Camping!

Jeg ble med samboerne mine og en gjeng studenter fra Duke på teltur i helga. Vi dro til Graysone Highlands i Virgina, 3-4 timer kjøring nordvest for Durham. Jeg har ikke akkurat pakket med meg turutstyr så jeg fikk låne sovepose, liggeunderlag og ullgenser av Blanka, telt av Nico som hjelper meg på laben og hodelykt av Dudu som jeg deler kontor med. Vi dro grytidlig på lørdag og hadde to fine dager i solskinn oppe i Appalasjene. Til tross for sola, har det blitt høst her, for ca. to uker siden, så det er kaldt om natta. Det har holdt seg over 0 i Durham, men på tur var det minusgrader i løpet av natta. Det er ganske morsomt at alle tror at nordmenn ikke fryser, så jeg forklarer ofte at vi har godt isolerte hus og varme klær.

Det er ikke så mye spennende å fortelle fra turen. Ingenting spesielt hendte, det var fint der, men jeg har sett bedre (vi er bortskjemte i Norge). To ting utmerket seg derimot: Ganske fersk bæsj fra svartbjørn, den hadde spist bær, og burritos til middag, på bål! Dessuten var vi på Virginias høyeste fjell, Mount Rogers, 1746 moh!

Guacamole fra Real turmat. Neida, bare kødder. Dette var mer ambisiøst enn min turmat.

Alle bladene har falt av for lengst. Jeg kom meg dessverre ikke til fjellet i tide. Neste gang...

Beviset på at dette er Virginias høyeste punkt.

Og vi "klatret" selvfølgelig opp på toppen. Dette er første gangen jeg har hatt bedre utsikt på vei opp til toppen enn på selv toppen. Den var dekket med en tett granskog.

Jeg tok ikke bilde av bæsjen...

Pumpkin carving

Oh yeah, jeg hadde mitt eget gresskar på Halloween. Kanskje jeg er i faresonen for å bli amerikansk, men jeg er tross alt her bare et par måneder og jeg er ganske anti-halloween (i Norge) i utgangspunktet. Derfor kastet jeg meg over gresskartradisjonen uten en gang å blunke.

Først, ta ut alle frøene. Bruk hånda, det er lettest. Plukk av all den oransje gørra og skyll frøene godt. Deretter legger du dem til tørk på tørkepapir. Det tar en time eller mer å tørke dem.

Se så fine og tørre. Putt de i en skål og bland de med en til to spiseskjeer solsikkeolje og litt salt. Deretter fordeler du dem i et tynt lag på en plate og setter de i ovnen på 350 fahrenheit. Hva? Fahrenheit, hva skjer? Godt jeg skal reise hjem snart. Jeg mener selvfølgelig 180 grader celsius.

Snu litt på dem med en sleiv innimellom mens de ristes i ca. 30 minutter. De smaker kjempegodt og passer ypperlig som snacks eller i salater.

Så er det resten av gresskaret som står for tur. Lykt! Shit, dette har jeg ikke gjort før...

Vel, Happy Vampire ble mitt bidrag til årets Halloween...

Med lys :) Jeg har fortsatt MYE å gå på når det kommer til gresskarlykter!

Dette er Blankas gresskar. Det ble hakket bedre må jeg si... Ser litt ut som en nervøs hund?!

Beware! Kunne øsnke denne trappeoppgangen var vår, men den gang ei. Jeg hadde ikke med kamera (kløne) da jeg så dette, så jeg måtte hjem og hente det og gå tilbake for å ta bilde. Det ble ikke superdupert, men jeg turte ikke å åpne grinda og gå inn.

Dette var en annen hage. Ganske brutal pynting, spør du meg.

Årets beste kommer fra Meghan og Rolf som jeg ble kjent med i Trondheim i fjor (og Rolf er broren til Andrew, så dermed ble han og Hannah mine samboere her). Denne lykta er noe å strekke seg etter!

Hvor er Willy?

Zombie og rugbrød!

I morgen er det Halloween og feiringen har allerede begynt. Vi har en bolle med godteri i stua, gresskarene våre er under kontroll og vi har gått i zombietog! Hvert år samles nemlig en gjeng zombier i sentrum av Durham og går (eller hva nå en zombier gjør) en runde. Dette er tydligvis ganske vanlig i USA. I år så ble vi med også. Hannah og Andrew var også på Halloween fest på fredag, som Askepott og prinsen.

Vel, idyllen varte ikke så lenge. På lørdag var de Askepott og prinsen zombie, eller Kate og William zombie...

Jeg var jentezombie, men her har jeg ennå ikke fått inn død i tryne-looken. Jeg fikk eksperthjelp av Kristin og Ingvild på skype og de mente jeg ikke var møkkete nok. Det skal jeg gjøre noe med neste gang. Det lå et dødt ekorn lenger nede i veien (jeg så det død, men følte ikke for å starte livreddende førstehjelp) som jeg gjerne skulle dratt etter meg i bånd, men det tror jeg er på grensa selv for zombier, så jeg lot være.

The newlydeads i bakgrunnen var med oss.
Her er paraden. Det var innmari kult med de som faktisk klarte å gjennomføre zombiegangen, men jeg er for beskjeden for sånt, så jeg var en elendig zombie.

Zombieopptoget endte selvfølgelig på en pub. Der spilte de danskebåtmusikk, men zombiene danset for det.

Her er zombiegjengen min...

Senere på kvelden dro vi hjem og spiste middag og drakk mer øl. Jeg hadde kjøpt rugbrød, og det prøvde vi også. Smaker mye bedre her en hjemme...

Jeg skal fortsette å øve på zombielokken min til neste parade.

Demolition derby!

Deep fried State Fair!

Oioioi, for en dag. Frityrstekt løk, frityrstekt snickers, frityrstekt ostekake, frityrstekt oreos (igjen, kjeksen altså), frityrstekt brokkoli, frityrstekt kyllingpai, frityrstekt pizza, frityrstekte kaker og ikke nok med det, man kunne også kjøpe krispi creem burger. Forklaring: To stykk søte donuts med burger, bacon, ost og, for helsefriker, tomat og salat i midten. Jeg prøvde bare et fåtall av de overnevnte frityrstekte greiene og pingla ut på donutburgeren. Kanskje vi lager en home edition en dag!

Jeg har hatt en skikkelig amerikansk dag. State fair! Den amerikanske versjonen av Strynemessa, Ottamartnan og Rennebudagene. Men selvfølgelig mye større. Jeg har sett kuer, geiter, kalkun, gresskar, meloner, overvektige amerikanere, karuseller, gedinge bamser, tonnevis av boder med frityrstekt mat, små griser løpe om kapp og sist men ikke minst, demolition derby. Tre omganger med biler som kræsjer med hverandre til det bare er en kjørbar bil igjen. Ett løp med sju biler, ett med fem og til slutt et med 14. Ville greier og mye morsommere enn jeg trodde det skulle bli! Kanskje er det en liten skapråner inni meg et sted?

Meg foran årets største gresskar og vannmelon. Vannmelonen satte ny rekord for North Carolina! 128 kg melon er mye...

Nam, eller? Jeg prøvde ikke.

Dette er ikke vanlig burgerbrød...vi snakker donuts!

Er en premieku verdt så masse?

Amerikanske porsjoner, oh my god...

Tivoli og mat for alle penga!

Dette burde slå an i Norge! Elg Svelg??

Demolition derby. Her har en bil klart å velte en annen. Sjåføren spratt ut av sin veltede bilen, mange store menn tippet den rundt igjen og sjåføren krøyp inn igjen gjennom vinduet og kjørte videre. Jeg prøvde å laste opp et par videoer, men det gikk ikke. Jeg skal jobbe videre med saken.

Pig pickin!

I dag har jeg hatt mitt første møte med sørstatsgrilling. Institutt for biologi har en årlig grillfest kalt pig pickin. Da griller de en hel gris, i år grillet de to, og drikker øl, men ikke så mye siden alle kjører. Å komme seg dit var et kapittel for seg selv. Hannah kjørte meg til slutt og jeg fikk heldigvis sitte på med noen hjem. Her er man handikappet uten bil. Tilbake til grisen(e). Komiteen startet selvfølgelig tidlig med grillingen for å bli ferdig i tide. Det var et herlig grotesk syn å se to hele griser på en grill (og jeg har sett mange døde griser), og ende herligere når seks personer begynte å plukke den fra hverandre. Derav pig pickin, går jeg ut i fra. Det som tydligvis er spesielt med sørstatsgrilling er at kjøttet plukkes fra hverandre og blandes sammen med eplecidereddik, så man aner ikke hvilke del av grisen man spiser. Det så ikke så veldig delikat ut, men kjøttet var saftig så det smakte ganske godt. Bedre enn den norske søndagssteika.