Ingenting er som...

... litt rosévin til myrbiologi!

Fint??

Synes det ble bra jeg. Den kommer ihvertfall til å stikke seg ut i mengden. Satser på at sensor har sansen for sterke farger :) (Dette er førsteutkast, så endel tekst er feil).

Sendt...

Da er det gjort. Jeg har trykket på send! Kunne sikkert gjort flere forbedringer, men jeg ikke har klart å gjøre til i dag, tviler jeg på at jeg hadde klart å gjøre noe med til i morgen. Jeg tror jeg er fornøyd, joda, jeg er fornøyd, men man føler alltids at man kunne gjort det litt bedre. En gang må man bare si seg fornøyd og sette punktum.

Jeg trodde kanskje jeg skulle føle meg annerledes nå, men foreløpig merker jeg ikke noe. Tror jeg har vært klar for den send-knappen lenge. Det blir ihvertfall deilig å ikke dra på lesesalen i morgen.

Jeg valgte rosa :D Herlig komitee som bestemte det: Ei jente på tre år, ei venninne som har et rosa, pusete bilrattrekk og to søstre (en av dem er undertegnede) som er i overkant glad i sterke farger. Jaja, jeg får forsideforslag på mail på tirsdag, så kan sikkert angre hvis det ser helt forferdelig ut. Men alle biologer trenger jo ikke å være helt grønne heller...

Nå må jeg løpe på polet!

Hmm...

Dette er bildet jeg skal ha på forsiden av oppgaven:


Det er et av de to bildene jeg har tatt (glemt kamera opptil flere ganger...) og dette er da selvfølgelig det beste. Tenkte kanskje å se bilde vil hjelpe på fargevalg. Tror kanskje knall rosa kan bli litt overkill...æsj...

Hmm...

Jeg er overraskende rolig. Det nærmer seg med stormskritt, men jeg tar det hele med knusende ro. Det var verre forrige uke og faktisk enda verre uka før der. Kan det være et tegn på at jeg har kontroll eller er jeg rett og slett ikke i stand til å skjønne at jeg burde få panikk nå? Sikkert begge deler, men jeg vet at uansett hva jeg gjør nå så kan det ikke gå skikkelig på tryne. Så hvis jeg bare jobber jevnt frem til innleveringsfristen, går det sikkert bra nok. Derfor er jeg sikkert så rolig også. Jeg begynner jo selvfølgelig å blir passe forsynt nå også, og er jeg bare glad det hele snart er over. Det er allikevel noe jeg ikke har helt i boks... Hvilke farge skal jeg ha på omslaget på den trykte oppgaven? Trykk her, velg Masteroppgave i menyen og sjekke mulighetene! Selv har jeg litt lyst til å gå for rosa, rett og slett...

Ny populasjon!

I dag kom den ene veilederen min innom lesesalen (som jeg nå liker å tenke på som kontoret, fordi jeg er der alene om dagen) med to skudd fra en populasjon i USA. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan de ser ut genetisk, ikke at jeg får med de i oppgaven nå, men veldig spennende allikevel.

Appropo oppgaven. Jeg har sendt inn et nytt utkast til veilederne mine i dag. De er glade i utkast, så jeg sender inn med jevne mellomrom. Det er forsåvidt bra at de maser om det, heller det enn veiledere som ikke har tid til å bry seg.

Forrige uke hadde jeg forresten foredrag på Gløshaugen, på forskningsseminar som er et obligatorisk fag hvor alle masterstudenter må ha en før og etter presentasjon av oppgaven sin. Hovedveilederen min var der og synes det gikk bra. Selv er jeg veldig fornøyd med powerpoint-presentasjonen, som ble veldig fin med lite tekst og masse figurer og piler hit og dit. Det var selvfølgelig spørsmål fra salen og et av dem vippet meg helt av pinnen. Vedkommende (som ikke skjønner noe av dette feltet innenfor biologi) mente tydeligvis at det jeg holder på med er ganske teit og kjedelig og lurte på hvorfor jeg hadde valgt denne oppgaven. Det var jeg ikke helt forbredt på og klarte ikke å svare for meg. Egentlig var det ganske frekt. Jeg driver ikke å spør folk om hvorfor de har valgt dumme oppgaver, bare fordi jeg ikke synes det er interessant.

Og grunnen til at jeg rabler i vei nå er at jeg venter på at et program skal bli ferdig sånn at jeg kan sette på en ny runde før jeg går hjem. Programmene jeg analyserer dataene mine med bruker ganske lang tid (dager), så det er greit at det står og kjører over natta. Og nå lurer du kanskje på hvorfor jeg fortsatt analyserer? Burde jeg ikke hatt alle resultater nå og konsentrert meg fullt og helt om skriving? Joda, men det er så lite genetisk variasjon i mosen min at jeg får ikke gode resultater med det programmet som kjører nå, og fordi jeg vil ha det, nekter jeg å gi opp før jeg må.

16...

...dager. Igjen. Bare 16! Hvordan ble det så få dager igjen? På tide at panikken tar meg. Ikke på en dårlig måte selvfølgelig, men panikk som gjør meg skjerpet til å jobbe intenst og bra. Jeg har en god dag i dag, måtte det bli mange av dem fremover. Flere tall er viktige om dagen. Som fire. For 4. juni skal jeg ha eksamen. Og etter det er jeg ferdig med mastergraden min. Tallene som kommer deretter er mindre avgjørende for fremtiden, men veldig fine å tenke på. Som 23. I uke 23 er jeg i Tyskland og drikker Riesling med Kristin. Forhåpentligvis med verdens laveste skuldre, og ikke gnagende irritasjon over at jeg ikke klarte å holde ut helt til slutten. Så følger 350. Timer, altså, i felt med Espen. Og i august blir det 80 timer med innejobbing. Deretter er det 7,5 om dagen som gjelder, for fra september blir det ikke flere timebaserte kontrakter, men månedsengasjement. Jobb! Men nå er det 16 som gjelder. I morgen er det 15...