Journal club Bryology!

Nå har vi startet opp en ny gruppe der nede på vitenskapsmuseet. Den består av ansatte og studenter som har interessefelt bryologi (læren om moser). Det vil si, gruppa består av mine tre veiledere, meg selv og den andre mastergradsstudenten som holder til der. Ryktene sier også at en tredje student er i anmarsj. Denne gruppa er opprettet for å holde oss oppdatert på mosefronten. Artikler med moserelatert stoff skal altså leses og gjenfortelles i gruppa, sånn at alle blir oppdatert uten å møtte lese alle utgitte tidsskrifter. Jeg syns det er litt morsomt at så høyt utdannede mennesker stoler på at jeg, en fersking uten erfaring, skal klare å snappe opp aktuelle artikler for så å skjønne hva som står i dem og formidle dette videre. Jeg takker for tilliten!

Masternavn!

Jeg vet endelig hva oppgaven min heter! Og her er tittelen: Phylogeographic study of the endangered peat moss Sphagnum wulfianum Girg. with emphasis on northern European populations.

Jeg skriver prosjektbeskrivelse til institutt for biologi om dagen. Eller...jeg prøver å skrive noe, får det ikke til, sender det til veilederen min og får tre ganger så masse tekst tilbake. Det er skikkelig vanskelig og kan ta motet fra en stakkars biologistudent. Hadde vi bare sluppet å referere til vitenskapelige artikler for alt vi nevner i teksten, hadde saken vært greiere. Men det hadde sikkert vært mer fusk i bransjen også...

Velvel, tilbake til kompliserte artikler om ting jeg ikke helt skjønner.

Wulfianum-hilsen...

...som min ene veileder avluttet sin forrige mail med!

Jeg er tilbake fra felten. Det ble to lange dager, men også to veldig lærerike dager. Jeg fikk erfare at det ikke alltid er like lett å finne det man leter etter, særlig når sistemann på lokaliteten var der opptil 40 år tidligere. Etter mye gåing opp og ned og opp i Åfjord, var dermed gleden stor da S. wulfianum plutselig sto der. Jeg ble dermed innviet inn den meget eksklusive klubben av mennesker som har sett S. wulfianum i Sør-Trøndelag. Det gode selskap består av 5 medlemmer, hvorav 4 nålevende.

Overhalla ble derimot den første nedturen i min feltkarriere. Vi lette lenge, men måtte gi opp da mørket kom sigende. Litt skuffet sjekket vi inn på Overhalla hotell. Siden tidsskjemaet på turen allerede var stramt, bestemte vi oss for å gi opp letinga i denne omgang.

Dagen etter gikk turen til Lierne. Vi stanset flere steder, men fant den ikke. På lokaliteten den tidligere var funnet hadde det vært en effektiv bonde med statlige midler (sitat fra veileder Kristian). Området var grøftet og S. wulfianums habitat, sumpskog, var tørket opp. Uten mose og uten å ha sett snurten av bjørn, dro vi videre. I det minste hadde vi fått i oss litt smurt lefse fra Lierne bakeri.

Neste stopp var Snåsa. Igjen gikk vi langt. V snudde og grovsjekket på vei ned mot bilen. Så dukket det opp en flekk vi ikke hadde vært på tidligere. Jeg fikk øye på noen runde sphagnumhoder og skulle til å dobbeltsjekke med en veileder i det han også så den. Gleden var enorm!

Så med 50% uttelling på lokalitetene og ca. 600 individer av den utrydningstruede arten S. wulfianum i baggasjerommet, satte vi kursen mot Trondheim, trøtte og lykkelige.

Master of science!

Så er jeg tilbake i Trondheim. Det er til og med tre uker siden. Jeg har vært slapp på bloggfronten i sommer, men nå skal jeg prøve å fortsette. Jeg har endret litt utseende og innholdet blir noe ganske annet også... Jeg kommer til å skrive en del om min masteroppgave, og skal prøve å gjøre det på en lesbar måte.

Jeg har begynt på en mastergrad i biologi og er i ferd med å komme i gang med oppgaven min. Jeg skal finne ut av biogeografien (en arts utbredelse ei tid og rom) til arten Sphagnum wulfianum. Den heter huldertorvmose på norsk og er (som navnet tilsier) en torvmose. Jeg skal ved hjelp av molekylære markører finne ut hvilke vei den kom til Norge og spesielt til Midt-Norge. Med andre ord: Jeg skal bruke DNA fra ulike populasjoner for å finne ut hvilke populsjoner som er mest i slekt med hverandre og ut i fra det finne ut hvilke vei den kan ha innvandret til Norge.
Det er en veldig søt torvmoseart, med store, runde hoder. Og på tirsdag skal jeg og to av veilederne mine ut i felt i to dager for å samle inn individer til oppgaven min. Den finnes på fire (kjente) steder i Trøndelag. Den er rødlistet (utrydningstruet) og er Åfjord kommunes rødlisteart (med eget postkort og greier...). Så på tirsdag og onsdag går turen til Åfjord, Snåsa, Overhalla og Lierne. En skikkelig rundtur. Så da er jeg altså i gang...

Iberia, Düsseldorf og Sheraton!

Det blir en blogg til om turen. Det gikk nemlig ikke som planlagt fra Buenos Aires. Vi kom tidlig på flyplassen og sjekket inn. 30 minutter etter at gaten skulle åpne fikk vi beskjed om at flyet var kansellert. Herlig tenkte vi og ble stående i kø for å finne ut hva som skjedde (knust rute). De mest forvirra og de med spisset albuer fikk bli med Iberia sitt fly til Madrid allerede en halv time senere. Vi andre ble ombooket til Iberias kveldsfly. 12 timer på flyplassen, to porsjoner med overstekte pommes frites med kjøtt til og litt soving på en benk senere satt vi på flyet. Turen gikk greit, men selvfølgelig begrenset hvor godt man sover i et flysete. Onsdag formiddag var vi i Madrid og fikk i oss en hamburger før neste fly. Vi fikk reiseruten Buenos Aires-Madris-Düsseldorf-Oslo. Neste fly ble selvfølgelig en time forsinket og det var den timen vi hadde å rekke neste fly på. Vi syntes litt synd på fedrene våre, Pål hadde vært på Gardermoen i allerede 3 timer og pappa hadde nettopp kommet med toget for å møte oss. I Düsseldorf sto det en mann og ventet på oss for å se om vi kunne rekke flyet, noe han visste vi ikke gjorde, men han fulgte oss til riktige luker og vi fikk nye billetter med morgenflyet dagen etter samt overnatting og middag. Baggasjen hentet vi like etterpå, tror det hele tok 15 minutter (i Tyskland er det orden på sakene...). Vi begynte å lete etter hotellet vårt, Arabella, men så bare Sheraton. Gikk dermed dit da vi skjønte at det måtte være vårt hotell. Vi følte oss litt malplasserte på det fancy rommet vårt. Gigantisk seng (med gode puter og dyne, godt etter måneder med laken og pledd), en etterlengtet dusj og gratis minibar. Vi syntes det var litt dumt at to fedre hadde brukt tid og penger på Gardermoen, men var allikevel ganske så fornøyde. 0500 torsdagmorgen sto vi opp og spiste den beste frokosten på hele turen. Tross tidspunktet ble det både ost, laks og bacon. Gode og mette og med mange blikk i ryggen (tror ikke ryggsekk er helt vanlig på de hotellene...) forlot vi hotellet for å sjekke inn på flyet. Alt i rute og alt i orden. På Gardermoen sto det to fedre og ventet på oss, de hadde igjen tatt turen for å møte oss :)

Skal prøve og legge ut utvalgte bilder fra turen en dag.

Ved veis ende...

I dag er siste dagen paa turen vaar. Kontoen er tom og sekken full. I morgen gaar flyet vaart og paa onsdag er vi hjemme. Reisemoroa er over for denne gang. I kveld skal vi ut aa spise sammen med Ignacio og nyte ett siste argentinsk maaltid (for denne gang...).

Jeg kommer fortsatt til aa skrive paa bloggen, heter jo tross alt Magnis blogg, ikke Magnis reiseblogg, men ikke like ofte. Tviler paa at tilvaerelsen i Trondheim er like innholdsrik, selv om jeg skal studere torvmoser fra hösten av :) Det har vaert veldig morsomt aa lese alle kommentarene jeg har faatt i löpet av turen, takk for dem!

River i mitt hjerte!

En stykk fotballfanatiker og hans kjaereste var i dag paa River-Olimpo. Forventningene var store siden billettene var utsolg to dager för kampen og stadionen tar 67 000 tilskuere. Ikke var det, River hadde ogsaa muligheten til aa vinne serien dersom det ble seier. De gikk hjemmefra i god tid, men det gjorde ogsaa alle andre. Saa uten setenummer paa billetten ble de staaende i trappa for at de skulle se noe som helst av kampen. Allsang allerede 1,5 time för kampstart var lovende. Og Riverfansen svarte til forventningene. Rett för spillerne kom paa banen var det raketter med lagets farge, ballonger og confetti. De sang, hoppet og laerte de to turistene mange nye banneord paa spansk. Ikke bare de hardbarkede supportene synger her til lands, alle er med og alle kan sette i gang allsang, ikke bare gjengen bak maal. Stemningen var stor da River scoret det förste maalet, litt verre da Olimpo utlignet, men de synger allikevel. Gode fans. Ti minutter för slutt innfridde de og scoret igjen, alle sto og stadionen kokte. Det ble seriegull og selv da de prövde aa holde ett minutts stillhet for Boca (deres erkerival, som har gjort det ganske daarlig i aar og i tillegg nettopp rök ut av den sör-amerikanske cupen), sang de allikevel...