i dag går det fint. Heldigvis litt medgang. Jeg er jo ganske utålmodig og liker ikke så godt at ting ikke går med en gang...