Fra røde blodceller til sopp?

En av studentene i en av PBL-gruppene mine nevnte et interessant blogginnlegg her om dagen. Det er en fastlege som har blogget fra sitt besøk på alternativmessa i Lillestrøm. Der fikk hun blant annet en meget interessant analyse av blodet sitt. Jeg har ikke blitt noe mindre skeptisk til alternativ medisin etter å ha lest det, for å si det sånn...

Trykk her for å lese det!

Bloggtørke...

Det klør dessverre ikke i bloggfingrene om dagen, antakeligvis mest fordi jeg ikke har noe spennende å blogge om. Lista mi for i dag ser sånn ut:
-PBL
-Lese og forstå artikkel som jeg skal legge frem i doktorgradsfaget avansert biosystematikk (litt for avansert artikkel, så jeg gruer meg)
-Skrive søknad til Det kongelige norske vitenskabelige selskap for å søke om penger til felttur på de britiske øyer (jeg er godt i gang)
-Genotype de første doktorgradsresultatene mine (og dette er faktisk litt spennende, for jeg har oppdaget noe underlig, men det tror jeg kanskje kan fylle et eget blogg innlegg)

Og nå, over til noe helt annet:

VM vs. jobb

Hvorfor i alle dager skulle uka med flest møter og undervisning i vinter absolutt kræsje med VM-uka? Jeg har egentlig den perfekte jobben når det gjelder mesterskap. Ingen trenger meg, jeg kan jobbe timene mine når som helst på døgnet og jeg har sjelden møter. Men ikke denne uka! Nå skal jeg ha to fulle undervisningsdager på Gløshaugen, samt fire grupper i PBL (les: 8 timer), to seminarer i et doktorgradsfag og journal club. Er det mulig? Og ikke nok med det... Det er til og med korpsseminar i helga. Trådløst internett og laptop medbringes og pausene legges til innspurtene! Jeg ser ingen annen løsning...

PBL

I dag har jeg for første gang undervist. Eller, undervist er nok å ta litt hardt i, jeg er veileder for fire grupper i celle- og molekylærbiologi i en type gruppearbeid kalt problembasert læring (PBL). Celle- og molekylærbiologi er jo ikke akkurat mitt spesialfelt, så heldigvis er det meningen at studentene skal lære seg selv og de andre delmål, som de selv definerer, utifra en gitt tekst. Min oppgave er derfor mest å være der for å passe tiden, ta fravær, hjelpe til hvis noe er helt uklart, lede de tilbake til oppgaven om de sporer fullstendig av og observere gruppedynamikken. Heldigvis for meg stiller de selv spørsmålene og finner svarene. Det inngår allikevel som undervisning i mitt pliktarbeid og gir meg flash back til EiT.

Midlertidig tilbake på kontoret ...

Da er jeg tilbake fra Bergen og i gang med nye prosjekter. Foredraget mitt gikk fint, men jeg vant ingen pris. Det spiller ingen rolle for jeg fikk mange gode tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente!

De neste ni ukene skal jeg være veileder for fire PBL-grupper (problembasert læring) i celle- og molekylærbiologi på Gløshaugen. Det er en del av pliktarbeidet mitt. Jeg må sikkert forberede meg mer enn studentene, men det er heldigvis de som skal vite svarene, jeg skal helst bare veilede. I morgen skal jeg dermed på veilederkurs. I tillegg begynner et fag jeg skal ta til uka og det avløses av et annet i midten av mars. Så de neste ukene blir det mye undervisning og lite torvmoser. Gleder meg ikke sånn supermasse, men det er greit å få noe pliktarbeid og fag unnagjort. Jeg skal jo tross alt bruke et helt år på pliktarbeid og ta fag tilsvarende 30 studiepoeng (et semester) i løpet av de neste fire årene.

Nøkkeltall uke 5

31.1. 1530 flyr jeg til Bergen
1.2. 0900 begynner møte i ForBio (Forskerskolen i biosystematikk)
2 dager med møte
70 påmeldte deltakere
6 stipendiater får holde foredrag, jeg er en av dem
4-mannsrom (eller i mitt tilfelle 3-jentersrom, etter at jeg ble flyttet fra 4-MANNsrom da koordinatoren for møtet skjønte at jeg var jente og ikke mann)
2.2. 0950 skal jeg i ilden
19 slides
20 minutter
15 er det jeg bør bruke
5 minutter til spørsmål
18 minutter er det jeg kommer til å bruke
2 minutter til spørsmål
5000 kroner vinner den som har det beste stipendiatforedraget
2.2 2010 flyr jeg hjem til Trondheim

Kjendis?

Jeg har egentlig aldri hatt et ønske om å bli kjendis, men har ofte tenkt at det hadde vært gøy om jeg hadde gjort noe som gjør at navnet mitt vil bli husket i mange generasjoner fremover. Da jeg etter hvert bestemte meg for at det var biolog jeg ville bli, visste jeg at ihvertfall navnet mitt ville stå på noen artikler. Ikke at jeg noen gang kommer til å bli den nye Darwin, så kjent blir nok aldri en biolog igjen, men jeg håper jo at jeg kommer meg så høyt opp at jeg i det minste vil bli husket av fremtidige mosebiologer. Men i dag fikk jeg en mail fra Kjell Ivar om at Sphagnum har kommet seg på BBC-nyhetene! Man må se litt nøye etter midt på siden hvor det er listet opp flere saker for å finne torvmosenyheten. Saken topper for øyeblikket Earth's News, så da er det kanskje håp for at vi mosebiologer kan bli kjent utenfor våre egne kretser.

Artikkelen i seg selv er forresten ganske interessant. Sphagnum subnitens eller blanktorvmose på norsk, er veldig vanlig i Europa, men finnes bare spredt langs vestkysten av Nord Amerika og på den sørlige øya i New Zealand. Pussig utbredelse og midt i blinken for meg som skal vie de neste fire årene av livet mitt til torvmoser med pussig utbredelse. Det de har funnet ut så langt om denne arten er at alle bestandene i Nord-Amerika er genetisk like, altså de består av et eneste individ eller en klon, mens på New Zealand er det to ulike kloner som ennå ikke har reprodusert med hverandre. I Europa er det høy genetisk variasjon og de har funnet ut at bestandene i Nord-Amerika neppe er eldre en 300 år. Det morsomme er at Kjell Ivar, som har trasket mye i Alaska, har foreslått at denne arten kan ha blitt brukt som emballasje da europeere reiste i hopetall til USA for ca. 100 år siden, og dermed slått seg ned der den ble dumpet, fordi den vokser veldig spredt og ikke på alle potesielle voksesteder. Britene har jo også reist til Australia og New Zealand, så det kan også forklare utbredelsen av blanktorvmose der. Amerikanske forskere har vært skeptisk til Kjell Ivars teori, men det spørs om han ikke har rett allikevel...