Hmm...

Dette er bildet jeg skal ha på forsiden av oppgaven:


Det er et av de to bildene jeg har tatt (glemt kamera opptil flere ganger...) og dette er da selvfølgelig det beste. Tenkte kanskje å se bilde vil hjelpe på fargevalg. Tror kanskje knall rosa kan bli litt overkill...æsj...

Hmm...

Jeg er overraskende rolig. Det nærmer seg med stormskritt, men jeg tar det hele med knusende ro. Det var verre forrige uke og faktisk enda verre uka før der. Kan det være et tegn på at jeg har kontroll eller er jeg rett og slett ikke i stand til å skjønne at jeg burde få panikk nå? Sikkert begge deler, men jeg vet at uansett hva jeg gjør nå så kan det ikke gå skikkelig på tryne. Så hvis jeg bare jobber jevnt frem til innleveringsfristen, går det sikkert bra nok. Derfor er jeg sikkert så rolig også. Jeg begynner jo selvfølgelig å blir passe forsynt nå også, og er jeg bare glad det hele snart er over. Det er allikevel noe jeg ikke har helt i boks... Hvilke farge skal jeg ha på omslaget på den trykte oppgaven? Trykk her, velg Masteroppgave i menyen og sjekke mulighetene! Selv har jeg litt lyst til å gå for rosa, rett og slett...

Ny populasjon!

I dag kom den ene veilederen min innom lesesalen (som jeg nå liker å tenke på som kontoret, fordi jeg er der alene om dagen) med to skudd fra en populasjon i USA. Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan de ser ut genetisk, ikke at jeg får med de i oppgaven nå, men veldig spennende allikevel.

Appropo oppgaven. Jeg har sendt inn et nytt utkast til veilederne mine i dag. De er glade i utkast, så jeg sender inn med jevne mellomrom. Det er forsåvidt bra at de maser om det, heller det enn veiledere som ikke har tid til å bry seg.

Forrige uke hadde jeg forresten foredrag på Gløshaugen, på forskningsseminar som er et obligatorisk fag hvor alle masterstudenter må ha en før og etter presentasjon av oppgaven sin. Hovedveilederen min var der og synes det gikk bra. Selv er jeg veldig fornøyd med powerpoint-presentasjonen, som ble veldig fin med lite tekst og masse figurer og piler hit og dit. Det var selvfølgelig spørsmål fra salen og et av dem vippet meg helt av pinnen. Vedkommende (som ikke skjønner noe av dette feltet innenfor biologi) mente tydeligvis at det jeg holder på med er ganske teit og kjedelig og lurte på hvorfor jeg hadde valgt denne oppgaven. Det var jeg ikke helt forbredt på og klarte ikke å svare for meg. Egentlig var det ganske frekt. Jeg driver ikke å spør folk om hvorfor de har valgt dumme oppgaver, bare fordi jeg ikke synes det er interessant.

Og grunnen til at jeg rabler i vei nå er at jeg venter på at et program skal bli ferdig sånn at jeg kan sette på en ny runde før jeg går hjem. Programmene jeg analyserer dataene mine med bruker ganske lang tid (dager), så det er greit at det står og kjører over natta. Og nå lurer du kanskje på hvorfor jeg fortsatt analyserer? Burde jeg ikke hatt alle resultater nå og konsentrert meg fullt og helt om skriving? Joda, men det er så lite genetisk variasjon i mosen min at jeg får ikke gode resultater med det programmet som kjører nå, og fordi jeg vil ha det, nekter jeg å gi opp før jeg må.

16...

...dager. Igjen. Bare 16! Hvordan ble det så få dager igjen? På tide at panikken tar meg. Ikke på en dårlig måte selvfølgelig, men panikk som gjør meg skjerpet til å jobbe intenst og bra. Jeg har en god dag i dag, måtte det bli mange av dem fremover. Flere tall er viktige om dagen. Som fire. For 4. juni skal jeg ha eksamen. Og etter det er jeg ferdig med mastergraden min. Tallene som kommer deretter er mindre avgjørende for fremtiden, men veldig fine å tenke på. Som 23. I uke 23 er jeg i Tyskland og drikker Riesling med Kristin. Forhåpentligvis med verdens laveste skuldre, og ikke gnagende irritasjon over at jeg ikke klarte å holde ut helt til slutten. Så følger 350. Timer, altså, i felt med Espen. Og i august blir det 80 timer med innejobbing. Deretter er det 7,5 om dagen som gjelder, for fra september blir det ikke flere timebaserte kontrakter, men månedsengasjement. Jobb! Men nå er det 16 som gjelder. I morgen er det 15...

Kyrkjeeide, M. O.

Et nytt dykk i arkivet...

Min eldste veileder hadde nesten skrevet ferdig en artikkel om huldretorvmose i Norge, utbredelse, hvilke arter den vokser sammen med, historien bak funnet i Åfjord, klimapreferanse, slike ting. Og siden jeg og min yngste veileder også har vært med i felt, så ville han gjerne at vi skulle bli med på artikkelen. Jeg skulle blant annet fylle inn observasjoner fra min og Espens felttur i fjor sommer. Det var stas å få bli med på en artikkel, og jeg måtte bare måtte lese et nesten ferdig manus og komme med kommentarer. Artikkelen ble godkjent av Blyttia, som er tidsskriftet til Norsk botanisk forening. Min første artikkel, med meg som tredjeforfatter. Den trykkes antakeligvis til sommeren.

Så kom spørsmålet "hvordan ønsker du å bli sitert i en litteraturliste?". Kyrkjeeide, M. O. eller Olsen Kyrkjeeide, M.? Det ble den første varianten.

Sommer kommer...

Det er ikke så mye å blogge om for tiden. Jeg sitter mest på lesesalen og skriver og leser og skriver og kjører analyser og skriver og oppdager feil jeg har gjort. det er sånne ting der går i om dagen. Det går fremover. Så vet dere det. Men det er ting jeg har glemt å blogge om, som jeg kunne blogget om, men jeg kom bare aldri så langt. Jeg har for eksempel fått et oppdrag eller en jobb for sommeren. Jeg føler jeg er forbi stadiet hvor man har sommerjobb, derfor kaller jeg det en jobb, selv om den ikke er så stor. Jeg skal nemlig i felt i sommer. En uke i Budal og gjøre ferdig jobben jeg og Kristian begynte på i fjor. I tillegg blir det to til tre uker i Setesdal. Der skal alle arter i 200 0,5x0,5 meters ruter registreres. Jeg skal finne moseartene. I hovedsak alene, men Kristian skal heldigvis være med de første dagene. Og for at jobben skal bli utført raskest mulig skal jeg ha med meg en feltassistent som skal skrive (og bære ryggsekken). Min egen, valgfrie feltassistent. Feltassistent jeg har valgt heter Espen :)

Tynt i rekkene...

Det tynnes ut på lesesalen. Da jeg kom i dag hadde skatestudenten (som ikke har vært student siden jul) pakket tingene sine. Etter påske forsvinner han til Tromsø. Salamanderstudenten hadde sin avsluttende eksamen forrige fredag, men skal sitte her en tid fremover. Spøkelsesstudenten har ikke vært her siden jul (navnet kommer av at han stort sett var her på kvelden eller natta i den perioden han faktisk var her). Så da er det egentlig bare en student igjen: Meg. Det er luksus med god plass og mange pcer, men det er jammen fint med litt folk også...