Lizpiss...

Mitt evigvarende labarbeid skulle ta slutt i morgen, men selvfølgelig har jeg klart å rote det til for meg selv. Hvordan går det an å glemme å bestille noe (Liz) som man vet det er nesten tomt for? Er det mulig... Så nå tar det sikkert en uke til. Havet av tid begynner å krympe.

Lukten av mer labarbeid

Så er semesteret jeg har gledet og gruet meg til her. Det siste semesteret (av i alt 11). Det som blir det mest avgjørende. Og vanskelige. Og slitsomme. Og lærerike. Og forhåpentligvis morsomste. Jeg gledet meg i jula og motivasjonen var på topp. Men på søndag begynte jeg å tenke og mandag morgen var det vanskelig å stå opp. Kan skyldes en ekstremt god vinterdyne og late sovevaner i jula, men motivasjonen var svekket. På mandag skulle forhåpentligvis noen ekstremt spennende resultater bli klare, men grunnet sykdom kom ikke de før i går. Typisk. Så mandagen ble en grå dag. I går tok jeg derfor helt fri, lagde mat (ser for meg at det blir liten tid til det mot våren) og shoppet (bare garn, altså, og en genser på salg) istedenfor. Det gjorde godt og i dag hentet jeg resultatene. Og hva skal jeg si? De var vel egentlig som jeg forventet, men jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er bra eller dumt. De bekrefter min mistanke om at noe gikk galt da DNA ble ekstrahert fra prøve 193 til 288, noe som fører til at jeg må tilbake til laben for å få sikre resultater. På en annen side ser datasettet jeg skal jobbe videre med mye bedre ut. Min sviktende motivasjon tidlig i uken skyldtes nok at jeg innerst inne visste at jeg heller ikke denne uken skulle begynne å analysere dataene min. I dag har jeg det bedre og når jeg får klarsignal fra veilederne mine, tar jeg på meg min hvite frakk og ekstraherer nytt DNA fra usikre prøver. En treig start er ikke verdens undergang, men ukene går overraskende fort. I dag er det en på lesesalen som har sin mastereksamen og vi to andre her har sympativondt i magen, for snart er det vår tur...

Ting tar tid...

...både med blogging og andre ting, men nå skal jeg oppdatere dere på siste masternytt :)

Jeg er egentig ferdig på laben. Var egentlig ferdig for flere uker siden, men datasettet kunne bli bedre og jeg tok med 96 nye prøver. Dette skulle bli den siste ekstraksjonen og jeg gledet meg stort, for jeg var kjempelei av labarbeid. Datasettet ble bedre, men kunne det bli enda bedre? spurte Hans. Jada, det kan jo det, jeg har flere moseskudd jeg kan bruke, svarte jeg. Så da var det tilbake nok en gang. 96 nye prøver, samt kvalitetssikring av prøvene jeg allerede har. Ikke alle, men ca. 10 % burde bli bra. Resultatene har jeg mottatt og målet var et ferdig datasett (til videre analyser) til i morgen, noen uker etter det egentlige målet. Og det ville gått det, om det ikke var for at jeg har fått andre resultater på kvalitetssikringen. Bare noen få, heldigvis, men nok til at jeg føler meg som et spørsmålstegn om dagen. Jeg har rådført meg med en ekspert, og har nå kommet frem til at jeg kjører disse dumme prøvene enda en gang. Kan alle gode ting være tre? Og er da den tredje til å stole på eller var den første egentlig riktig? Skal jeg la to like slå en ulik eller hva om jeg får tre forskjellige svar? Det har jeg nå bestemt å ta stilling til på torsdag. Ikke tenke på det igjen før da. Men kanske jeg allikevel må tenke litt på det i morgen, ikke akkurat disse prøvene, men noen andre, som det også kan settes et lite spørsmålstegn ved. Med andre ord, jeg tror ikke jeg er ferdig på laben enda. Jeg må dit uansett i ettermiddag og tilsette noe greier før de leveres til analyse.

I mellomtiden skriver jeg metode-delen til masteroppgaven min. Andreutkast skal leveres i morgen. Av og til er det kjempevanskelig og jeg føler meg bare dum, men i dag går det fint. Heldigvis litt medgang. Jeg er jo ganske utålmodig og liker ikke så godt at ting ikke går med en gang...

Masterdokument!

Da har jeg endelig opprettet et masterdokument. Det var jammen på tide. Har så langt skrevet en kvart side på metodedelen. Regner med at ingenting av det blir stående i den ferdige oppgaven, men jeg har ihvertfall begynt.

Ellers går det i pipettering på laben om dagen. Nå er det ikke mye labarbeid igjen... Herlig!

Har ni inte mossa i Norge?!

Mandag og tirsdag var jeg og to av veilederne mine i felt. Siste innsamling til oppgaven min. Jämtland var målet, fire områder skulle oppsøkes og finletes for huldretorvmose. Litt skeptiske da vi kjørte gjennom en snødekt riksgrense, men allerede i Åre var det nesten ikke snø. Snø og moseleting er ingen heldig kombinasjon. Men det viktigste først: Systembolaget! Og jeg kan anbefale øl fra Jämtlands bryggeri.

Første stopp ble det morsomste, selv om vi ikke fant igjen noe huldretorvmose. Det er tydeligvis ikke så mye å ta seg til på den svenske landsbygda, for en lettere forstyrra dame skjønte ikke noe av parkeringen vår. Hun mente også at det ikke var lov å samle mose. Da vi sa at vi kunne flytte bilen, sa hun at vi ikke trengte, men da vi kom tilbake begynte hun å mase igjen. Hun hadde til og med lagt en lapp under vindusviskeren med teksten: Har ni inte mossa i Norge?! Godt spørsmål :) Og vi fikk klar beskjed om at der skulle vi aldri parkere igjen.

Vi endte opp med å lete på fem lokaliteter, og fant igjen mastermosen min på tre av dem. Ikke så verst, faktisk, sammenlignet med tidligere turer. Elg og tiur så vi også, men ikke bjørn.

Nå er alle prøver i hus og det er bare labarbeidet som gjenstår før jeg kan begynne å analysere dataene mine. Jeg gleder meg!

Biodiversitet!

Jeg er veldig opptatt av miljøet og jeg ble skuffet da valgresultatene viste at nordmenn ikke bryr seg noe særlig om det. Jeg gjør det jeg kan for å spare energi, som å kildesortere, sykle hvoren jeg skal (innen Trondheim), spise mindre kjøtt, slå av lys i rom jeg ikke er i, dra ut ladere av stikkontakten når de ikke er i bruk, kjøpe mindre ting, osv. Biodiversitet er også viktig for meg. Jeg vil at vi skal ha mange arter og naturtyper i verden. Derfor ser jeg nå på WWFs liste over ja- og nei-mat hver gang jeg skal spise sjømat for ikke å spise utrydningstruede arter. Jeg har selv fortsatt mye å gå på, fordi det hender jeg flyr og jeg er langt over middels interessert i klær, noe som er ganske uvanlig for en gjennomsnittlig biolog (egne observasjoner). Men jeg drømmer om å en gang bo i et plusshus (http://www.bellona.no/comments/Plusshus_er_framtida) og eie en liten grønn Buddy-bil.

Jeg skriver master om en utrydningstruet art og med i problemstillingen er det et bevaringsaspekt. Menneskene jeg omgåes daglig er også opptatt av miljøet og på lesesalen har det blitt diskutert hvorvidt man bør få barn eller ikke av miljøhensyn (dette er det mest radikale så langt). I høst har jeg i tillegg et eget fag som handler om bevaringbiologi/biodiversitet. Det er derfor mye fokus rundt dette temaet om dagen og jeg synes det fortjente et eget blogginnlegg. Egentlig syns jeg det fortjener blogginnlegg daglig. Det er mye snakk og lite handling på denne fronten. På http://www.myfootprint.org/ kan man beregne hvor mange jordkloder vi trenger hvis alle mennesker i verden skulle leve etter ens egen standard. Dersom alle bruker like mye energi som meg, trenger vi mer enn to jordkloder. For den som måtte ha en ledig kveld, benk deg foran laptopen og se denne filmen http://www.youtube.com/watch?v=jqxENMKaeCU som handler om menneskers utnyttig av jordens ressurser.

Nå skal jeg tilbake til oppgaveskriving om amerikansk mink i Europa. Den ble innført her for pelsoppdrett, og er nå veldig vanlig i naturen hvor den utkonkurrerer eller spiser opp lokale arter.

Intensivt intensivkurs...

Jeg har nå et intensivkurs i evolusjonær økologi. Det startet på mandag denne uken og varer til fredag neste uke med eksamen mandagen etter. Det er forelesninger hver ukedag og det er listet opp fire pensumbøker i tillegg til minst 20 anbefalte vitenskapelige artikler. Hver student skal også holde et seminar og levere inn en oppgave i løpet av disse to ukene. Jeg rekker mest sannsynelig ikke å bli lei lesing i denne eksamensperioden siden den kun er på to dager. Er som å rive av et plaster dette, smertefullt mens det pågår, men over på et øyeblikk.