Travle dager...

Det er travelt på museet om dagen. Det er ikke så greit når man skal lese, gjøre øvinger og se på alle mulige vm samtidig. Men det går! Masteroppgaven står imidlertid på stedet hvil. Jeg venter på at it-avdelingen til NTNU skal få ut fingeren og gi meg dataprogrammet GeneMapper. Uten det står masterverdenen min stille. Like greit egentlig nå om dagen, for da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke er på laben.

Noe nytt kan jeg faktisk melde. Jeg har fått jobb! Jeg skal rydde opp i mosene til den ene veilederen min. Det tar ca en måned. Ganske masse mose i grunnen... Begynner etter påske, så ser frem til at sommerjobben er unnagjort før sommeren har begynt :)

Museumssukk...

Det skjer lite på museet om dagen. Med Eksperter i team ute av verden, prøver jeg å komme meg inn i masteroppgaven min igjen. Forrige uke ble svært travel med finpuss på EiT-oppgaven og mange vitenskapelige artikler som skulle leses og forstås (det siste er ikke alltid like lett). Jeg begynner å lure litt på om jeg noen gang skal klare å bli så god som jeg vil i denne grenen av biologi, altså i systematikk og taksonomi. Av og til så tenker jeg så jeg nesten kan høre at det knaker, uten at det hjelper på forståelsen. Torsdag i forrige uke var jeg på forskningseminar og begynte å lure på om jeg har valgt den vanskeligste veien for å fullføre en master. Seminaret er obligatorisk for alle masterstudenter innen økologi, etologi og systematikk. Her snakker de fleste (føles sånn ihvertfall...) om fisk, de andre om fugl. På tidligere nevnte seminar var det to som fortalte om sitt etologistudie (læren om dyreatferd) av Apostelfugl. Disse fuglene samarbeider og og de skulle finne ut om noen av dem jukset og så videre. Det slo meg at dette måtte være en lett oppgave. Sitte på en krakk i Australia med kikkert og se på voksne fugler som mater babyfugler. Deretter bruker man fine statistikkprogrammer til å lage noen pene, korrelerte grafer. Jeg derimot må lese om vanskelige metoder for å finne ut vanskelige ting. Og når jeg først får resultater er det ikke sikkert jeg kan stole på at de er helt riktige en gang. Håper de har mer trøbbel i etologiavdelingen enn de gir inntrykk av...

Ferdig!

Vi er ferdig fasilitert! Fredag 1500 kunne vi stolte fastslå at vi hadde klart å skrive to rapporter på tilsammen 60 sider i løpet av tre uker. Svært fornøyde med resultatet og ferdig med alle refleksjoner (ikke flere refleksjoner av typen hvordan syns Magni det var når gruppemedlem X ikke ville gjøre det på samme måten, på denne siden av sommerferien). En rapport med den perfekte (!) skolegården og en om selve prosessen. Hvorfor så stolte, tenker kanskje dere, siden alle grupper gjør det samme? Jo, det skal jeg fortelle dere: Fristen er neste fredag! Vi ble ferdig en uke før!!! Det er ikke lagt opp til undervisning neste uke, men allikevel, tror det er mange som klør seg i hodet neste uke også. Nå mangler bare en kort tur opp på Dragvoll med resultatet.

På mandag må jeg samle alle løse tråder. To andre fag er plutselig i gang og det har kommet mose fra Russland i posten i løpet av julen, men jeg har allerede 7,5 studiepoeng i boks. Deilig!

Jada, jada...

Jeg legger meg flat. Jeg liker faktisk EiT. Jeg skjønner jo poenget med faget, det visste jeg jo egentlig på forhånd. Hadde en ganske interessant forelesning om gruppepsykologiens ABC i går. Jeg har jo lenge visst at evnen til å samarbeide er viktig, men fikk endelig litt teori om hvorfor det kan gå bra med en gruppe og hvorfor det også kan gå i dass. Det interessante er jo hvordan vi bidrar forskjellig og hvorfor. Fikk også litt ord på hvorfor noen av mine tidligere ledere er dårlige ledere. Morsomt.

På tirsdag var vi ute en hel dag i snøværet. Vi hadde vært med i et flykræsj og fikk ulike oppgaver. Jeg havnet (helt tilfeldig) i matgruppa. Litt misfornøyd med sodden som var innkjøpt, men det ble fort mer spennende da det viste seg at vi hadde både rype og torsk i en sekk utdelt av lederne.

Jeg liker ikke EiT bare fordi de grunnleggende verdiene er gode, det skulle bare mangle... Jeg er også veldig heldig med gruppa mi. Den skal ha mye av æren. Alle fem er aktive, det har ikke skjedd før. Vi har til og med en strålende idè til et aktivitetsområde på Rosenborg ungdomsskole.

EiT!

Ferien er straks over og de neste tre ukene fra 0900 til 1500 skal jeg være en ekspert i team. Jeg skal lære å samarbeide. Eksperter i team er et fag alle mastergradsstudenter og sivilingeniørstudenter på NTNU må ha. Det har et dårlig ryktet og jeg er en av dem som ikke ser helt poenget med faget. Lære å samarbeide...nå? Men, jeg skal være positiv og ikke slakte faget før jeg har hatt det. Jeg skal delta på intensivkurset (i motsetning til å møte hver onsdag hele semesteret), så skulle det bli ille er det heldigvis over den 23. januar.

Mer Ötzi...

Ikke overraskende var det min veileder, Kjell Ivar, som var med å artsbestemte torvmosen i magen til Ötzi. Fyren som skrev artikkelen om Ismannen fulgte ikke skikkelig med i timen. Kjell Ivar mente det måtte være Sphagnum austinii eller S. affine. Disse ble tidligere kalt S. imbricatum, men det klarte ikke forfatteren å få med seg. Men nå vet dere det, en liten kuriositet til årets julebord...

Namnam, sier Ötzi.

I dag tidlig tenkte jeg som blånissene: Må denne dagen bli god. Jeg skulle ha eksamen. Jeg hadde en god nok følelse, syntes ikke jeg var dårligere forberedt en tidligere. Jeg liker til og med populasjonsgenetikk (innavl med mer). Jeg brukte litt tid på mosekalenderen og kikket bare så vidt på det veldig komprimerte sammendraget fra pensum. Dette burde gå greit, tenkte jeg, men litt flaks med oppgavene er jo alltids greit. Jeg har lest mye, men som vanlig blitt litt lei på slutten og ikke klart å pugge alle likningene. Denne gangen skulle jeg gjort det. Eksamen gikk ikke bra. To (av sju) ubesvarte oppgaver er ikke min stil. Denne dagen ble ikke god. Helt til museets fjærmyggekspert sendte meg denne linken: http://www.aftenposten.no/viten/article2804972.ece