Veileder-crew!

Jeg har ikke mindre enn tre veiledere, og liker derfor å tenke på dem som mitt veileder-crew. Hans er hovedveileder. Han ble professor på museet i sommer og jobbet tidligere som førsteamanuensis på Gløshaugen (realgfags-/siv. ing.-campus). Der hadde jeg han som foreleser i to fag. Han er ekspert på den molekylære delen av oppgaven min. Han liker seg bedre på lab enn i felt, men aller helst, tror jeg, foran pcen med programmer som analyserer data man har samlet inn. Disse programmene blir jeg nok godt kjent med etterhvert som labarbeidet blir ferdig. De har allerede gitt meg mye hodebry i ett av bachelorefagene mine.

Kjell Ivar og Kristian er feltgutter. Kjell Ivar er også professor og antakeligvis verdens beste på artsbestemmelse/gjenkjenning av sphagnum. Han prøver å deltidspensjonere seg, men jobber dobbelt så mye som han skal. Han er veldig etusiatisk og jeg husker han fra tidlig i studiet mitt som en ivrig foreleser ute på ekskursjoner. Kristian er yngstemann og førsteamanuensis. Han liker alle moser. Kjell Ivar vil lære meg mest mulig sphagnum og Kristian vil lære meg alt. Så når Kjell Ivar er skuffet, fordi vi så få sphagnum på tur, så sier Kristian: "Det er viktig med bredde også, vet du." Kristian er ekspert på å finne små arter i vei- og åkerkanter, som tidligere ikke har blitt funnet i Trøndelag. Han kan imponerede mange arter til å være så ung. Det er mest på grunn av han at Dagens mose ble opprettet, fordi jeg blir svar skyldig hver gang han drar frem en mose han tror jeg husker. Nå er det forresten på tide å finne dagens Dagens mose.

Dagens mose: Leucodon scuirioides

I går var jeg, to av mine veiledere og Alfonso (doktorgradsstudent i Oslo, fra Italia) på Byneset hele dag for å se på moser. Målet var at jeg og Alfonso skulle få bedre artskunnskap. Jeg er ingen mosenerd, det er tilfeldigheter som har brakt meg dit jeg er i dag. Jeg synes det er morsomt å kunne mange arter, men ikke morsomt nok til at det bare fester seg av seg selv. Jeg har klart meg veldig bra på eksamener med artsbestemming, men klarer ikke helt å pugge på egenhånd annet enn før eksamen. Jeg er ikke typen som tar med meg håndbøker ut i felt og artsbestemmer (dette vil sikkert Kristin protestere på) og jeg samler heller aldri materiale for å artsbestemme hjemme (igjen kanskje små protester, men de som måtte mene at jeg er plagsom, burde møtt min ene veileder som til og med kan kjede treåringen sin på tur). Ikke nok med det, jeg hater også å pugge. Ingen dum ting å like når det jeg skal lære meg har latinske navn.

Jeg var derfor ikke veldig godt forberedt på gårsdagen og alle karaktertrekk, navn og voksesteder var derfor i en eneste stor suppe (eller glemt). Jeg glimtet til mot slutten av dagen da jeg fant en mose vi ikke hadde sett enda og som jeg faktisk kunne navnet på. Nå gjelder det bare å få til dette flere ganger. Og hvordan skal jeg få til det med min manglende interesse og motivasjon? Jeg har innført dagens mose! En mose om dagen burde være overkommelig å følge opp selv for meg. Skal etterhvert også vurdere en moseadventskalender (og nå høres jeg plutselig ut som en mosenerd igjen...)

Mosen i tittelen heter ekornhalemose på norsk, selvfølgelig fordi den ser ut som en ekornhale!

Labrotte...

Nå har jeg tatt et stort steg videre i masterprosessen. Jeg har begynt med labarbeid. Forrige uke hadde vi tre nykomlingene på museet opplæring i DNA-ekstrasjon og PCR. DNA-ekstraksjon går ut på å to ut DNA av en art. I mitt tilfelle, ta ut wulfianum-DNA. Det er mye DNA i et individ og man er oftest interessert i et spesifikt gen. Derfor bruker man PCR til å kopiere ønsket DNA-sekvens/gen. Man kopierer enorme mengder (enorm i mikroforstand) som man kan bruke i videre arbeid.

Det er DNA-ekstraksjon jeg har begynt med. Til dette bruker man et kit. Det er en boks med alt man trenger til ekstraksjonen. Akkurat som å gå på en hobbybutikk og kjøpe en boks med alt man trenger til dropskoking eller lignende. Og i går kom mitt Plant DNA mini kit! Under opplæringen ekstraherte vi DNA fra dyr (plante-meg var i undertall), og der er fremgangsmåten noe annerledes enn for planter. Så avdelsingeniøren på huset ble med meg på laben i går og vi ekstraherte DNA fra ti prøver. I dag var jeg alene og har nå nye ti prøver. Jeg er fortsatt litt klønete (er jo generelt slurvete og her er det snakk om mikro av alt...), men regner med at jeg snart får litt rutine på det. Har tross alt materiale tilsvarende 400 prøver...og flere skal det bli.

Journal club Bryology!

Nå har vi startet opp en ny gruppe der nede på vitenskapsmuseet. Den består av ansatte og studenter som har interessefelt bryologi (læren om moser). Det vil si, gruppa består av mine tre veiledere, meg selv og den andre mastergradsstudenten som holder til der. Ryktene sier også at en tredje student er i anmarsj. Denne gruppa er opprettet for å holde oss oppdatert på mosefronten. Artikler med moserelatert stoff skal altså leses og gjenfortelles i gruppa, sånn at alle blir oppdatert uten å møtte lese alle utgitte tidsskrifter. Jeg syns det er litt morsomt at så høyt utdannede mennesker stoler på at jeg, en fersking uten erfaring, skal klare å snappe opp aktuelle artikler for så å skjønne hva som står i dem og formidle dette videre. Jeg takker for tilliten!

Masternavn!

Jeg vet endelig hva oppgaven min heter! Og her er tittelen: Phylogeographic study of the endangered peat moss Sphagnum wulfianum Girg. with emphasis on northern European populations.

Jeg skriver prosjektbeskrivelse til institutt for biologi om dagen. Eller...jeg prøver å skrive noe, får det ikke til, sender det til veilederen min og får tre ganger så masse tekst tilbake. Det er skikkelig vanskelig og kan ta motet fra en stakkars biologistudent. Hadde vi bare sluppet å referere til vitenskapelige artikler for alt vi nevner i teksten, hadde saken vært greiere. Men det hadde sikkert vært mer fusk i bransjen også...

Velvel, tilbake til kompliserte artikler om ting jeg ikke helt skjønner.

Wulfianum-hilsen...

...som min ene veileder avluttet sin forrige mail med!

Jeg er tilbake fra felten. Det ble to lange dager, men også to veldig lærerike dager. Jeg fikk erfare at det ikke alltid er like lett å finne det man leter etter, særlig når sistemann på lokaliteten var der opptil 40 år tidligere. Etter mye gåing opp og ned og opp i Åfjord, var dermed gleden stor da S. wulfianum plutselig sto der. Jeg ble dermed innviet inn den meget eksklusive klubben av mennesker som har sett S. wulfianum i Sør-Trøndelag. Det gode selskap består av 5 medlemmer, hvorav 4 nålevende.

Overhalla ble derimot den første nedturen i min feltkarriere. Vi lette lenge, men måtte gi opp da mørket kom sigende. Litt skuffet sjekket vi inn på Overhalla hotell. Siden tidsskjemaet på turen allerede var stramt, bestemte vi oss for å gi opp letinga i denne omgang.

Dagen etter gikk turen til Lierne. Vi stanset flere steder, men fant den ikke. På lokaliteten den tidligere var funnet hadde det vært en effektiv bonde med statlige midler (sitat fra veileder Kristian). Området var grøftet og S. wulfianums habitat, sumpskog, var tørket opp. Uten mose og uten å ha sett snurten av bjørn, dro vi videre. I det minste hadde vi fått i oss litt smurt lefse fra Lierne bakeri.

Neste stopp var Snåsa. Igjen gikk vi langt. V snudde og grovsjekket på vei ned mot bilen. Så dukket det opp en flekk vi ikke hadde vært på tidligere. Jeg fikk øye på noen runde sphagnumhoder og skulle til å dobbeltsjekke med en veileder i det han også så den. Gleden var enorm!

Så med 50% uttelling på lokalitetene og ca. 600 individer av den utrydningstruede arten S. wulfianum i baggasjerommet, satte vi kursen mot Trondheim, trøtte og lykkelige.

Master of science!

Så er jeg tilbake i Trondheim. Det er til og med tre uker siden. Jeg har vært slapp på bloggfronten i sommer, men nå skal jeg prøve å fortsette. Jeg har endret litt utseende og innholdet blir noe ganske annet også... Jeg kommer til å skrive en del om min masteroppgave, og skal prøve å gjøre det på en lesbar måte.

Jeg har begynt på en mastergrad i biologi og er i ferd med å komme i gang med oppgaven min. Jeg skal finne ut av biogeografien (en arts utbredelse ei tid og rom) til arten Sphagnum wulfianum. Den heter huldertorvmose på norsk og er (som navnet tilsier) en torvmose. Jeg skal ved hjelp av molekylære markører finne ut hvilke vei den kom til Norge og spesielt til Midt-Norge. Med andre ord: Jeg skal bruke DNA fra ulike populasjoner for å finne ut hvilke populsjoner som er mest i slekt med hverandre og ut i fra det finne ut hvilke vei den kan ha innvandret til Norge.
Det er en veldig søt torvmoseart, med store, runde hoder. Og på tirsdag skal jeg og to av veilederne mine ut i felt i to dager for å samle inn individer til oppgaven min. Den finnes på fire (kjente) steder i Trøndelag. Den er rødlistet (utrydningstruet) og er Åfjord kommunes rødlisteart (med eget postkort og greier...). Så på tirsdag og onsdag går turen til Åfjord, Snåsa, Overhalla og Lierne. En skikkelig rundtur. Så da er jeg altså i gang...