Det blir en blogg til om turen. Det gikk nemlig ikke som planlagt fra Buenos Aires. Vi kom tidlig på flyplassen og sjekket inn. 30 minutter etter at gaten skulle åpne fikk vi beskjed om at flyet var kansellert. Herlig tenkte vi og ble stående i kø for å finne ut hva som skjedde (knust rute). De mest forvirra og de med spisset albuer fikk bli med Iberia sitt fly til Madrid allerede en halv time senere. Vi andre ble ombooket til Iberias kveldsfly. 12 timer på flyplassen, to porsjoner med overstekte pommes frites med kjøtt til og litt soving på en benk senere satt vi på flyet. Turen gikk greit, men selvfølgelig begrenset hvor godt man sover i et flysete. Onsdag formiddag var vi i Madrid og fikk i oss en hamburger før neste fly. Vi fikk reiseruten Buenos Aires-Madris-Düsseldorf-Oslo. Neste fly ble selvfølgelig en time forsinket og det var den timen vi hadde å rekke neste fly på. Vi syntes litt synd på fedrene våre, Pål hadde vært på Gardermoen i allerede 3 timer og pappa hadde nettopp kommet med toget for å møte oss. I Düsseldorf sto det en mann og ventet på oss for å se om vi kunne rekke flyet, noe han visste vi ikke gjorde, men han fulgte oss til riktige luker og vi fikk nye billetter med morgenflyet dagen etter samt overnatting og middag. Baggasjen hentet vi like etterpå, tror det hele tok 15 minutter (i Tyskland er det orden på sakene...). Vi begynte å lete etter hotellet vårt, Arabella, men så bare Sheraton. Gikk dermed dit da vi skjønte at det måtte være vårt hotell. Vi følte oss litt malplasserte på det fancy rommet vårt. Gigantisk seng (med gode puter og dyne, godt etter måneder med laken og pledd), en etterlengtet dusj og gratis minibar. Vi syntes det var litt dumt at to fedre hadde brukt tid og penger på Gardermoen, men var allikevel ganske så fornøyde. 0500 torsdagmorgen sto vi opp og spiste den beste frokosten på hele turen. Tross tidspunktet ble det både ost, laks og bacon. Gode og mette og med mange blikk i ryggen (tror ikke ryggsekk er helt vanlig på de hotellene...) forlot vi hotellet for å sjekke inn på flyet. Alt i rute og alt i orden. På Gardermoen sto det to fedre og ventet på oss, de hadde igjen tatt turen for å møte oss :)
Skal prøve og legge ut utvalgte bilder fra turen en dag.
12. juni 2008
9. juni 2008
Ved veis ende...
I dag er siste dagen paa turen vaar. Kontoen er tom og sekken full. I morgen gaar flyet vaart og paa onsdag er vi hjemme. Reisemoroa er over for denne gang. I kveld skal vi ut aa spise sammen med Ignacio og nyte ett siste argentinsk maaltid (for denne gang...).
Jeg kommer fortsatt til aa skrive paa bloggen, heter jo tross alt Magnis blogg, ikke Magnis reiseblogg, men ikke like ofte. Tviler paa at tilvaerelsen i Trondheim er like innholdsrik, selv om jeg skal studere torvmoser fra hösten av :) Det har vaert veldig morsomt aa lese alle kommentarene jeg har faatt i löpet av turen, takk for dem!
Jeg kommer fortsatt til aa skrive paa bloggen, heter jo tross alt Magnis blogg, ikke Magnis reiseblogg, men ikke like ofte. Tviler paa at tilvaerelsen i Trondheim er like innholdsrik, selv om jeg skal studere torvmoser fra hösten av :) Det har vaert veldig morsomt aa lese alle kommentarene jeg har faatt i löpet av turen, takk for dem!
River i mitt hjerte!
En stykk fotballfanatiker og hans kjaereste var i dag paa River-Olimpo. Forventningene var store siden billettene var utsolg to dager för kampen og stadionen tar 67 000 tilskuere. Ikke var det, River hadde ogsaa muligheten til aa vinne serien dersom det ble seier. De gikk hjemmefra i god tid, men det gjorde ogsaa alle andre. Saa uten setenummer paa billetten ble de staaende i trappa for at de skulle se noe som helst av kampen. Allsang allerede 1,5 time för kampstart var lovende. Og Riverfansen svarte til forventningene. Rett för spillerne kom paa banen var det raketter med lagets farge, ballonger og confetti. De sang, hoppet og laerte de to turistene mange nye banneord paa spansk. Ikke bare de hardbarkede supportene synger her til lands, alle er med og alle kan sette i gang allsang, ikke bare gjengen bak maal. Stemningen var stor da River scoret det förste maalet, litt verre da Olimpo utlignet, men de synger allikevel. Gode fans. Ti minutter för slutt innfridde de og scoret igjen, alle sto og stadionen kokte. Det ble seriegull og selv da de prövde aa holde ett minutts stillhet for Boca (deres erkerival, som har gjort det ganske daarlig i aar og i tillegg nettopp rök ut av den sör-amerikanske cupen), sang de allikevel...
3. juni 2008
Fotball og jenteting...
Uten andre maal enn aa skeie ut, nyter vi fortsatt livet i Buenos Aires. Det blir mye shopping og Espen er en taalmodig sjel de gangene han er med. Vi har ogsaa en grei ordning hvor han blir igjen hjemme med sportskanaler og pc, mens jeg kruser rundt for meg selv. Det er mye aa gaa over, saa det tar litt tid :) Men ogsaa Espen glimter til paa shoppingfronten.
Lördag og söndag gjorde vi noe litt mere guttete. Lördagen gikk vi ned paa Hipodrome Palermo (vaar bydels hesteveddelöpsbane) og spilte bort litt penger paa hester med kule navn. Vaart store haap var Persicco, som ogsaa er navnet paa den beste iskremsjappa i byen og selvfölgelig vaar favoritt (vaert der tre ganger allerede...). Han vant dessverre ikke, det gjorde heller ikke de andre vi spilte paa. Vi ble litt fattigere, men var allikevel fornöyd med dagen. Söndag sto vi tidlig opp for aa faa tak i billetter til Boca-Arsenal paa Bocas stadion La Bombonera. Vi fikk billetter og de kostet saa mye at jeg lurte paa om Maradonna ville servere oss sjampis ved inngangen. Det gjorde han ikke, men det var verdt pengene allikevel. Fantastiske fans her nede og etter förste maalet steg stemningen betraktelig. Ikke bare gjengen bak maal som sang, men ogsaa hele langsiden vaar. Samt mye ufin roping til dommeren og keeperen til Arsenal som var stor tilhenger av aa dröye.
I dag har jeg vaert veldig jaalete. Startet dagen med pedikyr og manikyr. Det er förste gangen noen har fikset neglene mine paa hendene og med prisene i Norge blir det nok lenge til neste gang. Naa har jeg de peneste neglene jeg noensinne har hatt, saa faar vi se hvor lenge det varer...
I kveld skal vi se Indiana Jones sammen med Ignacio. Vi bor i leiligheten hans, men vi ser han nesten ikke. Lange arbeidsdager her, samt at han nettopp har overtatt sin nye leilighet og der maa det pusses opp. Vi regner med aa ta i et tak til helga.
Lördag og söndag gjorde vi noe litt mere guttete. Lördagen gikk vi ned paa Hipodrome Palermo (vaar bydels hesteveddelöpsbane) og spilte bort litt penger paa hester med kule navn. Vaart store haap var Persicco, som ogsaa er navnet paa den beste iskremsjappa i byen og selvfölgelig vaar favoritt (vaert der tre ganger allerede...). Han vant dessverre ikke, det gjorde heller ikke de andre vi spilte paa. Vi ble litt fattigere, men var allikevel fornöyd med dagen. Söndag sto vi tidlig opp for aa faa tak i billetter til Boca-Arsenal paa Bocas stadion La Bombonera. Vi fikk billetter og de kostet saa mye at jeg lurte paa om Maradonna ville servere oss sjampis ved inngangen. Det gjorde han ikke, men det var verdt pengene allikevel. Fantastiske fans her nede og etter förste maalet steg stemningen betraktelig. Ikke bare gjengen bak maal som sang, men ogsaa hele langsiden vaar. Samt mye ufin roping til dommeren og keeperen til Arsenal som var stor tilhenger av aa dröye.
I dag har jeg vaert veldig jaalete. Startet dagen med pedikyr og manikyr. Det er förste gangen noen har fikset neglene mine paa hendene og med prisene i Norge blir det nok lenge til neste gang. Naa har jeg de peneste neglene jeg noensinne har hatt, saa faar vi se hvor lenge det varer...
I kveld skal vi se Indiana Jones sammen med Ignacio. Vi bor i leiligheten hans, men vi ser han nesten ikke. Lange arbeidsdager her, samt at han nettopp har overtatt sin nye leilighet og der maa det pusses opp. Vi regner med aa ta i et tak til helga.
30. mai 2008
Etter bare noen faa dager i Buenos Aires, lukter Mastercardet mitt allerede svidd. Var paa en liten runde for meg selv i dag og ergret meg grönn over at det ikke er flere anledninger for coctailkjoler.... I kveld skal vi ut og spise paa Don Julio hvor de serverer verdens beste entraña. En eller annen muskel i mageregionen paa oksen. Det skal bli godt med skikkelig argentisnk grillmat igjen :)
29. mai 2008
Den lange veien til Buenos Aires!
Da har vi endelig kommet oss til Buenos Aires igjen. Det tok sin tid kan man si. Vi valgte aa kjöpe bussbillett fra Tarija til Villazon, som er en av grensebyene til Argentina. Ikke fordi det var den korteste bussturen, men fordi det i fölge guideboka vaar kunne ta lang tid aa krysse ved den andre grensebyen, Bermejo. Vi ventet paa bussen og den kom omsider 20 min. for sent. Inn med sekkene vaare og inn paa bussen, som de eneste. De andre passasjerene hadde forsvunnet og vi skjönte etterhvert at det var fordi bussen var utsatt 7 timer. En blokade visstnok og det har vi vaert borti för... (Ikke alltid de aapner igjen samme dag.) Saa vi fikk heldigvis igjen pengene vaare tilbake og dro til Bermejo istedenfor.
Fire timer paa bussen med en drittunge med pipeflöyte og en stopp paa 20 min. fordi gassen ikke virket. Det gode gamle trikset on/off fungerte heldigvis og vi dro oss opp bakkene med nöd og neppe. Vi fryktet det verste paa grensa, men til vaar store overraskelse gikk alt som smurt. Stempel ut, gjennomlysning av sekkene og stempel inn. I Argentina ventet en stor og fin buss paa oss. Etter bare to narkotikakontroller kom vi frem til Salta. Der gikk det ikke buss videre för neste dag (ikke saa overraskende siden klokka var over tolv om natta). Vi innlosjerte oss paa en hostel og spiste nattmat i en pölsebod.
Neste dag flesket vi til med suitebuss! Jeg tror reklamen om whiskey gjorde utslaget for Espen. Med horisontale seter satte vi kursen mot Buenos Aires. Turen gikk ikke helt smertefritt. Jeg sölte ut en halv kopp med te, Espen hadde hull i bunnen av brusglasset sitt og da whiskeyen kom (merk! et melkeglass med whiskey...) sölte jeg jammen meg ut en god skvett der ogsaa. Etter en horisontal natt i vaare fantastiske seter, takket vi höflig nei til flere drikkevarer morgenen etter.
Fire timer paa bussen med en drittunge med pipeflöyte og en stopp paa 20 min. fordi gassen ikke virket. Det gode gamle trikset on/off fungerte heldigvis og vi dro oss opp bakkene med nöd og neppe. Vi fryktet det verste paa grensa, men til vaar store overraskelse gikk alt som smurt. Stempel ut, gjennomlysning av sekkene og stempel inn. I Argentina ventet en stor og fin buss paa oss. Etter bare to narkotikakontroller kom vi frem til Salta. Der gikk det ikke buss videre för neste dag (ikke saa overraskende siden klokka var over tolv om natta). Vi innlosjerte oss paa en hostel og spiste nattmat i en pölsebod.
Neste dag flesket vi til med suitebuss! Jeg tror reklamen om whiskey gjorde utslaget for Espen. Med horisontale seter satte vi kursen mot Buenos Aires. Turen gikk ikke helt smertefritt. Jeg sölte ut en halv kopp med te, Espen hadde hull i bunnen av brusglasset sitt og da whiskeyen kom (merk! et melkeglass med whiskey...) sölte jeg jammen meg ut en god skvett der ogsaa. Etter en horisontal natt i vaare fantastiske seter, takket vi höflig nei til flere drikkevarer morgenen etter.
25. mai 2008
Sörover...
Vi er tilbake paa internettkaféen med de braakete guttene, kan takke oss selv, men det er veldig rask internett her. Tarija er ganske fin liten by, men mange smaa plazaer. Alle vinbodegaene er stengt i dag, saa de faar vi ikke sett, men vinen har vi smakt og den er god.
I morgen pakker vi kanskje sekken for nest siste gangen. Vi setter kursen mot Buenos Aires i morgen tidlig og regner med aa naa Argentinas hovestad en gang paa onsdag. Vi gleder oss veldig til aa spise gode biffer, fantastisk is, drikke vin, dra paa shopping og se fotballkamper (noen mer enn andre).
I morgen pakker vi kanskje sekken for nest siste gangen. Vi setter kursen mot Buenos Aires i morgen tidlig og regner med aa naa Argentinas hovestad en gang paa onsdag. Vi gleder oss veldig til aa spise gode biffer, fantastisk is, drikke vin, dra paa shopping og se fotballkamper (noen mer enn andre).
Abonner på:
Innlegg (Atom)