The end!

I dag er siste dag på mitt Duke-kontor. Ihvertfall for denne gang. I morgen reiser jeg hjem til Trondheim, letter i morgen, lander på torsdag. Det skal bli godt å komme hjem. I løpet av de siste 6 månedene har jeg tilsammen vært hjemme i kun en av dem. Det er på tide å finne ut hvordan livet i Trondheim egentlig er.

Men først, dette kommer jeg til å savne:

- mine nye venner, men de kommer jeg til å holde kontakten med. Sofasurfing rundt om i verden er fristende...
- at Dudu (kontorkamerat) klapper meg på skulderen hver dag. Som om jeg er et kjæledyr, men det er faktisk ganske trivelig, dessuten har han sagt at han syns det er vanskelig å snakke med folk før han har tatt på dem. Det er lett å like brasilianere!
- at det koster det samme å spise ute som å lage mat hjemme. Det er så lett å gå ut her og det er digg.
- Whole Food
- at jeg faktisk kan risikere å få en klem av noen mens jeg er på jobb
- andre stipendiater!
- den meksikanske fastfood-restauranten på campus. Eneste stedet jeg har spist på campus! To små tortillaer med svarte bønner, guacamole, cheddarost og salsa. Namnam!
- cheddarost! Vet det finnes hjemme også, men ikke like lett tilgjengelig og billig.
- at Martín sier love your t-shirt nesten hver dag
- egen arbeidplass på laben og hvor utrolig lett det er å gjøre labarbeid her. Når jeg kommer hjem må jeg antakeligvis sende prøver til Tyskland...
- sol og sommer
- følselsen av at jeg har hele verden rett utenfor døra mi
- at folk smiler, sier hei og unnskyld og takk og spør hvordan det går og smiler og sier unnskyld igjen og er høflige og faktisk hilser på gata og ikke spør om jeg vil ha pose med munnvikene på knærne

Hmm...denne lista ble mye lengre enn jeg hadde trodd. Vel, jeg er klar for å bo med kjæresten min, ha søstra mi som nabo, regn og mørke, gamle venner, rakfisk og akevitt!

En ting til: Åtte og en halv uke uten mobiltelefon! Jeg bare nevner det...

Christmas is coming...

Onsdag dro jeg til Minnesota for feire Thanksgiving med mine amerikanske venner fra Trondheim; Alyssa, Meghan og Rolf (faktisk, han er broren til Andrew, roommate, og gift med Meghan). Og også Nate, Alyssas kjæreste. Selve Thanksgiving feiret jeg med Alyssa og Nate hos Alyssas foreldre, med onkler og søskenbarn! Masse kalkun, stuffing og en pai til hver gjest. På morgenen løp vi forresten et tradisjonelt kalkunløp, earn the bird... Fem kilometer downtown Minneapolis. Det var ny rekord i år med mer enn 10.000 joggende/gående.

Meg, Nate, Alyssa, Meghan og Rolf! Ready for the Turkey Trot!

Thanksgiving er også startskuddet for julepynting. Ikke bare ute, men også inne. Fredag kveld kjørte vi rundt i St. Paul, Minneapolis´ naboby, for å se etter plastikkhærer! Og vi fant opptil flere.

Ohlala... Min nye stil!

Vi dro også innom Ingebretsen´s, en skandinavisk butikk i Minneapolis. Der kjøpte jeg Kvikklunsj og lefse som jeg skal servere til Dukevennene mine før jeg reiser hjem. Den dyreste kvikklunsjen jeg har kjøpt, men artig butikk :D

Det er jo tross alt 20. november...

Allikevel er det vanskelig å komme i julestemning når det er t-skjorte-vær ute...

Hjemmebesøk...

I går hadde jeg tenkt å tilbringe kvelden hjemme i huset med mitt med rødvin og noen episoder av tv-serien Entourage, men så ble jeg spurt om jeg ville være med å spise pizza og drikke øl. Det hørtes jo mye trivligere så jeg sa ja til det. Etter å ha ventet 15 minutter på Martin (min colombianske kompis) dukket han endelig opp og sa at de hadde nye planer. Så jeg fikk være med ham og Nico fra Belgia (vi har to av dem, han her og min Nico som hjelper meg på laben når det trengs) og en annen gjeste-ph.d fra Peru hjem til veilederen deres fra Polen og kjæresten hennes fra Canada som er professor på instituttet vårt. De har et fantastisk kult hus og er superhyggelige. Det ble kanskje den beste kvelden min i Durham så langt.

Jeg gleder meg til å dra hjem, men jeg kommer til å savne at en helt vanlig kveld kan ende opp med mat og vin sammen med mennesker fra hele verden. Jeg skal bli mer spontan når jeg kommer hjem!

Mange meter flaks!

Sist fredag var det seriestart for collage-basketball i USA. Duke´s lag er ganske gode, så det er veldig populært å gå på kamp. Derfor ga jeg opp å skaffe billett før jeg i det hele tatt hadde prøvd, men fredag ettermiddag fikk jeg mail av Andrew som hadde vunnet fire billetter til åpningskampen. Derfor kom jeg meg altså på kamp med Duke Blue Devils! Med cheerleadere, ville studenter OG korps! Full pakke!

Dukes svar på Samfundets Strindens promenadeorkester. De kunne ihvertfall spille sterkt!

The blue devils in action! Det var mange trepoengere, men nå vet jo ikke jeg hva som er vanlig og ikke. Det er jo tross alt 10 år siden jeg måtte spille basket i gymtimen. Jeg likte det aldri... De spiller to ganger 20 minutter og kampen varte i over to timer! Mye stopping av klokka og time out, med andre ord.

Go Duke! Noe kult gjorde de, en etter en tok de en araber med påfølgende flikkflakk (her kan enhver turnekspert få lov til å arrestere meg om jeg bruker uttrykkene feil), en mer for hver cheerleader. Så den siste jenta to ti!

Det var en utrolig jevn kamp som endte med at Duke vant med ett poeng over Belmont! Litt for spennende synes Andrew, perfekt synes jeg!

Wine and cheese, please!

Min andre torsdag i Durham inviterte Dudu (han jeg deler kontor med) meg på ost og vin-kveld med en gjeng fra biologi. I går var det den tredje ost og vin-kvelden siden jeg kom og denne gangen var vi hos meg. Det er et innmari godt soialt tiltak, særlig for nykommere som meg. Men det kuleste er at det er så mange forskjellige nasjonaliteter der. Første gangen var det ikke engang en eneste amerikaner der. Andre gangen var vi åtte stykker og åtte nasjonaliteter. I går var det derimot opptil flere representanter fra samme land, med USA og Brasil på topp med tre hver. Og Portugal og Taiwan rett bak med to. Ellers pleier Canada, Spania, England og nå Norge være tilstede. I tillegg har Den dominikanske republikk og Colombia vært innom. Ganske kult syns jeg. I går måtte briten melde pass, fordi hun var travelt opptatt med media. Det står om blekksprutforskningen hennes på nrk.no i dag.

Jeg må bare legge til en ting til. Da jeg gikk fra Whole Food, min lokalbutikk, i går, var jeg så fornøyd med servicen at jeg nesten kunne ønske jeg skulle jobbe i matbutikk når jeg kommer hjem. Sånn vil jeg ha det i Norge også!

Hverdag...

Selv om det kanskje ikke virker sånn, har jeg flere hverdager enn festdager her. Jeg tenkte jeg skulle stjele Elles siste side hvor de spør kjendiser hva de gjør i løpet av en dag og skrive hva jeg gjør i løpet av en normal dag.

0700 Vekkeklokka ringer. Jeg trykker på slumreknappen. Egentlig ringer klokka 0800, fordi jeg ikke har klart å stille den til vintertid.

0710 Hannah og Andrew er ferdig på badet, så jeg står opp og går dit.

0720 Jeg lager frokost og småprater med samboerne mine. Jeg er vanligvis ikke spesielt sosial om morgenen, så får trent mye på å ikke være sur om morgenen.

0750 Hannah og Andrew er ferdig på badet igjen, så jeg går dit og pusser tenner.

0800 Jeg lager matpakke (stort sett middagsrester eller noe med hummus).

0815 Jeg kommer meg ut døra og sykler på jobb. På vei til jobb tenker jeg at det er 3 uker og 1 dag til jeg skal hjem. Smiler for meg selv.

0830 Jeg kommer på jobb som den første i en veldig lang gang. På kontoret sjekker jeg om jeg har fått mail av Espen eller Kristin eller noen andre jeg er glad i. Det har jeg, så jeg svarer, eventuelt chatter litt.

0900 Jeg innser at jeg faktisk er på jobb og begynner med dagens gjøremål. Lab, lese artikler, rydde i resultater og datasett.

1000 Folk begynner å komme på jobb. Jeg hilser på Dudu som jeg deler kontor med. Han klapper meg på skulderen.

1130 Jeg spiser lunsj ute i sola.

1200 Jeg fortsetter med dagens gjøremål. Setter i gang nye forsøk på laben.

1400 Snakker med Espen på Skype mens jeg ser på nyankomne resultater og han lager middag.

1500 Jeg spiser igjen.

1700 Forsøkene mine er ferdig. Jeg leverer prøvene til videre analyser.

1715 Jeg sykler til Wilson center på campus hvor jeg trener. Der varmer jeg opp i 25 minutter på en eller annen hva-det-nå-heter. Så løfter jeg vekter i styrkerommet.

1815 Jeg sykler til Whole Food.

1830 Jeg handler alt på handlelista mi og skravler med de ansatte i kassa. Kassamannen spør meg om legitimasjon, fordi jeg skal kjøpe vin (gjør ikke det hver dag, altså). Når han ser at jeg kommer fra et annet land spør han hva jeg gjør her og om jeg kommer til å savne USA når jeg drar. Jeg svarer nei og han sier at de kommer til å savne meg. Ikke akkurat REMA-service her i gården.

1900 Utveksler høflighetsfraser med samboerne mine.

1910 Jeg kommer hjem og hopper i dusjen. Garderobene hos mister Wilson holder ikke mål for min del. Vegg-til-vegg-teppe kunne de spart seg, særlig inn til svømmebassenget.

1925 Jeg er skrubbsulten og setter igang ett litt for ambisiøst kokkeprosjekt. Vegetarmat. Om jeg da ikke har rester fra en annen dag eller kjøpte sushi på Whole Food. Snakker mer med samboerne mine.

2030 Jeg har spist og er trøtt. Lar de nygifte være i fred og ser på tv-serier som Espen sender til meg via Dropbox eller leser bok.

2230 Pusser tenner og leser litt til.

2300 Sovner.