Felt 1: Galtsjøen i Engerdal!

Opp tidlig på en lørdag (kan jo tross alt sove lenge de andre dagene i uka, så klager ikke, altså) for å samle inn huldretorvmose til oppgaven min. Pappa ble med som sjåfør og feltassistent. Stilte med bil gjorde han også. Vi valgte å prøve Birkebeinerveien. Det skulle vise seg å være et dumt valg. Spiss stein og dermed flatt dekk. Bileieren ble heldigvis ikke motløs, da dekkene uansett skulle skiftes snart. Reservedekket gjorde nytten resten av turen.

Tidligere i uka hadde jeg avtalt å møte en lokalkjent botaniker som ferierer ved Galtsjøen. Han var villig til å vise meg lokalitetene ved vannet. Huldretorvmosen finnes nemlig på Holmen i Galtsjøen og da er det greit med en snill botaniker som er villig til å bruke ferien og båten sin på meg. Ikke nok med det, men vi fikk til og med lunsj av han og kona. Ikke måte på gjestfrihet!

Etter innsamling av noen individer fra en lokalitet ved båten, bar det ut på holmen. Og hvilke holme! Massevis av den sjeldne huldretorvmosen! Og ekstremt mye av den vanlige myggen... Vi samlet og slo og slo og samlet. Botanikeren var tydeligvis vant til mygg, for han virket ganske uberørt. Pappa viste seg å være en glimrende feltassisten. Han bar posene jeg samlet i og ble etterhvert også en ekspert på huldretorvmose. Han ropte stadig vekk: -Her er den! Med rød, kulete panne, bar det tilbake. Med sekken full av mose ble myggen fort glemt (spørs om ikke jeg får en påminner når det begynner å klø i natt...). Og jeg tenkte at flaks det er så mye mygg, så er det ingen som gidder å ødelegge for den fine torvmosen.

Langs Galtsjøen fant vi også mange flekker med arten. Jeg var strålende fornøyd, men ganske irritert på meg selv, fordi jeg hadde glemt kamera. Er det mulig?!

Feltarbeid...

Tirsdag og onsdag var jeg og sjefen/veileder min i felt. Første dag kan oppsummeres sånn:

Er det meldt snøbyger over 800 meter, så blir det selvfølgelig det. Budalen var den aktuelle lokaliteten og det ligger på rundt 800 meter. Så en liten stund måtte vi børste bakken fri for snø. Ikke lett å registrere arter med et tynt snølag.

Maler man en hytte mørkegrønn, setter på et torvtak og plasserer den i en bjørkeskog, blir den vanskelig å finne. 2200 parkerte vi i nærheten av hytta vi skulle overnatte i. 2319 fant vi hytta som lå ca. 500 meter fra bilen. Da skal jeg love det var godt med middag.

Dag to:

Strålende vær og selvfølgelig ikke solkrem i nakken.

Konklusjon:

Dette frister til gjentakelse. Jeg vil fortsatt bli en moseekspert!

Mosedrømmerier!

Nå har jeg begynt å drømme om mose. Nesten hver natt så svirrer det latinske navn rundt i hodet mitt. En natt pugget jeg forskjellen mellom grønnsko og brunsko (Buxbaumia viridis og Buxbaumia aphylla) og dette uten at jeg egentlig husket hvem som var hvem før jeg la meg. Og i natt endte jeg opp med å bli politianmeldt da jeg hang opp etterlysningslapper for rødlistede (sjeldne/utrydningstruede) arter. Ikke fordi jeg hang opp lapper, men fordi jeg gikk inn i en barnehage som sto ulåst, og dermed utløste en alarm. Kanskje jeg er i ferd med å bli mosegal...

Mosejobb...

Nå er eksamensperioden overstått for lengst og jeg kunne ha skrytt av ferie. Men den gang ei. Jeg kjører på. Dette mest for å kunne ta helt ferie i juli :) og litt fordi jeg har en arbeidskontrakt på 150 timer som går ut 15. juni og jeg har jobbet 65. Jeg var forberedt på lange dager, for jeg liker jo penger, men nå viser det seg at jeg sliter med å fylle dagene. Jeg har registrert alle beleggene (ca. 800, tror jeg) i skapet, puttet dem i nye kapsler, limt på etikett og kommet meg gjennom en meter høy stabel med artikler (266, ganske nøyaktig) som nå er lagt inn i programmet EndNote. Veilederen/sjefen min er i felt og jeg begynner å gå tom for arbeid. Så i går ble jeg nødt til å sende melding og mase. Han ringte i dag og det viser seg at det er en ting jeg ikke har gjort enda. Nemlig å putte alle beleggene inn i herbarieskapene. Så i morgen er det masse å gjøre! Og på mandag får jeg være med i felt!! Jeg er nå fast bestemt på å gjøre en skikkelig innsats i sommer for å bli en moseekspert. Mose skal bli mitt mellomnavn!

Jeg lever!

Jeg overlevde min første muntlige eksamen på 7 år (tiden flyr...). Noe var lett, andre ting var vanskelig og man merker at man blir varm og rød i fjeset. Nå har jeg ihvertfall prøvd det igjen. Og det er godt for på mandag skal jeg i ilden igjen. Denne gangen er det viktigere for meg også. Faget omhandler studieretningen på masteren min. Dessuten liker jeg foreleseren bedre i dette faget. Og av en eller annen grunn føler jeg at jeg må prestere mer når jeg syns foreleseren har vært bra. Jeg burde være klar nå, for i helga skal jeg jobbe som frivillig på en bevaringsgenetikkkonferanse her i Trondheim. Men jeg vet ikke om jeg er klar. Akkurat nå føler jeg meg bare tom og vil gå hjem, men det er så masse som burde bli lest igjen, dataprogrammer (litt praktisk også nemlig) jeg bare får til å virke annenhver gang. Nok syting fra en travel masterstudent som innser at det finnes verre ting her i verden enn å ta en mastergrad (egentlig er jeg jo veldig heldig). Dessuten har jeg bare to eksamener + mastereksamen igjen etter denne! Lese Statistical inferences in phylogeography, så skal jeg gå hjem og feire :)

Lei?

Det er igjen duket for eksamensperiode. Det er lørdag morgen og jeg er snart på farten til vm (altså, vitenskapsmuseet) for å lese om statisktiske modeller. Perioden er ikke så lang og omfattende som den en gang var. Kun to eksamner står for dør, men allikevel syns jeg det er vanskelig å motivere meg for å lese. Er det et tegn på at jeg ser enden av studiene? Har jeg begynt å innse at et liv som evig student med en inntekt (som jeg snart kommer til å merke at faktisk var et lån) på 80 000 kroner ikke er drømmen? Jeg tror faktisk det...

Samler!

I dag har jeg lagt inn meg selv i databasen jeg registrerer moser i. Man blir visstnok samler av å traske etter veilederne sine ute i felt. Kan ikke huske å ha bidratt så mye til innsamling av annet enn min egen mose...